*Nettavisen* Økonomi.

Friske meninger

Krisepolitikken må ikke gjenta tidligere feil

Børsmegler i New York og Jonas Algers.

KRISETIDER: Verdens børser og den globale økonomien er inne i en tøff periode som følge av korona-krisen. Jonas Algers (innfelt) skriver i denne kommentaren at må vi lære av tidligere feil og utvikle en økonomisk politikk som skaper langsiktig bærekraft i norsk økonomi. Foto: Lucas jackson/pressebilde (Reuters/Manifest Tankesmie)

Koronaviruset har utløst en enorm økonomisk krise som vil kreve langsiktige økonomiske tiltak. Det er viktig at den langsiktige økonomiske krisepolitikken ikke gjentar gamle feil.

Av Jonas Algers, samfunnsøkonom, Manifest Tankesmie

Vi lever i en tid der det føles som om krisene avløser hverandre. Finanskrise, eurokrise, oljekrise, klimakrise og nå koronakrise.

I stedet for å bli utslitt må vi lære av tidligere feil og utvikle en økonomisk politikk som skaper langsiktig bærekraft i norsk økonomi.

Nettavisens Nyhetsstudio: Her får du siste nytt om korona-krisen

To faser

Den økonomiske krisehåndteringen har to faser.

Umiddelbart trengs tiltak som reduserer spredningen av viruset, forbedrer kapasiteten i helsevesenet, og beskytter arbeidsplasser og inntekter. På sikt trengs en effektiv økonomisk politikk som får i gang økonomien, sørger for en rettferdig fordeling av byrdene og gjør økonomien mindre sårbar.

Derfor trenger Norge, akkurat som SVs Torgeir Knag Fylkesnes uttrykte det i Klassekampen, et stort grønt investeringsprogram.

Lærdom å hente

Selv om Norge ikke ble rammet like hardt som andre land av finanskrisen, er det flere lærdommer å hente fra den økonomiske politikken som ble ført for å håndtere den.

Nettavisen Pluss: Finansekspert: - Det jeg angrer minst på, er at jeg har bundet renten på boliglånet

I Sverige ble svaret på krisen en blanding av forbruksledet finanspolitikk og en ekstrem pengepolitikk. Den daværende borgerlige regjeringen satset på skattekutt som skulle øke husholdningenes forbruk. Skatten på arbeidsinntekt ble kuttet og man innførte tre fradrag: ROT-fradraget for renovering og ombygging av boliger, RUT-avdraget for renhold og husholdningsarbeid i hjemme, samt en lavere restaurantmoms noen år senere.

Ujevn fordeling

Disse fradragene hadde en svært ujevn fordeling mellom ulike inntektsgrupper, og var svært dyr per jobb som ble skapt.

Myndigheten for Tillväxtanalys kom i januar med en rapport som viste at RUT- og ROT-fradragene skapte jobber. Men kostnaden for hver jobb lå på henholdsvis 1,5-2 og 6-8 millioner kroner.

Les også: Koronasmittet lege: Vær obs på dette symptomet

Restaurantmomsfradraget kostet omkring 1,8-5 millioner per jobb, ifølge det svenske Konjunkturinstitutet.

Det var altså mye dyrere for staten å gå omveien via de rike husholdningenes forbruk enn å ansette folk direkte, for eksempel i velferden.

Ineffektive stimulanstiltak

Samtidig har kutt i helse- og omsorgssektoren lagt mer press på de ansatte. Sveriges stimulanstiltak var derfor svært ineffektive, og hvis de hadde blitt gjort med ansettelser i offentlig sektor, ville de også ha fylt et behov.

På grunn av en begrenset finanspolitikk ble en stor del av byrden lagt på Sveriges Riksbank. Riksbanken måtte innføre en ekstrem pengepolitikk, med en rente som har vært negativ. Det har ført til prisbobler og en intens jakt på inntekter, med stadig mer risikable investeringer.

Les også: Politisk enighet om økonomisk krisepakke i USA

Ekstrem britisk kuttpolitikk

Storbritannias håndtering av finanskrisen var å føre en ekstrem kuttpolitikk og plassere den økonomiske byrden på arbeiderklassen og på velferdssystemene.

Man har nå skåret så hardt i helsevesenet, NHS, at det råder konstant underbemanning. På grunn av en mangel på økonomisk politikk for arbeiderklassen var Storbritannia i 2015 det eneste landet i OECD der økonomien som helhet har vokst siden 2007, men der reallønnene var lavere enn åtte år tidligere.

På grunn av kutt i velferdsordninger har inntektene til den fattigste femtedelen av befolkningen falt med fire prosent fra 2017 til 2019. Samtidig har behovet for «food banks», det vil si utdeling av mat til de aller fattigste, eksplodert.

Den økonomiske politikken i Storbritannia har rammet de som får inntektene sin via lønn - og de som er syke.

Oljeprisfall

En annen krise rammet hardere her i Norge: oljeprisfallet fra 2014 til 2016.

Da prisen på olje falt fra over 100 til omkring 30 dollar per fat fikk det alvorlige konsekvenser for store deler av norsk økonomi. Fallende investeringer gjorde at krisen spredte seg, og arbeidsløsheten gikk kraftig opp.

Les også: Konkurrentens grep fikk DNB-kundene til å rase: Nå snur storbanken

Krisen viste tydelig hvor avhengig økonomien vår er av oljeprisen, som kan endre seg helt plutselig, nå senest på grunn av en priskrig mellom Saudi-Arabia og Russland.

Selv om Norge har flere industrier med stort potensial, som flytende havvind, karbonfangst og lagring, informasjonsteknologi koplet til industriproduksjon, elektrifisert maritim industri og så videre, er det fremdeles lang vei å gå før de kan bli en vekstmotor for norsk økonomi.

Klimakrisen

Dessverre ligger ytterligere en krise foran oss: klimakrisen.

Den utvikler seg i et lavere tempo, men vil slå til hardere hvis ikke noe gjøres. Med dagens utslippsnivå har verden omkring åtte år på seg før målet om begrenset oppvarming blir umulig å nå, og vi risikerer å endre vårt klimasystem så grunnleggende at hele planeten trues.

Den langsiktige håndteringen av koronakrisen må baseres på det vi vet om, og kan lære av, disse andre krisene.

En vekst som er basert på middelklassens forbruk er dyr og urettferdig. Å legge byrden på arbeiderklassen og velferden vil ramme de som er mest sårbare. Fortsatt økonomisk spesialisering på utvinning av fossil energi vil gjøre arbeidsplasser og inntekter sårbare for prisen på olje.

Les også: Fernandes' lekkede WhatsApp-melding vekker oppsikt i England

Den langsiktige økonomiske politikken må være rettferdig, redusere avhengigheten av olje og bygge økonomisk robusthet.

Med grønne investeringer kan vi styre den økonomiske utviklingen og dermed unngå fremtidens kriser.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag