Gå til sidens hovedinnhold

Krisetall for oljestudier: – Dommedagsprofetene skremmer ungdommen

Tross millionlønn og lite konkurranse vender norsk ungdom tommelen ned til oljestudier.

I 2013 var det 420 personer som søkte på totalt 53 studieplasser på petroleumsfag ved NTNU. To dramatiske kriser i oljebransjen senere, er instituttleder Egil Tjåland fornøyd med at 26 personer har søkt på de 20 plassene universitetet kan tilby.

– Krisene de siste årene er nok en sannsynlig årsak til at det er færre som søker. Mange er bekymret for jobbsikkerheten på grunn av nedskaleringene vi har sett de siste årene, sier Tjåland om søkertallene, som er litt lavere enn i fjor.

Han tror imidlertid at de som har valgt å søke seg mot petroleumsfag, har gjort et smart valg.

– Mange av dem som gikk inn i bransjen for 30 til 40 år siden skal nå pensjonere seg. Disse må erstattes dersom vi skal fortsette å utvikle og opprettholde strukturene som Norge i dag lever av, sier Tjåland.

– Så disse studentene kan vente seg mange jobbtilbud og en fet startlønn?

– Tilbud og etterspørsel gjelder nå som før. Og jeg tror at lønnsbetingelsene kan være en fin ting å se fram til for studentene.

Snittlønnen for en sivilingeniør innen petroleumsteknologi var 81.500 kroner i måneden i 2020, altså 980.000 kroner i året. Dagens studenter har dermed gode utsikter til å opparbeide seg millionlønn og vel så det når de kommer ut i arbeid.

Studiet petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) har 20 studieplasser og fikk i år 21 søkere med studiet som førstevalg. I fjor var det 37 søkere på 20 plasser.

Les mer: Oljeprisen kollapset – men studentene flyktet ikke

Frp raser - MDG jubler

Roy Steffensen (Frp) er leder for utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og mener det offentlige ordskiftet om oljebransjen må ta sin del av skylden.

– Dommedagsprofetene skremmer ungdommen. Med all den retorikken om omstilling og at oljenæringen blir fremstilt nesten som noe umoralsk og syndig, så er det nærmest et under at noen i det hele tatt søker seg inn i Norges viktigste næring, sier Steffensen.

På spørsmål om hvem han tenker på som «dommedagsprofetene», svarer han:

– Alle som nevner sluttdato.

MDG har vedtatt at de ønsker sluttdato på norsk oljenæring innen 2035. Det samme har AUF.

Frp-politikeren sier han heier på ungdommen som tør å gå mot strømmen, og sier vi skal være stolte av oljenæringen og oljearbeiderne våre.

– Vi håper at denne trenden snur neste år, sier Steffensen.

MDG-politiker Ulrikke Torgersen mener det er andre grunner til at de unge styrer unna petroleumsstudiene.

– Utdanningene må svare på de store utfordringene vi står overfor. Arbeidsplassene innen olje og gass er ikke lenger trygge fordi verden skal bli fossilfri. Ingeniørene og fagarbeiderne våre må heller jobbe i andre viktige næringer for å få til teknologiutvikling- og omstilling. Denne omstillingen haster mer enn noen gang, og her spiller studentene en viktig rolle, sier Torgersen.

I fjor skrev Nettavisen Økonomi at Universitetet i Bergen la ned bachelorstudiet petroleums- og prosessteknologi på grunn av lave søkertall. I stedet opprettet universitetet en egen sivilingeniørutdanning som heter «Energi». Her kom det 78 søkere på 49 studieplasser i år.

Torgersen er glad for at unge nå søker seg mot retninger som kan bidra til å ta Norge ut av oljealderen. Torgersen understreker at de nåværende oljearbeiderne sitter på verdifull kunnskap som kan bidra til å utnytte Norges konkurransefortrinn i en grønn omstilling.

– Kompetente arbeidere i oljebransjen som frigjøres fra industrien gir forutsetninger for å satse på nye næringer som kan operere innenfor naturens tåleevne, sier Torgersen.

Les også: – Blir ingen helgen av å studere petroleum

Mange vil jobbe med energi og klima

Olje- og gassnæringen rekrutterer ikke kun fra de rene petroleumsstudiene, men henter talenter fra et bredt spekter innen ulike ingeniørfag, IT og økonomi i tillegg.

Her er noen utvalgte søkertall fra de bredere energistudiene ved de største studiestedene:

  • Miljøfysikk og fornybar energi ved NMBU fikk 60 søkere på 25 studieplasser.
  • Elektrifisering og digitalisering ved NTNU fikk 79 søkere på 30 studieplasser.
  • Marin teknikk ved NTNU fikk 124 søkere på 91 studieplasser.
  • Energi og miljø ved NTNU fikk 189 søkere på 131 studieplasser.
  • Ingeniørstudiet fornybar energi ved NTNU fikk 139 søkere på 76 studieplasser.
  • Fornybar energi ved UiA fikk 31 søkere på 40 studieplasser.
  • Geovitenskap (både geofysikk og geologi) ved UiB fikk 113 søkere på 75 studieplasser.
  • Petroleumslogikk og økonomi ved Høgskolen i Molde fikk 22 søkere på 30 studieplasser.
  • Energi ved UiB fikk 78 søkere på 49 studieplasser.
  • Geofysikk og klima ved UiO fikk 47 søkere på 30 studieplasser.
  • Ingeniørstudiet energi- og petroleumsteknologi fikk 66 søkere på 38 plasser.
  • Geologi ved UiT fikk 30 søkere på 40 studieplasser.
  • Energi, klima og miljø fikk 37 søkere på 25 studieplasser

Les mer: – De kommer aldri tilbake til denne bransjen

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis