Denne saken var en av de mest populære i Nettavisen i 2020. Den ble først publisert i november.
– Det er en helt forferdelig situasjon. Vi kommer til å bruke resten av vårt liv til å betale tilbake gjeld, sier Julie Erbs (32) på videolink fra Danmark.
I 2013 kjøpte det unge paret Kristian og Julie en billig gård i Nissedal i Telemark. Gården ble totalrenovert, og allerede året etterpå var de i gang med produksjon av minkpels.
– Vi er ikke typene som gjør noe halvhjertet. Vi skulle være best, sier hun.
Paret hadde god drift på minkgården. De oppgraderte gården til høyeste mulig standard. Gården ble verdsatt til 7,5 millioner kroner. Fem millioner kroner i lån måtte til for å få standarden de ønsket for å sikre god dyrevelferd og den beste pelsen.
– Vi oppnådde veldig gode resultater. Vi viste frem gården vår til både media og politikere, og fikk mange positive tilbakemeldinger. Hvis vi skulle leve av mink, skulle vi være blant de beste, forklarer hun.
I alle årene paret drev pelsgården i Telemark var det debatt i mediene om pelsproduksjon. Skulle det forbys? Trengtes det strengere regler for dyrevelferd? Var blant spørsmålene som gikk igjen.
Kommentar: Statens svik mot Bjørnar og hans kolleger er nesten ikke til å tro
Trodde de var sikret
Januar 2017 kom imidlertid fasiten – trodde paret. Stortinget gikk inn for «bærekraftig utvikling». Pelsgårdene skulle bli bedre. Høyere kompetanse, bedre dyrevelferd og strengere regler. Paret pustet lettet ut og fortsatte jobben.
– Vi var veldig godt på vei. Vi hadde en veldig god forretning. Vi hadde hus og et godt liv. Det hele gikk så bra, sier Kristian Erbs.
Paret fikk to barn – begge gutter.
På høsten 2017 reiste de ned til Danmark. Motivet var å lære mest mulig for å ta med tilbake til Norge.
– Vi var ferske i faget, og vi ville lære av de aller beste. Og det er de mest profesjonelle aktørene som driver i Danmark, sier han.
De fikk seg jobb ved en stor minkfarm i Danmark, og lærte mye. De skulle ta med den nye kompetansen hjem til Norge. Før de reiste ned hadde de solgte dyrene på gården, og leide ut gården til noen andre for å betale regningene.
Men en dag de var på jobb, kom sjokkbeskjeden som skulle endre livet deres.
Et par måneder etter de flyttet til Danmark, i januar 2018, kom nemlig beskjeden om at pelsdyrnæringen skal forbys. Det var et krav fra Venstre i forhandlingene med Høyre, Frp og KrF ved forhandlingene på Jeløya.
I den nye boken til daværende partileder i Venstre, Trine Skei Grande, skriver hun at kravet om pelsforbudet var «en test» for å se hvor langt de kunne strekke de andre borgerlige partiene.
Nettavisen tok kontakt med tidligere partileder Trine Skei Grande om hvilke råd hun har til det unge paret. Hun har ikke besvart våre gjentatte henvendelser.
– Kan ikke forstå at politikerne vil oss vondt
– Vi var rystet. Vi satt fastlåst i Danmark, sier Kristian.
– Vi reiste til Danmark i god tro. Vi hadde ingen forutsetning for at regjeringen skulle sitte i et lukket rom å snu opp ned på næringen, sier Julie.
Etterpå startet et stort politisk spill. Regjeringen bestemte seg for å kompensere pelsbøndene, men kompensasjonen ble møtt med kraftige reaksjoner fra Norsk pelsdyralslag, etter utregninger som viste at mange pelsbønder ville ende opp med gjeld.
Med Frp og Senterpartiet i spissen led regjeringen et voldsomt nederlag i Stortinget. Flertallet vedtok at pelsbøndene skulle få erstatning som om det var ekspropriasjon – altså når staten beslaglegger eiendommen din til for eksempel å bygge vei.
Mens politikerne kjekler på Stortinget, ringer Julie banken for å få avdragsfrihet på lånet.
– Lenge har jeg klart å holde dette på en armlengdes avstand. Men med stadige nye runder og utsettelser har det vært umulig å få ro til å holde det på avstand, og ha fokuset her og nå, og på våre to små barn. Men blir hele tiden påminnet denne ulykkelige situasjonen, sier hun.
Les om minkfarm-skandalen i Mattilsynet.
Snart tom for penger
I forslaget fra regjeringen om kompensasjon er det en frist på at man må ha dyr i drift i Norge per 25. januar 2018. Men det hadde ikke paret, som hadde solgt dyrene, leid ut gården og reist til Danmark for å bli flinkere i faget – med all intensjon om å komme hjem igjen.
– Alle pelsbønder i Norge har hatt det veldig vanskelig. Men de som har vært innenfor fristen har i det minste en garanti om at de får noe. Det er ikke for å neglisjere situasjonen alle våre kolleger står i. Men nå har vi vært utenfor denne ordningen i snart tre år. Det er klart det gjør noe med deg som menneske.
Etter den klare marsjordren fra Stortinget la regjeringen frem sitt siste forslag onsdag. Også der er Kristian og Julie utelatt. På grunn av den strenge fristen.
– Vi er snart tom for penger. Når vi er ferdig med dette intervjuet skal jeg ringe til banken for å be om ny avdragsfrihet på lånet, så vi i hvert fall ikke blir slått konkurs før dette blir endelig behandlet i Stortinget, sier Julie.
For ikke nok med at gården ikke er verdt noe. Den er også på festet grunn i Nissedal kommune. Det betyr at paret må sanere hele gården og overlevere den tilbake til kommunen.
– Vi har ingen verdier. Ingen gård som kan selges, sier hun.
– Hva er det siste håpet deres til politikerne?
– At Stortinget holder hva de har vedtatt om at pelsdyrbøndene holdes skadesløse og endrer grunnvilkåret for kompensasjon, sier Kristian.
Vil ikke kommentere
Nettavisen stilte følgende spørsmål til Landbruksdepartementet.
– Hva er landbruksministerens beskjed til Christian og Julie?
– Hvordan kan staten gjøre noe som setter et ungt par ut i et gjeldsmareritt?
– Hva vil dere gjøre for å rydde opp i dette?
I en e-post skriver pressevakt Heidi Riise i Landbruksdepartementet:
– Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring et forslag til lovendringer som følger opp anmodningsvedtak fra Stortinget. Departementet kan ikke kommentere spesifikt på enkeltpersoners situasjon, men det er mulig for alle å spille inn forslag til endringer i høringsrunden. Alle høringsinnspill vil bli vurdert før forslag til lovvedtak fremmes for Stortinget. Høringsfristen er 21. januar 2021.