THE HUB (Nettavisen Økonomi): - Den neste krisen vi kan få i finansmarkedene, kan henge sammen med klimaet og klimautfordringer og brå skift i overgangen til lavutslippssamfunnet. Vi må gå igjennom norsk økonomi med utgangspunkt i at vi lykkes i klimapolitikken, og da er det en svær omstilling som ligger foran oss, sier Kristin Halvorsen.

Vi treffer den tidligere finansministeren og mangeårige SV-lederen (se faktaramme) på en seminar om fremtidens bank. Bankene fikk Kristin Halvorsen god erfaring med å håndtere under sin tid som finansminister.

Høsten 2008 fikk hun slengt finanskrisen i fanget, mens hun befant seg i glovarme Death Valley i California. Men var det varmt der, skulle det snart bli varmere hjemme, noe vi skal komme tilbake til.

Nå leder Halvorsen Cicero Senter for klimaforskning. Oppgaven er å levere klimaforskning som skal bidra til å løse klimaproblemet og styrke det internasjonale klimasamarbeidet. Det grønne skiftet ligger henne derfor nært.

Les også: «Stort klimaopprør på gang – her er årsakene til det»

Store kostnader

- Istedenfor å late som vi har bedre tid eller tenke at vi kan snakke og holde ut, ser vi så mange tegn på at det skiftet kommer. Hvis det kommer brått med store fall, har det mye større kostnader for folk enn hvis vi klarer tredje og siste fase av det norske oljeeventyret, nemlig nedtrapping på en styrt måte, sier Halvorsen.

Vi prøver oss på hva den tidligere finansministeren har å si som sine etterfølgere, men hun svarer raskt at hun ikke noe har behov for å dele ut karakteristikker. Men det er ikke til å komme fra at etterfølgerne har brukt mye penger fra oljefondet, kritikere vil hevde for mye.

- Det er klart at når 17 prosent av våre inntekter over statsbudsjettet kommer fra oljefondet, er det noe man skal være veldig obs på. Vi kommer til å stå foran en stor omstilling, er kommentaren.

Les også: Full klimakrig på Facebook

Lavutslipp

Norge skal fra en fossil økonomi til en lavutslippsøkonomi og må være netto i null i 2050.

- Hvis regjeringen skal kritiseres for noe, må det være at de har ikke tatt inn over seg hvor omfattende den innstillingen må bli for norsk økonomi.

Halvorsen sier Norge har et større handlingsrom og en større mulighet til å manøvrere seg enn det de fleste andre landene har.

- Du har også store muligheter til grep som ikke nødvendigvis handler om milliarder over statsbudsjettet. Et eksempel er at oljefondet allerede i 2008 fikk et forventningsdokument på klima, det var et utrolig viktig grep på den tiden. Vi var veldig tidlig ute, og nå er klimarisiko noe som hele finansnæringen prøver å finne ut av, sier den tidligere finansministeren.

Forståelse

Men hun har ikke fått et annet syn på samspillet mellom politikk og næringsliv etter at hun forlot topp-politikken i 2013. Hun har vært opptatt av å finne den gode forståelsen mellom politikken og næringslivet for å lage fornuftige reguleringer.

Halvorsen er prøver gjennom sin nye rolle å skjønne hva slags avveininger næringslivet gjør når de tar risiko og når de investerer.

- Det er jeg kanskje tettere på nå, fordi Cicero samarbeider med finanssektoren og mange næringsdrivende. Næringslivet ønsker å vite hva som er risikoen med tanke på klimaendringer fremover, ikke bare de fysiske klimaendringene, men også politikken. Det kan ha stor betydning for hvordan reguleringene er, og det er viktig å forstå.

- Er det mulig å forene økonomisk vekst med et bærekraftig samfunn?
- Det er mulig, allerede nå ser vi at utslippene ikke øker like mye som veksten i verdensøkonomien øker, men veksten i utslipp og forbruk av naturressurser kan ikke fortsette som i dag.

Les også: Norwegian-sjef Jacob Schram - er du opptatt av klimaet - ta flyet

Ikke bærekraftig

- Det er klart at den ressursbruken som vi har per nordmenn eller per menneske i vesten, ikke er bærekraftig hvis resten av verden følger oss. Så vi må legge om, og den fremgangen vi ønsker å ha gjennom et stadig bedre liv, kan ikke måles i økt forbruk for alle.

Halvorsen understreker at dette er ikke noe som vi velger, det kommer til å komme. Det krever at man tar ansvar for at omstillingen ikke skjer med for store omkostninger for den enkeltpersoners arbeidsplasser og for lokalsamfunnet og for ulike næringer.

Men tilbake til hennes tid som finansminister. Eks-ministeren sier det er en spesiell rolle i en regjering å være finansminister. Da har du mulighet til å foreslå både innretningen på budsjettet, hva som skal prioriteres, hvordan du skal legge opp forhandlinger mellom partier osv.

- Det gir i utgangspunktet en veldig stor makt og innflytelse, og så gir det jo et veldig ansvar for helheten. De andre ministerne har det privilegiet at de kan slåss for sine ting. Men jeg synes jo det var utrolig spennende, og det var viktige reformer som vi fikk gjennomført, som barnehagesatsingen.

Knipetang

- Som dere fikk i stand gjennom et forlik med Frp?
- Det startet i opposisjon med en knipetangsmanøver, men den skulle jo gjennomføres, og milliardene skulle på budsjettet for hvert eneste år.

- Jeg mener barnehagereformen er den største kunnskaps- og velferdsreformen vi har hatt i nyere tid. Jeg er veldig fornøyd med at vi fikk den på plass, og at alle barn nå har lovfestet rett til barnehage.

Men ting tar tid i finanspolitikken, til dels lang tid. Halvorsen sier du må ha tålmodighet hvis du skal ha på plass ting, særlig hvis du skal ha noe som skal vare over år. Barnehagesatsingen er noe SV har holdt med på siden hun begynte å bli politisk aktiv på 80-tallet.

Stayerevne

- Du må ha stayerevne, og så må du ofte ha litt fantasi for å klare finne nye vinklinger. Så må du være veldig tro mot målet og ikke henge deg så mye opp i hvilke virkemidler som skal benyttes, råder eks-politikeren.

Nå bidrar den tidligere topp-politikeren fra en litt annen kant. Gjennom å være tett på klimaforskning ser hun om de klarer å koble dette på gode måter i næringslivet. Halvorsen sier det er viktig å ha tillit i alle partier hun nå jobber med og å bidra til alle partier.

- Så du gir ikke råd til partiledelsen i SV?
- Nei, jeg prøver ikke å blande rollene, og jeg gir råd til alle i politikken som vil ha noe råd om klima. Jeg min kontingent til SV med glede, men jeg er ikke aktiv.

Les også: "Kristin Halvorsen har funnet kvinnen som hjalp henne - jeg er svært takknemlig"

Dramatisk

Halvorsen gikk av som finansminister i 2009 for så å bli kunnskapsminister i Stoltenberg-regjeringen frem til 2013. Som finansminister fikk den tidligere SV-lederen med seg den dramatiske finanskrisen høsten 2008 og som varte et stykke inn i 2009.

- Du fikk finanskrisen midt i fanget, sett i ettertid, hvor krevende var den å håndtere?
- Jeg husker at min familie var på ferie i USA og på vei til tivolikapitalismens høyborg Las Vegas gjennom Death Valley. Da ringte finansråd Tore Eriksen meg og sa at de hadde ringt fra det amerikanske finansdepartementet.

- De sa vi skulle bare ta det med ro, fordi hvis noe skjedde noe med boliglånsbankene Freddie Mac og Fannie Mae, kom den amerikanske staten til å stille seg bak, svarer Halvorsen.

Varmt

Hun sier at Eriksen var på Molde-festivalen, mens hun sto i 42 varmegrader i Death Valley og tenkte at «Er dette her gode nyheter, eller er det ikke? Nei.».

- Dagen etter ringte statssekretæren i det amerikanske finansdepartementet igjen og sa at han måtte snakke med meg direkte. Det var for virkelig å legge vekt på at her stilte myndighetene seg bak. Da skjønte både Eriksen og jeg at nå hadde vi bare noen dager igjen av ferien, det var bare å komme seg tilbake.

Les også: Kristin Halvorsen ny styreleder i Kronprinsparets fond

Den tidligere finansministeren sier hun var veldig imponert over hvor hvordan finansråd Eriksen og hele departementet raskt organiserte seg.

Det ble opprettet arbeidsgrupper på tvers av avdelingene for til enhver tid å være oppdatert på den økonomiske utviklingen globalt og i enkelte land som USA og Kina. Det gjaldt å finne rette virkemidler for å sikre norsk økonomi og arbeidsplasser.

Ingen fasit

- Det som var saken, var at norske banker var solide, men likviditeten var en stor utfordring. Jeg mener vi gjorde det beste vi kunne i den situasjonen vi var i, og jeg er veldig fornøyd og lettet over at finanskrisen gikk så godt og at vi håndterte det sånn som vi gjorde.

- Vi tok de rette grepene til de rette tidspunktene Mange jobbet mye og sov lite, og det var heller ikke noen fasit. Vi måtte lage vår egen fasit, og det synes jeg vi klarte, sier Halvorsen.