*Nettavisen* Økonomi.

Kritikken hagler mot Oslo-byrådets boligpakke: - Kan gi prisboom

 

IKKE BEKYMRET: Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) er optimistisk til boligbyggingen fremover. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) avviser at boligprisene vil bli presset opp av deres boligoffensiv. Høyre mener byrådet svikter totalt i godkjenning av nye boliger.

22.08.19 06:49

Det rødgrønne byrådet i Oslo lanserte i mai en rekke tiltak som skulle gjøre det lettere å komme inn på boligmarkedet i Oslo. Medieoppslag tydet på at Oslo kommune kan være villig til å kjøpe opp mot 20 prosent av de nye boligene i Oslo og dermed bli en stor aktør i boligmarkedet.

Flere kritikere har hevdet at dette kan presse opp boligprisene.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) avviser nå overfor Nettavisen Økonomi at dette er aktuelt.

- Dette er ikke avklart. Nå skal vi først gjennomføre noen piloter for å finne ut hva som virker, før vi skalerer opp. Da skal vi også ta stilling til hvor mye vi skal bygge selv og hvor mye vi eventuelt skal kjøpe, sier Johansen.

Avviser ikke

Fraksjonsleder Pia Farstad Von Hall (H) i byutviklingskomiteen er ikke helt fornøyd med svaret fra byrådslederen.

- Raymond Johansen avviser fortsatt ikke at de vil kjøpe 20 prosent av alle nye boliger. Byrådets forslag til ny boligpolitikk vil være prisdrivende. Kommunen er en stor aktør som påvirker prisene, og da påvirkes prisene for alle som skal kjøpe bolig, kommenterer hun.

Von Hall sier at Høyre står fast på selveierdemokratiet og støtter ikke kommunal subsidiering av boliger i det ordinære markedet. For Høyre er det viktig å føre en boligpolitikk for alle. Von Hall og opposisjonspartiet vil heller legge til rette for boligprosjekter med alternative boformer rettet mot førstegangskjøpere.

- Boligprosjekter med mindre boenheter, kombinert med gode fellesrom, er et godt alternativ. I tillegg er leie til eie-ordninger, slik noen utbyggere har foreslått, et godt alternativ. Da vil vi kunne nå førstegangskjøpere uten egenkapital, hevder hun.

Ikke mulighet til

En mulighet for å sikre en rimeligere inngangsbillett, er at boligbyggerne må sette av en andel rimelige boliger til under markedspris, eksempelvis på Filipstad. Men det er ikke aktuelt.

- Nei, det har vi heller ikke mulighet til. Det er regulert gjennom plan- og bygningsloven. Men det kan være aktuelt å samarbeide med utbyggere om å tilby rimelige boliger, sier Johansen.

Les også: Sabler ned byrådets boligforslag

Byrådslederen og byrådet ønsker en prisreduksjon gjennom å holde bygge- og vedlikeholdskostnadene nede.

- Det er flere måter å holde kostnadene nede på. Kommunen trenger ikke de samme profittmarginene som eier av kommersielle selskaper krever. I tillegg kan kommunen bruke enkle og billigere løsninger, men som allikevel er gode nok. Det er mulig å la folk bidra med egeninnsats i byggeprosessen. Til sammen kan dette gi lavere kostnader, sier byrådslederen.

Høye tomtekostnader

Von Hall og Høyre er skeptisk også her og mener Oslo kommune må betale det samme som andre kjøpere av eiendom: markedspris.

- Vi vet at tomtekostnadene utgjør en stor andel av de totale kostnadene til en ny bolig, og det er i praksis lite profitt igjen hos en gjennomsnittlig boligutvikler når du tar med tomtekjøp. I tillegg finnes det lover og regler som alle må forholde seg til når det bygges boliger, sier fraksjonslederen.

Von Hall mener reglene fører til høye byggekostnader for å sikre blant annet universell tilpasning. Dette er noe kommunen ikke kan velge vekk eller redusere kostnadene på. De som skal flytte inn i boligen, har heller ikke lov til å gjøre arbeider på bad og kjøkken.

Les også: Oslo er like råtten som Trondheim

Trenger ikke kommunen

- Da står vi igjen med maling og enklere innredningsarbeider. Men for å få til dette, trenger vi ikke kommunen, det kan private gjøre bedre. Kommunen må i tillegg bygge opp et byråkrati for å administrere en ordning med boligbygging. Det koster mye penger. Noen skal betale den regningen, og det blir skattebetalerne, advarer Von Hall.

Høyre tror private utbyggere er bedre på å løse oppgaven med boligbygging.

- Men politikere kan bli tydeligere på hvilke mål vi har med boligbyggingen i Oslo, slik at vi får realisert flere boliger til unge førstegangskjøpere, medgir Von hall.

Klikk på bildet for å forstørre.  

IKKE IMPONERT: Fraksjonsleder Pia Farstad von Hall (H) i byutviklingskomiteen i Oslo mener byrådet svikter totalt i regulering av nye boliger. Foto: Høyre

Langt frem

Oslo kommune opererer med en boligreserve på drøyt 24.000 enheter. Hele 10.000 av denne reserven er i Gjersrud Stenrsud-området, helt sørøst i Oslo. Men dette store tomteområdet kan ifølge utbyggere tidligst påbegynnes om 10-15 år.

- Gjersrud/Stensrud ligger lenger fram i tid og vil ikke påvirke verken boligtilbud eller priser de nærmeste årene. Samtidig er det en boligreserve på om lag 14.000 boliger som er raskere realiserbar. Nå fremmer vi også Filipstad, med mange tusen boliger i tillegg. Den har ligget i skuffen i over ti år, sier Johansen om hva som kan bygges ut.

Det kan også bygges ut 2000-2500 enheter i Bjørvika-området. Men knapt en leilighet her selges for under 100.000 kroner kvadratmeteren.

- Hvor relevant er disse boligene for de som sliter med å komme inn på markedet?

- Det er ofte slik at folk som kjøper nye leiligheter, flytter fra en annen bolig i Oslo. Det betyr at en annen og billigere bolig kommer på markedet når noen flytter inn i Bjørvika.

Les også: 1000 nye boliger - Høyre beskylder byrådet for løftebrudd

Mer variert

- I tillegg er det områder som Ensjø, Løren og Nydalen, hvor de fleste nye boligene har kommet de siste årene. Og her er befolkningssammensetningen mye mer variert, parerer Johansen.

Men 2300 enheter av det som kan bygges ut, er rundt Furuset senterområde, nordøst i Groruddalen. Dette er til Oslo å være et område med lave bruktboligpriser, som gjør at gapet til nybyggprisene kan bli for stort. I tillegg er det begrenset hvor mange nye boliger som kan selges i året.

- På Furuset skjer det mye, sier en optimistisk byrådsleder.

- Her er blant annet OBOS, Selvaag og JM Norge med på å utvikle området. Kravene til utbyggerne ligger i områdereguleringen, som er vedtatt av bystyret, så dette er gryteklare områder. Nå er det opp til utbyggerne å sende fram sine reguleringsplaner, fortsetter han.

Viktig uansett

Rundt 2000 enheter av tomtereserven i Oslo består av studentboliger.

- Hva betyr disse studentboligene for det ordinære boligmarkedet?

- Studentboliger er viktig uansett. I Oslo er det mange studenter som leier leiligheter og bor i kollektiv. Jo flere studentleiligheter som bygges, jo flere utleieleiligheter vil bli frigjort til det ordinære boligmarkedet, fremhever Johansen.

Men boligreserven i Oslo består også av mange godkjente enheter fra mer enn ti år tilbake, som boligbyggerne ennå ikke har bygget ut. Så da blir spørsmålet om hvor realistisk det er at boligbyggerne vil satse nå.

- Det er jo en realitet at dette i all hovedsak er styrt av utbyggerne selv. De planlegger prosjekter og sender fram reguleringsplaner for de områdene de mener de kan tjene penger på. Sånn har det vært siden dereguleringen av boligmarkedet på 80-tallet, sier Johansen, og fortsetter:

Enklere

- Det er dette vi som kommune nå ønsker å gjøre noe med. Derfor lanserer vi en boligpolitikk som skal gjøre det enklere for flere å komme seg inn på boligmarkedet.

Men aktører i eiendomsbransjen har vært bekymret for at den lave godkjenningen av nye boliger i Oslo kan gi et nytt prishopp i hovedstaden om et par år. Det tar flere år fra et prosjekt godkjennes til boligkjøper kan flytte inn.

Johansen uttalte til VG i august 2016 at det trengs minst 5000 nye boliger hvert år i Oslo.

- Hvordan rimer det med 810 nye regulerte boliger i 2018 og drøyt 1000 i første halvår?

- Tallene på hvor mange boliger som blir bygd, svinger fra år til år. I 2017 var det et rekordhøyt antall byggesaker. Det ble godkjent 6480 boligenheter og gitt igangsettingstillatelse til 6493 boligenheter.

- Dette var dobbelt så høyt antall som gjennomsnittet de siste ti foregående årene. Behovet for boliger er fremdeles stort, og vi skal holde oppe takten både på regulering og igangsettingstillatelser, lover Johansen.

Les også: Kraftig prisbyks for treroms på Torshov

Ubegrunnede bekymringer

- Så du deler ikke kritikernes bekymringer?

- Nei. De siste årene har jeg sett eiendomsmeglere som er bekymret for at prisen på boliger i Oslo går opp, for å se at de andre måneden etter er bekymret for at prisen går ned. Faktum er at vi har regulert mer enn dobbelt så mye i vår periode, som det Høyre-byrådet gjorde i forrige periode, svarer Johansen.

Han peker på at Plan- og bygningsetaten i Oslo har fått flere ressurser, og det nåværende byrådet lager flere områdeplaner. Det mener Johansen gir større forutsigbarhet og raskere detaljregulering, selv om det går tregt noen steder.

- I Nygaardskvartalet på Storo fikk Veidekke vedtatt regulering av tomten 2,5 år etter at de kjøpte den. Så er det sikkert eksempler på at ting kunne gått raskere andre steder, sier Oslos byrådsleder.

Svikter totalt

Von Hall er opptatt av regulerte boliger som leder til en byggesak og bygging av en bolig. I fjor ble det altså godkjent 810 nye boliger i Oslo, det laveste antallet på ti år.

- At tidligere reguleringer førte til høy igangsetting i 2017, er bra, men at antall reguleringssaker faller dramatisk, er et problem. Det vil igjen føre til et dramatisk fall igangsetting av nye boliger de neste årene, med risiko for prisvekst. Her svikter byrådet totalt, tordner Høyres fraksjonsleder.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.