Russlands krigshandlinger i Ukraina fortsetter samtidig som våronna står for tur i det som blir kalt Europas kornkammer. Avlingene i det krigsherjede landet går usikre tider i møtet. Bøndene har ingen tid å miste.

– Det haster å få gjødsel ut på jordene i Ukraina, sier Trine Hvoslef-Eide, professor i plantevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås, til Nettavisen.

Jordene som ble sådd i høst har allerede begynt å vokse. Nå trenger vinteravlingene gjødsel for å få utnyttet vekstsesongen.

– Hvor mye tid har ukrainske bønder på seg for å redde vinteravlingene?

– Det er ikke mange ukene bøndene har på seg, avhengig av hvor i landet man har vår, forklarer planteforskeren.

Hvoslef-Eide mener at gjødslingen er det mest kritiske for vinteravlingene akkurat nå. Men for fremtidige avlinger må også jorda bearbeides og det må sås frø.

– Såingen må skje så tidlig som mulig, og det er viktig at det er nok fukt i jorda etter for eksempel snøsmelting. Legger man ned frø for sent vil ikke kornet spire, forklarer hun.

Les også: Ukraina-krigen dobler prisene: – Vi får ikke tilbud en gang

Ukraina og Russland er viktige bidragsytere

Russland, Ukraina og Hvite-Russland bidrar med rundt 30 prosent av verdens kornproduksjon. De er dermed viktige bidragsytere i den globale matproduksjonen.

I Norge er hvete det viktigste kornslaget. Ifølge tall fra Landbruksdirektoratet utgjorde hvete 82 prosent av det totale matkornforbruket i fjor.

Mye av hveteproduksjonen fra norske bønder går til dyrefor. Årsaken er at hveten ikke holder god nok kvalitet til for eksempel brødbaking. Ifølge Landbruksdirektoratet importert vi rundt 40 prosent hvete, i hovedsak fra Tyskland, Polen og Sverige.

Krigen påvirker også råvareeksporten fra Russland, Ukraina og Hviterussland. Landene er blant de viktigste eksportørene av mineraler til gjødsel, som fosfor, kalium og nitrogen.

– Disse gjødselstoffene trengs i store mengder for å dyrke mat, sier planteforskeren, og forklarer at mineralene er selve byggesteinene for å få en hver plante til å vokse.

Det er også bakgrunnen for at Yara, verdens største gjødselprodusent uttrykker stor bekymring. Som følge av krigen er det vanskelig å få shippet ut varer fra havner i Ukraina som skal være minelagt. Vestens sanksjoner mot Russland har ført til at blant annet europeiske havner avviser russisk last. Samtidig har både olje, gass- og strømprisene gått til vers, som er innsatsfaktorene for å få produsert kunstgjødsel.

– Hvis krigen blir langvarig vil det påvirke hele verdens matproduksjon, sier Hvoslef-Eide.

Les også: Dagligvarekjemper kan bli tvunget til å endre oppskriften på kjente matvarer

Kan ende opp med umodne frø

Ukraina står for 80 prosent av verdens solsikkefrøproduksjon. De populære frøene blir foredlet til solsikkeolje. Orkla, som er en av Norges viktigste matprodusenter byttet for flere år siden ut palmeolje med solsikkeolje i for eksempel Nugatti og den tradisjonelle Mariekjeksen. Poppet popcorn fra Maarud og Kims potetgull er stekt i solsikkeolje.

For solsikkeavlingene i Ukraina er det ikke bare mangel på næringsrik gjødsel som kan skape problemer. Hvoslef-Eide sier at for at det skal bli avling, må disse frøene sås tidlig nok, det vil si nå og fremover.

– Det vil ikke bli lett å få en avling hvis frøene som sås legges for sent i jorda. Frøene kan bli til vakre blomster, men man får ikke modne frø, til det kan sesongen bli for kort, konstaterer hun, og understreker:

– Det er katastrofalt for den enkelte bonde, som er avhengig av å få sådd til riktig tid. Hvis det nå går en hel sesong uten avlinger, er det som å miste jobben et helt år. Det er krise for verdens matvareproduksjon og den enkelte bonde, sier hun.

Tidligere denne uken annonsert Ukrainas landbruksminister Roman Leshenko at han trekker seg på grunn av helseproblemer. Han varslet da at de totale avlingene i det krigsherjede landet vil bli halvert.

På spørsmål om det finnes noen mirakelkur som kan redde Ukrainas avlinger, svarer planteeksperten at det dessverre ikke finnes noen enkel løsning på problemet.

Professoren mener situasjonen er alvorlig, men understreker på lik linje med andre eksperter at vi vil ha nok mat i Norge. Likevel:

– Det kommer til å bli mer sult i verden i år, og med det risikerer vi destabilisering andre steder enn Europa, slår hun fast.