*Nettavisen* Økonomi.

Kronekrasj: Sjeføkonom advarer norske lønnstakere

IKKE BRA: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets advarer mot skadevirkningene av den svake kronen, kombinert med coronaviruset.

IKKE BRA: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets advarer mot skadevirkningene av den svake kronen, kombinert med coronaviruset. Foto: Thomas Winje Øijord (NTB scanpix)

Den svake kronen kan være enda dårligere nytt for din økonomi enn det du tror.

11.03.20 00:10

Tirsdag åpnet NHO-forbundet Norsk Industri og det mektige Fellesforbundet og lønnsoppgjøret med en felles pressekonferanse.

Foreløpige signaler tyder på at Fellesforbundet blåser av virkningene av coronaviruset, mens Norsk Industri mener det må påvirke lønnsoppgjøret. Det gjør også sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

- Som følge av virkningene av coronaviruset får vi et mer moderat lønnsoppgjør. Kombinert med en høyere prisvekst kan reallønnsveksten bli betydelig svakere enn det vi trodde årets inngang, advarer Haugland.

Reallønnsvekst er den veksten i lønnen du sitter igjen med korrigert for prisstigningen. Skulle lønnen din stige i år med 3 prosent og prisene øker med 2,5 prosent, blir reallønnsveksten 0,5 prosent.

Les også: "Kronen kollapser etter oljeras - nye sjokknoteringer"

Olsen advarte

For noen uker siden lå denne veksten an til å bli i hvert fall 1 prosent, men den svake kronen gjør at importprisene stiger mer.

- Vi blir ikke rikere av at kronen svekkes, sa sentralbanksjef Øystein Olsen i forbindelse med hans årstale for 2020. Da advarte han mot å bruke for mye oljepenger som følge av den svake kronen. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets er helt enig i det.

Det positive ved en svak krone er at norsk næringsliv styrker seg i den internasjonale konkurransen. Norske varer blir relativt billigere i forhold til utenlandske varer. Men:

- Jeg vil forsterke det som Olsen sa i sin årstale. Vi blir fattigere som nasjon og mister kjøpekraft hvis kronen svekker seg, sier Haugland.

- Kronesvekkelsen er ikke en nyhet som i seg selv gir grunn til å øke oljepengebruken, Importprisene øker, og prisstigningen blir høyere enn det vi hadde tenkt oss ved årets inngang. En vesentlig svekkelse av kronen løfter utsiktene for inflasjonen og trekker inn kjøpekraft for forbrukerne.

Rentenedgang

Konsekvensene av coronaviruset og den svake kronen blir for deg som lønnstaker blant annet:

  • dyrere utenlandsferier
  • høyere prisstigning her hjemme
  • lavere lønnsvekst
  • mindre å rutte med enn det du trodde


Men du kan trolig håpe på en rentenedgang. DNB Markets skrev i en liten oppdatering mandag at de tror Norges Bank på rentemøtet 19. mars senker styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 prosent.

- Norge Bank må håndtere to negative sjokk på en gang, coronaviruset og det kraftige oljeprisfallet. Sentralbanken har tidligere vist en veldig høy vilje til å reagere ved oljeprisfall, sier Haugland.

Les også: "Økonomien i full storm - har et klart råd til alle boligeiere"

Over målet

Norges Bank har som mål for sin penge- og rentepolitikk at prisstigningen over tid ikke skal overstige 2 prosent hvis vi holder avgiftsendringer og energiprisene utenom. En høyere prisstigning enn det kan føre til renteøkninger fra Norges Bank.

I januar steg den såkalte kjerneinflasjonen med hele 2,9 prosent. Da lå rentekuttet an til å ryke. DNB venter at prisstigningen fra februar 2019 til februar 2020 økte med 2,1 prosent.

- Med en så svak krone er det en fare for at prisene stiger godt over 2 prosent i år?
- Ja, den svake kronen er en faktor som isolert bidrar til dempe renteforventningene. Men vi tror ikke den svake kronen er tilstrekkelig ved denne korsveien til å hindre en rentenedgang i neste uke, svarer Haugland.

Les også: "Havari på Oslo Børs - handelen oppe igjen i USA"

Mindre handlingsrom

Det kraftige fallet i oljeprisen kan føre til at regjeringen får betydelig mindre handlingsrom gjennom finanspolitikken, altså de offentlige inntektene og utgiftene.

Haugland understreker at budsjettpolitikken ikke skal svinge i takt med oljeprisen. Et vedvarende fall i aksjemarkedene kan imidlertid skape problemer.

Den såkalte handlingsregelen tilsier at regjeringen kan bruke inntil 3 prosent av avkastningen over statsbudsjettet. I fjor høst anslo regjeringen at bruken av oljepenger i år ville tilsvare 2,6 prosent av fondet, 244 milliarder kroner.

Motsyklisk

- Men handlingsregelen er motsyklisk, regjeringen står ikke hardt på en viss prosentsats, sier Haugland.

Det betyr at regjeringen bruker mer oljepenger i vanskelige økonomiske tider for å støtte økonomien, mindre i gode tider. Det skal ikke gis for mye gass i oppgangstider. Ulike regjeringer har gjennomgående ligget godt under taket på 3 prosent.

- Men verdien av oljefondet er blitt ekstremt høyt. Faren er at regjeringen i gode tider ikke klarer å stramme inn nok. Det blir spennende å se på om finanspolitikken har tiltak fremover som er treffsikre for å hjelpe problemene her og nå eller om det kommer tiltak som langvarig driver opp offentlige kostnader, sier DNBs sjeføkonom.

- Det vi ønsker nå er treffsikre, midlertidige tiltak, og jeg blir ikke overraskende om det kommer tiltak før det reviderte statsbudsjettet legges frem 12. mai, fortsetter hun. Finansminister Jan Tore Sanner (H) og statsministeren vurderer nå økonomiske krisetiltak for å avhjelpe følgene av koronaviruset.

Les også: "Overdrevet økonomisk coronapanikk når både Equinor og DNB stuper på børsen"

Kroneoppgang

Oljefondet har klart seg overraskende bra gjennom den seneste tidens kraftige børsfall. Verdien av fondet mandag falt for første gang på mange uker under 10.000 milliarder kroner etter at børsene åpnet i USA. Og ikke la deg lure, den svake kronen har hovedæren for at fondet holder seg så godt oppe i verdi.

Dersom kronekursen svekker seg med eksempelvis 20 prosent, tilsvarer det en verdiøkning av oljefondet på rundt 2000 milliarder kroner. Siden mai 2015 har kronen svekket seg med nesten 30 prosent mot nøkkelvalutaene euro og dollar.

- Oljefondet er i sin helhet plassert i utlandet. Når kronekursen svekker seg, øker verdien av fondet i internasjonal valuta. Men gjennom kronesvekkelsen får vi dårligere internasjonal kjøpekraft, gjentar Haugland.

Stort bidrag

Etter handlingsregelen skal politikerne se bort fra svingninger i oljefondet som skyldes kronesvingninger- Det er imidlertid betydelige deler av verdioppgangen til oljefondet som skyldes kronekursen.

- I fjor førte til kronesvekkelsen til en stigning i verdiene med nesten 1400 milliarder kroner. Det er ganske solide bidrag kronen har gitt til verdiene de seneste fem årene, påpeker sjeføkonomen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag