Kronen noteres torsdag ved 12-tiden til 9,78 mot euro. Vi må tilbake til juli 2019 for å finne en sterkere krone mot denne nøkkelvalutaen (se grafen under).
For 1 dollar må man i det profesjonelle valutamarkedet ut med 8,42 kroner, men her var kronen sterkere tidligere i år. Kronen er sterkere enn det Norges Bank har lagt til grunn.
Norges Bank har signalisert fire renteøkninger det nærmeste året. Det tror Andreassen er altfor mye. En sterk krone betyr isolert sett at behovet for renteøkninger faller. Blir kronen for sterk, vil det gå ut over norske eksportbedrifter, som da vil miste konkurransekraft.
- Ja jeg tror valutamarkedet tvinger frem en stans i renteøkningene, sier sjeføkonom Andreassen til Nettavisen. Sjeføkonomen er kjent som en motstander av de bebudede renteøkningene til Norges Bank.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets er noe mer usikker enn sin kollega på om dagens kronenivåer betyr noe for rentesettingen fremover. På spørsmålet om den sterke kronen kan påvirke Norges Bank, svarer han.
Les også: Toppøkonom spår kraftig krone-hopp
Høye oljepriser
- Ja, men samtidig er den sterkere av en grunn: høyere olje- og gasspriser. Det er et positivt sjokk for norsk økonomi.
- Basert på tidligere erfaringer nuller disse effektene hverandre ut. Men jeg er ikke helt sikker på hvordan Norges Bank forholder seg til høyere oljepriser akkurat nå. Det er ikke sikkert de mener det bidrar mye til høyere oljeinvesteringer på kort sikt, ettersom mye er framskyndet allerede grunnet oljeskattepakken.
Olsen sier vi kommer ikke unna at høye olje- og gasspriser er positivt for Norge og norsk økonomi.
- Men vi tror ikke rentebanen ville blitt justert mye ned gitt dagens kronekurs, sier sjeføkonomen.
Les også: Kronen styrker seg etter rentesmell
Hver sin retning
Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov sier teknisk sett trekker den sterke kronen i retningen av lavere renter. Men han mener det samtidig blir en veldig isolert betraktning.
- Kronekursen er jo styrket på bakgrunn av økte energipriser og dermed en ny forbedring i bytteforholdet overfor utlandet. Det forholdet trekker rentebanen opp igjen, sier han. Bytteforholdet er forholdet mellom eksportprisene og importprisene.
- Det er altså to motgående effekter hva gjelder rentebanen. Vår foreløpige konklusjon er da at disse forholdene i sum ikke påvirker renteutsiktene nevneverdig, sier Hov.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets peker på at kronen er nesten 4 prosent sterkere enn det Norges Bank har lagt til grunn. Men han understreker som Kjetil Olsen at mye av kronestyrkingen kan forklares av oppgangen i oljeprisen, og enda mer i gassprisene.
Les også: Har fått nok av banken - kan spare 15.000 kroner i året
Reagerer ikke
- Når kronen endres av «fundamentale» årsaker, pleier ikke Norges Bank å reagere på samme måte som når kronen faller eller stiger av «seg selv», sier Andreassen.
Han mener vert imot at oppgangen i olje- og gassprisene fører til at den såkalte rentebanen bør bli jekket opp, blant annet som følge av høyere oljeinvesteringer. Det vil motvirke en nedgang i rentebanen som følge av en sterkere krone.
- Eller enda enklere, blir oljeprisen 100 dollar per fat og kronen stiger mye, tilsier ikke det lavere rente i Norge. Det tilsier høyere rente, sier sjeføkonomen.
Les også: Beskylder storbanker for rentebløff: - Det er helt feil!
5 prosent sterkere
Eurolandene er Norges klart viktigste handelspartnere og står for rundt 70 prosent av Norges eksportinntekter. Hvis vi ser på den importveide kroneindeksen, som omfatter Norges 44 viktigste handelspartnere, lå denne 13. oktober på indeksnivå 106,2.
Det betyr at den importveide indeksen er drøyt 6 prosent svakere enn det som er normalt. Men siden slutten av august har kronen mot denne indeksen styrket seg med rundt 5 prosentpoeng. Det har altså vært en klar kronestyrking de seneste ukene.