De seneste dagene har kronestyrkingen mot euro vært fra nærmere 10,20 til 9,84 (se grafen under). Så sterk har ikke kronen vært siden begynnelsen av november i fjor.

– Dette handler i det all vesentligste om olje- og gassprisene. Det tegner seg et bilde av at Norge igjen skiller seg ut i positiv forstand.

– Den svenske kronen svekker seg, og det samme gjør euro. Forventningene til renteøkninger i eurosonen faller , sier valutastrateg Magne Østnor i DNB Markets til Nettavisen.

Lavere renter og renteforventninger er isolert sett dårlig nytt for en valuta. Det blir ikke lenger like attraktivt å plassere penger i valutaen.

Men den akutte situasjonen i gassmarkedet er bra for norsk økonomi og kronen. Vi får en veldig inntektsvekst som er med på å styrke kronen, fordi økte valutainntekter må veksles om til kroner.

Les også: Russland slår tilbake mot Vesten: – Alt står i fare for å bli nullet

Spekulantenes favoritt

– Så lenge etterspørselen etter gass vil vedvare, er kronen satt på spissen en av de opplagte og forventede vinnerne. Enkelte spekulanter bruker kronen til å sikre seg i valutamarkedet, og det er en spekulativ sikring, sier Østnor.

Børsfallet internasjonalt har tiltatt, og det er normalt sett ikke bra for kronen. Men Østnor sier kroneverdien av utenlandsinvesteringene holder seg omtrent på samme nivå. Da trenger ikke forvalterne å investorene å gjøre noe med porteføljene sine, som å veksle inn kroner.

Dollar er derimot en tilfluktshavn i usikre tider. Dollaren har derfor styrket seg mot euro, slik at 1 euro nå koster under 1,10 dollar mot 1,14 dollar for kort tid siden.

Les også: Fortsetter normal drift i Russland: Får kraftige reaksjoner i sosiale medier

Har ikke reserver

Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB sier at den russiske sentralbankens valutareserver i dollar ikke er tilgjengelig. Da øker etterspørselen etter dollar, og de amerikanske rentene stiger.

– Men vi er i en spesiell situasjon nå. Kronen gjør det normalt veldig svakt når risikoen i markedene stiger. Men når energiprisene stiger så kraftig som de gjør, er det råvarevalutaene de som har utviklet seg sterkest.

– Skulle krigen i Ukrainia opptrappes ytterligere, kan vi få en betydelig større korreksjon. Krigen får større negative konsekvenser for Europa enn for USA, og den den europeiske sentralbanken vil gå mer varsomt frem med rentehevinger, sier Dalstø.

Nøkkelrente i været

Samtidig med kronestyrkingen, har den viktige 3-måneders pengemarkedsrenten de seneste i dagen gått i værer. Signalrenten er nå oppe på 1,27 prosent (se graf under). Denne renten er svært viktig for de flytende boliglånsrentene, lån som varierer i takt med markedsrentene.

Vi må tilbake til mars 2020 for å finne et tilsvarende høyt nivå. Forskjellen mellom 3-månedersrenten og styringsrenten i Norges Bank (0,50 prosent) er nå klart høyere enn den pleier å være.

Det indikerer at markedet tror på renteøkninger fremover, og den første på 0,25 prosentpoeng kommer høyst sannsynlig 24. mars. Renteoppgangen her hjemme skyldes ifølge Østnor primært en oppgang i de tilsvarende amerikanske korte rentene, altså lån med kort løpetid.

Les også: Dette er Putins «ukjente» døtre

Import fra dollaren

– Vi har importert en høyere risikopremie fra dollar, prisen på dollar i pengemarkedet øker. Det skyldes til dels at tilgangen på russiske dollarinnskudd er blitt dårligere, dels at en del banker, kanskje særlig de europeiske, får en lavere inntjening.

– Deres virksomhet i Russland rammes, og en del banker har verdipapirer i russiske banker. Det er økt sannsynlighet for at de må ta tap her og derfor betaler litt høyere renter i pengemarkedet, sier strategen.

Østnor sier at det også er dårligere likviditet i det norske pengemarkedet fremover. Det er med på å presse rentene oppover.

Les også: Pengesekken som gir Putin mareritt: – Det er dramatisk

Mange økninger på gang

DNB Markets spår fire renteøkninger i år og to neste halvår, slik at styringsrenten kan være kommet opp på 2 prosent innen sommeren 2023.

SEB tror også på fire økninger i år, men nøyer seg med en renteøkning fra Norges Bank neste år. Styringsrenten stopper i så fall på 1,75 prosent

– Ja, vi har 1,75 prosent som rentetopp.1,75-2 prosent er nok et normalt nivå, og med de høye strømprisene vi har, vil effekten av renteøkninger slå enda sterkere ut for husholdningene.

– Ettersom de har mer gjeld, trengs det færre renteøkninger til å dempe trykket i norsk økonom og dermed også prisveksten, sier Dalstø,

Heftig lønnsoppgjør

Men hun medgir at det norske arbeidsmarkedet er veldig stramt. Det ligger an til heftig lønnsoppgjør i år, ettersom det er så å si ingen ledige ressurser i norsk økonomi.

– Det legger press opp på inflasjonen, men da er vi over på spørsmålet om hva som er en normal rente: Hvor mye trenger vi å høyne renten med for få ned inflasjonen? spør strategen.

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO tror styringsrenten kan stige til hele 2,50 prosent i 2024. Det er høyest blant de store prognosemakerne, og Dørums hovedbegrunnelse er det stramme arbeidsmarkedet.

Får Dørum rett, vil en typisk boliglånsrente da ligge på 4 prosent. I dag er gjennomsnittsrenten ifølge Statistisk sentralbyrå på litt over 2 prosent.