Arbeidsgiverorganisasjonen kom med sin forrige konjunkturrapport i desember. Da var de høye strømprisene den største bekymringen. De høye strømprisene bekymrer fortsatt i den ferske rapporten.
Men norsk økonomi går overraskende godt når vi ser på flere nøkkeltall, som vekst og arbeidsmarkedet. På spørsmål om hva som er hovedbudskapet denne gangen, svarer sjeføkonom Øystein Dørum i NHO:
– Det er to ting, som henger sammen. Det ene er at vi fortsetter å bli overrasket over hvor godt det går både og ute og hjemme i lys av de betydelige sjokkene vi er eksponert mot.
Dørum trekker frem krigen i Ukraina, de høye energiprisene, den sterkeste prisveksten siden slutten av 80-tallet og kraftige rentehopp.
Enorm økning i nordmenns forbrukslån
Ingen hard landing
– Hver for seg er disse faktorene nok til å skape en hard landing, og i hvert fall samlet. Men det er ennå ingen hard landing i norsk økonomi. Vi er over normal marsjfart når jeg ser på tallene ut fjoråret. Arbeidsledigheten ligger stabilt på lave nivåer
– Det går bra til tross for sjokkene, men stemningen hos medlemsbedriftene er fortsatt at at de er lunkne til nåsituasjonen og negative til fremtidsutsiktene. Kontrastene er store, sier NHOs sjeføkonom.
NHO spør ikke bedriftene om hvorfor de svarer som de gjør. Men Dørum har en sterk mistanke om at hovedgrunnen er kostnadssmellen bedriftene har fått. Det gjelder først og fremst energiprisene, men også på andre områder.
– Mye av regningen er sendt videre til forbrukerne, men noe treffer også bedriftene via lavere inntjening, sier Dørum.
Storbank har bestemt seg: Kommer med dyster rentemelding
Klart svakere krone
Men kronekursen er også viktig for pris- og kostnadsveksten. Renten, eller mangel på renter, virker på kronen. Kronen er fem-seks prosent svakere enn for ett år siden. når vi sammenlikner den mot valutaene Norges viktigste handelspartnere er
1 euro koster nå 11,14 kroner, det svakeste nivået siden november 2020 (se grafen under). Det er bra for konkurransekraften til norske bedrifter, norske varer blitt relativt billigere. Baksiden av medaljen er dyrere importvarer og dyrere utenlandsferier.
Kritikere av Norges Bank poengterer at prisveksten vi får utenfra får ikke rentene her hjemme gjort noe med.
– Kronen kan svekke seg hvis de internasjonale rentene rekkes opp, mens vi lar være. Vi tror at styringsrenten her hjemme øker til 3,75 prosent, men det kan altså gå dårligere for bedriftene og husholdningene enn det vi legger til grunn.
– Hvis andre forhold er like, hjelper en svak krone på konkurranseevnen. Men vi er veldig tydelige på at kronen er en illojal alliert. Vi kan ikke basere oss på at kronen gjør jobben og sikrer oss. Kronekursen, og dermed konkurranseevnen, kan svinge over natten, minner Dørum om.
Svakeste krone på to år: – Alt blir dyrere
Han sier at energiprisene er blitt holdt nede av det varme vinterværet i Europa. Men høy kostnadsvekst, i første rekke på energi, har for NHOs medlemsbedrifter vært den klart viktigste faktoren som hindrer vekst og investeringer.
Boligmarkedet fikk i fjor en liten nedtur, men Dørum sier den på langt nær er så stor som isolert de høyere rentene skulle tilsi.
– Vårt dilemma er om vi skal se i bakspeilet eller i bedriftenes frontrute. Jo bedre det går i økonomien, desto mer må sentralbankene stramme til for å få ned trykket og temperaturen i jakten på å nå inflasjonsmålet der fremme, sier Dørum.
Etterslep
– Hva skal Norges Bank gjøre, har de i realiteten noe valg enn å sette opp rentene mer?
– De høyere rentene virker med etterslep. Det store dilemmaet for sentralbanker er at de er nødt til å være fremoverskuende, mens de i praksis er tilbakeskuende som alle andre.
Ikke skjedd på 16 år: Nordmenn tømmer sparekontoen
Dørum sier det er «helt åpenbart ulike oppfatninger» om behovet for enda høyere renter. Norges Bank kan bomme i sine prognoser, det samme kan NHO.
– Når vi kommer lenger inn i 2023, er det fullt mulig at både bedriftenes og husholdningenes etterspørsel blir mye svakere enn det vi nå legger til grunn, sier han.
NHO tror veksten i fastlandsøkonomien i år blir på 1,3 prosent, det samme anslaget har de for privat forbruk. Boligprisene ventes i gjennomsnitt å falle med 6,7 prosent fra 2022 til 2023. Noen rentenedgang tror ikke NHO på før i 2025.
Nå kommer de gode nyhetene om strømprisen
Tærer på reservene
Og så er det usikkerhet om hvor mye nordmenn sparer. Husholdningene trekker nå på den ekstra sparingen i 2020 og 201 på for å demme opp for dårligere kjøpekraft: Prisene stiger mer enn lønningene. Kjøpekraften gikk klart ned i 2022 og kan gå ned også i år.
Under pandemien sparte husholdningene langt over 200 milliarder kroner ekstra som følge av nedstenging og fravær av utenlandsreiser. Nå må de tære på reservene.
– Men i løpet av neste år innebærer våre anslag at husholdningene har brukt opp denne mersparingen. Den var også skjevfordelt, og det kan tenkes at husholdningene møter veggen tidligere og dermed gir en svakere forbruksutvikling enn vi har lagt til grunn.
Men arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. NHO meldte i høst om til dels prekær mangel på arbeidskraft i visse bransjer, som presset opp lønningene.
SISTE: Spår lønnsfest i Norge
Flere vil redusere bemanningen
– Jeg vil ikke si noe om direkte om lønnspresset nå foran vårens oppgjør, men arbeidsmarkedet er nok litt mindre stramt enn det var før jul. Det er færre blant våre medlemsbedrifter som melder at mangel på arbeidskraft står i veien for ekspansjon utover i året. Flere av våre medlemsbedrifter sier de vil redusere bemanningen enn antallet som vil øke den.
NHO spår nå at den registrerte arbeidsledigheten vil øke drøyt med 0,5 prosentpoeng til 2,4 prosent. Det er fortsatt en lav ledighet.