Gå til sidens hovedinnhold

Kronesvekkelsen: Ekspertene klør seg i hodet

Ekspertene klør seg i hodet over den svake norske kronen. Nordea Markets og DNB Markets peker på hver sin hovedforklaring.

Kronen er historisk svak mot nøkkelvalutaer som dollar og euro, med nivåer på henholdsvis 8,70-8,75 og 9,75-9,80. Mot dollar må vi på årsbasis tilbake til 2001 for å finne tilsvarende vekslingskurser. Kronen har med unntak av finanskrisen i 2009, ikke vært så svak mot euroen siden fellesvalutaen ble innført i 1999 (se graf).

Nordea Markets opplyste på sin markedsoppdatering i forrige uke at kronen er 10 prosent svakere enn det modellene deres tilsier at den skulle være. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets pekte østover på hovedforklaringen og ikke på oljeprisen.

Var sterkere

- Svenskene har skylden for den svake kronekursen. Norske kroner var sterkere da oljeprisen falt i 2014 og 2015, sa Olsen på en markedspresentasjon. Det er historisk en klar sammenheng mellom oljeprisen og den norske kronen, men tilsynelatende ikke nå.

Les også

Nå forsvinner varmen over hele landet


Kronen har styrket seg noe mot svenske kroner siden 2016, etter en vedvarende svekkelse fra 2009 til 2016. Vårt naboland i øst har negative renter, og rentehevingene er satt «på hold». Svensk industri sliter i Asia. Det gjør den svenske kronen lite attraktiv.

Valuta-analytiker Magne Østnor i DNB Markets er ikke like ivrig som Nordea Markets i å gi den svake svenske kronen skylden for den svake norske kronen.

Felles faktor

- Det er en felles faktor her som vi mener er en viktig årsak, og det er den geopolitiske situasjonen. Det er en iboende usikkerhet rundt særlig den pågående handelskrigen, og den norske kronen er en risikosensitiv valuta, på samme måte som svenskekronen er det, sier Østnor til Nettavisen Økonomi.

- Dessuten har pengepolitikken i Sverige bidratt til den svake svenske kronen, tilføyer han. Oljeprisen er kommet opp, som isolert sett skulle tilsi en sterkere krone. Men:

- Det er usikkerhet om nivået på oljeprisen holder seg, gitt fremveksten av skiferolje og det grønne skiftet. Det gjør noe med utfallsrommet for oljeprisen, det vi kaller halerisikoen: De norske oljereservene er ikke nødvendigvis verdt like mye fremover som man trodde, sier Østnor.

Les også

Regjeringen kutter erstatning til mobbeofre og barnevernsbarn


Tospann

- Men må vår krone være svak fordi det er en svak svensk krone?
- Nei, det må ikke være sånn. Vi har en ganske sterk krone mot den svenske kronen, med en kurs på lavt 90-tall. Men fra dag til dag handles de to valutaene litt i tospann, og for utlendingene er både den norske og den svenske økonomien små åpne norske økonomier, påpeker valuta-analytikeren.

Situasjonen i norsk økonomi tilsier likevel en noe sterkere krone. DNB spår at vi må ut med noe over 91 norske kroner for 100 svenske kroner i november 2019. Mot euro er prognosen at kronen vil styrke seg til 9,50, og at vi må ut med 8,33 kroner for en dollar om et halvt års tid. Med andre ord blir det litt billigere å feriere i utlandet.

- Men det er nok andre ting som spiller mer inn på feriebudsjettet enn akkurat noen prosent på valutaen. Og baksiden av medaljen av en svak krone er at importbedriftene får det litt vanskeligere. En svak krone gjør at importprisvekten blir høy, sier Østnor.

For et land med en liten åpen økonomi som Norge, spiller prisstigningen på importvarer en stor rolle for vår inflasjon. Importprisene, enten som ferdigvarer eller i form av halvfabrikata, utgjør anslagsvis 30-40 prosent av den norske konsumprisindeksen.

Les også

Kjendisregissør selger strandeiendom til 24 millioner


Ingen begrensning

Nordea Markets spår at kronen vil styrke seg mot euro til 9,20 i slutten av 2020. Det utgjør i så fall en kronestyrking på drøyt 5 prosent fra dagens nivåer. Meglerhuset mener valutamarkedet tilsynelatende bryr seg lite om den norske renteutviklingen.

Vår sentralbanksjef Øystein Olsen er den eneste sentralbanksjefen i den vestlige verden som for tiden setter opp styringsrenten. Det har ikke vært noen begrensning, men det kan komme fire renteøkninger til, ifølge Nordea Markets.

- Driver vår sentralbanksjef et farlig spill?
- Nei jeg synes ikke det. Norges Bank går gradvis frem og tar hensyn til den usikkerheten som er, både om virkningen av høyere renter og om situasjonen internasjonalt. Så de ser situasjonen an, men så lenge det går bra i norsk økonom, sier Kjetil Olsen til Nettavisen Økonomi.

Ingen grunn

- Så lenge verden ikke bryter sammen så lenge kronen holder seg svak, så er det egentlig ingen grunn til at Norges Bank ikke skal sette opp renten, fortsetter han.

Men med de bebudede renteøkningene fra Norges Bank, begynner det å bli en stor renteforskjell mot Europa. Det kan gjøre kronen attraktiv, for attraktiv.

-Hvor stor rentedifferanse tåler vi egentlig før kronen rammes?
- Til forskjell fra tidligere, hvor vi har hatt like høy forskjell i rente mot Europa, er vi nå ikke blant de landene i verden som har den høyeste renten. Det er mange land som har høyere rente enn oss.

- Vi kan gå over dammen til USA, som har langt høyere rente enn oss. Det bidrar til å gjøre kronen mindre attraktiv enn når vi bare ser på renteforskjellen, sier sjeføkonomen.

Les også

Eiere av Huawei-telefoner mister Google-oppdateringer


Ikke interessant

- Både USA, New Zealand, Canada og Australia har høyere renter enn Norge, og det er få investorer som bruker Norge som et høyrenteland til å plassere i norske kroner.

- Må vi redefinere oppfatningen av hva som er en svak krone?
- Jeg tror nok vi ikke kan regne med at kronekursen ikke kan bli like sterk som den var for syv-åtte år siden. Det har skjedd et skift. Men dette er ekstremt vanskelige ting å forholde seg til.

- Som et signal til norske turister i Europa, hvor sterk kan kronen bli mot euro?
- Vi kan fint se 8-tallet, men jeg tror det skal mye til for at vi ser 7-tallet. Våre prognoser tilsier bare en moderat styrking, så det blir ingen dramatikk, svarer Olsen.

Kommentarer til denne saken