TØNSBERG: (Nettavisen): På Dagligvareleverandørenes høstmøte i Tønsberg tok direktør Tor Erik Engebretsen i Dagligvaretilsynet bladet fra munnen. Han ba rett og slett dagligvareaktørene om å ta seg sammen.

– Skjerp dere! Gå gjennom resultatene på hvordan dere kan bli bedre, sier Engebretsen til Nettavisen.

Bakgrunnen for uttalelsen er resultatene fra Dagligvaretilsynets undersøkelse om forhandlingsklimaet mellom matleverandørene og dagligvarekjedene.

Anklager om fryktkultur i bransjen

– Fryktkultur er et veldig sterkt begrep, men det betyr ikke at det ikke er ubehageligheter eller at det foregår uredeligheter i bransjen, sier direktør i Dagligvaretilsynet, Tor Erik Engebretsen, til Nettavisen.

Han påpeker at han har en sterk definisjon av fryktkultur. Dermed vil han ikke gå så langt som å kalle det en fryktkultur, men mener likevel at bransjen har mye å rydde opp i.

– Hadde man gjort undersøkelsen for 15 år siden, hadde det vært verre enn denne undersøkelsen viser, sier han.

Det er første gang i norsk dagligvarehistorie at forholdet mellom matleverandørene og dagligvarebutikkene undersøkes. Undersøkelsen er et resultat av at matleverandørene gjennom årrekker hevder seg utsatt for trakassering, utpressing og urent spill fra matvarekjedene.

Hver høst må matleverandører som for eksempel Tine, Nortura eller Stabburet forhandle pris med dagligvaregiganter som Norgesgruppen (Kiwi, Meny, Spar, Joker), Coop (Extra, Coop Mega, Matkroken) og Rema. Dette kalles på folkemunne høstjakta,

I forhandlingene mellom leverandørene og dagligvarekjedene, handler alt om pris. Leverandørene ønsker så høy pris som mulig for matvarene som skal selges i matbutikken, mens dagligvarebutikkene gjør sitt for å handle flest mulig varer til lavest pris.

Forhandlingene i den såkalte høstjakta har vært gjenstand for en rekke påstander om at leverandørene lar seg presse på pris i frykt for å ikke få varene sine inn i butikkene.

Forhandles om milliardkontrakter

I undersøkelsen om hvordan det faktisk står til med lovverket rundt god handelsskikk i bransjen har 241 matleverandører og 67 matvarekjeder svart på undersøkelsen.

De foreløpige resultatene fra undersøkelsen, som ble lagt fram torsdag, viser at mye av ukulturen i bransjen er uforandret, mener Engebretsen.

– Når man ser på resultatene fra undersøkelsen forstår man at noen er engstelige, sier han.

Og det er ikke småpenger det forhandles om når matleverandørene og dagligvarekjedene setter seg ned ved forhandlingsbordet. For mange kan det dreie seg om kontrakter verdt mange milliarder.

Dagligvaretilsynet mener derfor det er oppsiktsvekkende at drøye halvparten av leverandørene som forhandler med Rema 1000 og Coop sier at ikke alle opplysninger er lagt fram når kontrakter signeres.

– Hva sier det om forhandlingsklimaet i bransjen?

– Det sier at det er skepsis på begge sider av forhandlingsbordet. Jeg tror det henger igjen fra den tidligere fryktkulturen i bransjen, selv om det ikke er mange av de aktørene igjen i bransjen lenger. Men mye av måten man forhandler på kan henge igjen, sier. Engebretsen.

Til tross for at milliarder kan stå på spill mellom aktørene, viser den ferske undersøkelsen utstrakt brukt av muntlige avtaler.

– Jeg er veldig overrasket over at det er så utbredt, men vi vet foreløpig ikke helt hva som er bakgrunnen for det. I den foreløpige rapporten påpekes det også at ytelser lovet leverandørene ikke alltid overholdes, sier han.

Det kan for eksempel være at en matleverandør er lovet en kampanje i forhandlingene som ikke overholdes av butikkjedene.

– Dagligvarebutikkene lover for mye som gjør at relasjonene blir dårligere, sier Dagligvaretilsynet.

Les også

Matpriser i en krisetid

Reitan Retail: – Vi må det alvorlig

Rema 1000 er blant dagligvarekjedene som kommer dårligst ut hos matleverandørene. Kårstein Eidem Løvaas, myndighetskontakt i Reitan Retail sier Rema 1000 tar kritikken på alvor.

– Hvis et tilsyn sier at man skal skjerpe seg, må man ta det alvorlig, sier han til Nettavisen.

– Hvordan vil dere kommentere påstander om fryktkultur?

Vi kan langt på vei legge ordet fryktkultur bort, det var nok mer før. De foreløpige resultatene fra undersøkelsen viser at bransjen beveger seg i riktig retning, sier Eidem Løvaas og påpeker at de verdsetter at dagligvareaktørene kan ha en åpen dialog med Dagligvaretilsynet.

Reitan Retail vil så langt ikke kommentere resultatene som handler om at ikke alle opplysninger legges på bordet i forhandlingen, og utbredt bruk av muntlige avtaler i kontrakter som kan være verdt milliarder. Men mener at rapporten kan være starten på et bedre samarbeidsklima i bransjen.

– Kan bidra til en sunnere konkurranse

Mette Hanekamhaug er kommunikasjonssjef i Dagligvareleverandørenes forening (DLF). DLF er en interesseorganisasjon for uavhengige merkevareleverandører i dagligvare- og serveringsmarkedet.

– Undersøkelsen er et viktig underlag i arbeidet om en sunnere konkurranse i dagligvaremarkedet. Det blir interessant å følge utviklingen over tid, nå som den skal gjennomføres årlig, sier hun og legger til:

– Spørsmålene tar opp utfordringer i dagligvaremarkedet. Engebretsen uttaler at bransjen har et stort forbedringspotensial på flere områder. Vi er glade for at tilsynsdirektøren er så tydelig i sin oppfordring til dagligvareaktørene, sier hun til Nettavisen.