Tidligere denne måneden var kunstneren Michelle-Marie Letelier på besøk i bygden Matre, omtrent en time i bil nord for Bergen. Turen var den siste av totalt fire besøk hos Havforskningsinstituttet, hvor Letelier i over to år har forsøkt å knytte bånd til oppdrettslaks.

På sitt siste besøk i Matre fortalte kunstneren til Avisa Nordhordland at hun har hatt jevnlige Skype-samtaler med fiskene. I prosjektet «The Bonding» har hun tatt i bruk både dans, sang og samtale som virkemidler for å opprette kontakt med laksen.

I fisketanken til Havforskningsinstituttet har Letelier blant annet badet naken i det åtte grader kalde vannet for å komme så tett på fisken som mulig.

The Bonding har gitt meg muligheten til å forstå empirisk forskning fra et annet ståsted, og har bidratt til at sensoriske og emosjonelle elementer har gjennomsyret undersøkelsene. En tilknytning med et dyr som tilhører havet og elvene, og som det nå drives oppdrett på, er en påminnelse på vår egen opprinnelse som en biokonstruert og selvbevisst art, skriver Letelier i en e-post til Nettavisen.

Les mer: Nær 1 av 3 kroner i statlig krise-pott ble stående urørt: – Helt hinsides

Mottok 400.000 kroner fra Kunst i offentlige rom

Kunstneren forteller at hun siden 2017 har jobbet tverrfaglig sammen med norske fiskere, forskere ved UiB, filosofer fra UiO, samt lokale kunstnere. Målet har vært å forstå lakseoppdrett, tradisjonell fiskekultur- og forvaltning, dagens teknologi, samt etiske og politiske spørsmål i Norge.

Prosjektet har blitt støttet med 400.000 kroner fra Kunst i offentlige rom (KORO).

Are Søberg, også kjent som Sløseriombudsmannen, har delt et innlegg med hans drøye 91.000 følgere der han stiller spørsmål ved pengebruken. På spørsmål om hvorfor han reagerer, svarer han:

– Det var en perfekt blanding av alle mulige rare ingredienser: Skattepenger brukt på videosamtaler med laks og sensuell berøring under nakenbading. Det er en veldig morsom greie, sier Sløseriombudsmannen.

Søberg påpeker at KOROs fremste oppgave er å forvalte og formidle kunst i offentlige bygg og på offentlige arenaer. Han stiller spørsmål ved hvordan Leteliers kommunikasjon med oppdrettslaks passer inn i denne sammenhengen.

– Dette lakseprosjektet virker ganske utilgjengelig for folk flest. Og hvorfor skal en chilensk dame bosatt i Berlin få støtte fra Norge? Hvorfor kan ikke Tyskland ordne opp i dette selv?

– Hvordan vil du beskrive prosjektet?

– Jeg må ta forbehold om at det er noe mer her som inngår i et helhetlig prosjekt. Men ut fra det som er servert i lokalavisen, vil jeg si at det er tull.

Søberg mener det finnes lite verdi for norsk publikum at kunstneren Letelier har sunget og danset for norsk oppdrettslaks via Skype. Derfor reagerer han også på størrelsen på summen Letelier har blitt tildelt av norske myndigheter.

– Summen er tilsvarende det tre nordmenn betaler i skatt i løpet av et år. Jeg føler ingen glede i det hele tatt med tanken på å jobbe i tre år for å finansiere dette prosjektet, sier Søberg.

Les også: Viser regimekritikk via kunst: - På denne måten kan vi oppnå press mot kinesiske myndigheter

Koro svarer: – Intelligent og velartikulert kunstprosjekt

Leteliers prosjekt The Bonding blir filmet med 16mm-film som en del av en multimedia-installasjon, og har allerede vært en del av utstillinger i Tyskland og i Spania som et pågående arbeid. Nå som prosjektet snart er ferdigstilt, står utstillinger i Chile, Norge og Tyskland for tur i 2022. '

KORO-direktør Sigurd Sverdrup Sandmo skriver i en e-post til Nettavisen at lakseindustrien har vokst frem som en av Norges største næringer. Industrien har en rekke politiske, kulturelle, biologiske og moralske aspekter, som nordmenn både i og utenfor næringen interesserer seg for.

– Michelle-Marie Letelier har et intelligent og velartikulert kunstprosjekt som både forskere i laksenæringen, kunstinstitusjoner og KORO har villet bidra til å realisere, skriver Sandmo.

Direktøren skriver at KORO i liten grad ser på søkerens nasjonalitet når spørsmålet om pengestøtte skal vurderes. Derimot er det viktig at prosjektet enten realiseres i Norge, er i samarbeid med norske aktører eller knytter seg opp til det norske samfunnet på en annen måte. Letelier gjør alt dette, understreker Sandmo.

– Hva har prosjektet med utsmykning av det offentlige rom å gjøre?

– Kunst i offentlige rom favner fysiske verk utendørs og innendørs, utstillinger, performance og ulike former for kunstnerisk utforskning. Leteliers prosjekt favner bredt i denne sammenheng. Som mange andre kunstprosjekter som startet opp i 2019/2020, har det møtt utfordringer under pandemien, som KORO har blitt fortløpende orientert om. Vi ser frem til at det blir sluttført.

– Ikke min jobb å rettferdiggjøre verdien

Letelier skriver på e-post til Nettavisen at arbeidet med The Bonding har gitt opphav til en rekke spørsmål. Prosjektet har ledet henne til konklusjonen at laksen er et subjekt og har derfor - etter Aristoteles' lære - dets egne følelser, holdninger og overbevisninger.

– Slik den er genetisk manipulert gjennom oppdrett i dag, er laksen i dag definert som biomasse, skriver Letelier og spør:

– Har oppdrettede dyr de samme rettighetene til å leve på lik linje med andre ikke-menneskelige dyr? Er oppdrettslaks et ekko av vår egen, i økende grad tekno-kontrollerte, art?

Hun avslår å kommentere på summen som KORO har betalt for prosjektet.

– Det er ikke min jobb å rettferdiggjøre verdien av avtalen min med KORO, svarer Letelier.

Les også: Reagerer på «rasistisk» maleri: – Bør fjernes

En større sammenheng

Are Søberg er kritisk til KOROs støtte til Letelier, og hans innlegg om kunstprosjektet er Sløseriombudsmannens mest «omsatte» målt i reaksjoner, kommentarer og delinger noensinne.

Sandmo skriver i e-posten at Sløseriombudsmannen kan synes det er rart at en kunster har svømt med oppdrettslaks, men at prosjektet er mye mer enn dette.

– Mange kunstprosjekter har enkeltelementer som kan tas ut av kontekst og karikeres. En del av Leteliers prosjekt har vært å stille spørsmål ved om det i det hele tatt er mulig å tenke seg enkeltindivider i den svimlende store biomassen som oppdrettslaks er blitt, og om det er mulig å ha en relasjon eller finne tilbake til en enkelt fisk, skriver Sandmo.

Les også: Sløseriombudsmannen nominert til plass i utvalget som deler ut penger til scenekunst