Brekke tok 17. august 2015 over som ny Telenor-sjef etter Jon Fredrik Baksaas. Men kursutviklingen for Telenor har vært heller miserabel under Brekkes lederperiode.
Telenor-aksjen er siden denne augustdagen ned 23 prosent (per 19. april - se grafen under). I samme periode har hovedindeksen ved Oslo Børs steget med hele 131 prosent.
Sagt med andre ord, hadde staten solgt sine Telenor-aksjer og investert pengene bredt i aksjemarkedet, hadde aksjeposten vokst til 296 milliarder kroner. Statens eierandel i Telenor er i dag imidlertid verdt 98 milliarder kroner. Da har man riktignok ikke regnet med Telenors utbytteutbetalinger på nærmere 40 milliarder kroner.
– Vi må ta med utbytte i Telenor. Justert for det som er utbetalt av utbytte, er kursen opp med 12 prosent, men det er jo fortsatt beskjedent, sier investeringsdirektør Robert Næss i Nordea til Nettavisen.
Les også: Telenor tilbyr sluttpakker- tillitsvalgt er bekymret
Desidert dårligst
Utbytte eller ei, i den tiden Brekke har ledet Telenor, har utviklingen vært desidert dårligst blant de store børsnoterte selskapene der staten har betydelige strategiske eierandeler. Startdatoen er selvfølgelig litt tilfeldig for målingen.
Næss har satt opp kursutviklingen og avkastningen inklusive utbytte siden august 2015 for fem tungvektere på Oslo Børs. Dette er strategiske selskaper for staten (eierandelen i parentes), der statlig kontroll skal beholdes:
- Norsk Hydro (34,3 prosent): 213/279 prosent
- Equinor (67 prosent): 158/243 prosent
- DNB (34 prosent): 54/103 prosent
- Yara (36,2 prosent): 31/77 prosent
- Telenor (54 prosent): -23/+12 prosent
Norsk Hydro og Equinor har altså vært fantastiske investeringer for staten (Nærings- og handelsdepartementet) i disse 6,5 årene med en samlet avkastning langt over 200 prosent. Telenor er den eneste av de fem store der aksjekursen har falt.
Les også: Telenor får blod på hendene når de gir brukerdata til militærdiktaturet i Myanmar
Uvanlig gode
– De brede aksjemarkedene har vært uvanlig gode med en årlig avkastning på over 11 prosent i året siden august 2015.
– Siden både USA og Norge har steget like mye i den perioden, skyldes det at stort sett alle selskapene har gått bra. I det siste året har råvareprisene også steget, og det har vært godt for Hydro og Equinor, sier Næss om utviklingen.
Utbyttene redder så vidt en totalavkastning i pluss for Telenor, som lenge knivet mot DNB om å være det nest mest verdifulle selskapet på Oslo Børs etter Equinor. I dag er forskjellen 118 milliarder kroner i favør av DNB, 300 milliarder mot 182 milliarder.
Informasjonssjef David Fidjeland i Telenor Group Communications sier til Nettavisen at de ikke kan kommentere noe om kursutviklingen til Telenor.
Svakt
Næss frikjenner Sigve Brekke som den den store syndebukken for hvorfor Telenor-kursen har gått så dårlig.
– Telekomselskapene har gjort det svakt i denne perioden. En indeks over europeiske telekomselskap er ned 14 prosent i denne perioden, inkludert utbytte, sier han.
– Dersom vi regner om den totale avkastningen til norske kroner, er nedgangen ni prosent. Telia, som er den største i Norden målt etter markedsverdi, er i samme periode opp med 8 prosent, mens de globale telekomaksjene er noe bedre med en oppgang på 22 prosent.
Investeringsdirektøren mener alt i alt er avkastningen til Telenor helt grei sammenlignet med tilsvarende selskap selv om den er svak når vi sammenligner med Oslo Børs.
Dyr 5G
– Men hvorfor har det gått så dårlig for telekomselskapene?
– Den enkle forklaringen er 5G. Det har vært dyrt for telefonselskapene å bygge ut 5G-nettet, og så får de ikke betalt for det. Det er høy konkurranse innenfor data og telefoni, og i tillegg har det vært lite innovasjon. Dermed oppfattes alle aktørene som like, og da blir det priskonkurranse, svarer Næss.
Telenor har mye virksomhet i de fremvoksende markedene, men Næss sier markedene også dert er blitt modne.
– I tillegg var de uheldig med den politiske situasjonen i Myanmar. Men hvis du ser på lang sikt, har Asia-satsingen til Telenor vært en stor suksess.
– Selv etter at de er ute av Myanmar, utgjør Asia drøye halvparten av driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA, red.anm.). Men de seneste etableringene i India og Myanmar har ikke vært en suksess.
Les også: Telenor-salget i Myanmar er godkjent: - Sikkerhetssituasjonen er ekstrem og blir stadig verre
25 prosent bedre
Aksjeanalytiker Frank Maaø i DNB Markets er kanskje den analytikeren som følger Telenor tettest.
Maaø sier til Nettavisen at målt mot den europeiske telekomserviceindeksen til Bloomberg, har Telenor-aksjen faktisk gått 25 prosent bedre siden den dagen Brekke ble utnevnt.
Da er kursutviklingen målt i euro for å holde kronebevegelsene utenfor, men bildet er faktisk det samme i kroner. Tallene tar hensyn til hva som er utbetalt av utbytte i perioden.
– De seneste fire årene har Telenor gått helt på linje med sektoren målt i Europa. Det var overraskelsen rundt den raske overleveringen på kostnadsprogrammet i 2017 som førte til løftet mot sektoren, sier Maaø. Telenor satte i 2017 i gang en ny runde med effektiviseringer.
Les også: Tre av fem synes boten for mobilbruk er grei
For mange konkurrenter
– Men hvorfor har telekomsektoren vært så svak i denne perioden?
– Det skyldes strukturelle årsaker. Bransjestrukturen i Europa er ugunstig med for mange konkurrenter, som igjen gir lav avkastning på kapital og manglende investeringer.
– Selskapenes regnskapsbalanser har vært ugunstig med for mye gjeld, og arbeidsmarkedsstrukturene i Europa er stivere i Norden. Det gjør at nedbemanninger og moderniseringer er vanskeligere å gjennomføre. Alt dette har gitt press på inntjening og utbytter i telebransjen i Europa, svarer Maaø.
Han mener likevel at Telenor er vesentlig bedre stilt i Norden. Men Telenor har måttet slite med et tøft press i fra de thailandske myndighetene på reguleringer. Økonomien i Pakistan har vært svak.
Pandemi og kupp
– Kombinert med pandemi-sjokk i Asia, kupp i Myanmar og en sterk kronekurs, har det ført til svekket inntjening fra Asia, sier DNB-analytikeren.
Dermed har Telenor-kursen skilt lag fra de andre nordiske tele-aksjene det siste par årene, som stort sett har gått klart bedre.
– Men vi tror det er gode muligheter for at snur i løpet av det nærmeste året, og at Telenor jobber for å komme seg ut av Asia, sier Maaø.
– Hvordan vurderer du Asia-satsingen til Telenor?
– Om man skal evaluere Telenors Asia-satsing, må man gå 20-25 år tilbake i tid. Den tidlige satsingen var svært vellykket, og operasjonelt er det få teleoperatører som har gjort det bedre i Asia, svarer Maaø.
Han sier Telenor gikk inn i Asia da de fleste andre gikk ut. Dette var en vesentlig bidragsyter til at Telenor slo børsen og knuste Telia, ettersom begge selskapene gikk på børs i 2000. Telenoir investerte i Asia etter 2004, og Maaø mener disse investeringene har ødelagt for aksjen.
– Fundamentalt feil
– I ettertid står det klart at det er landrisikoen som har vært utslagsgivende, i tillegg til at regnestykkene til Telenor i India var fundamentalt feil. Pakistan krevde for store investeringer i forhold til den svake makroøkonomien i landet, og Myanmar lå lenge bra an men ble offer for et kupp.
– Vi tror Telenor i dag har erkjent dette og i realiteten søker veier ut av Asia, men ønsker å gjøre dette på en mest mulig verdiskapende måte, sier Maaø. Han tror Telenor-kursen kan stige til 166 kroner om tolv måneder, i så fall en kursoppgang på 28 prosent.
Telenor-analytiker Kristoffer Carleskär i Handelsbanken er opptatt av at telekomsektoren i Europa er den som har gjort det dårligst av sektorene siden 2015. Telenors totale avkastning er på linje med Telias i perioden, og de nordiske telekomaksjene har gjort det bedre enn sine europeiske konkurrenter.
Den totale aksjeavkastningen siden august 2015, inklusive utbytte og tilbakekjøp av aksjer, er altså på 12 prosent. Det er på linje med avkastningen i Telia.
Klart bedre
– Men Tele2 og Elisa (finsk markedsleder, red.anm.), har på sin side gitt 157 prosent og 136 prosent i avkastning i perioden, klart bedre enn Telenor og Tellia.
Carleskär sier at de seneste fem til syv årene har investorene foretrukket telekomaksjer som likner på en obligasjon. Det vil si at de gir en stabil eller svakt stigende kontantstrøm fra en sikker måte å drive forretninger på.
Handelsbank-analytikeren trekker frem Tele2 i Sverige og de baltiske landene og Elisa i Finland og Estland som gode eksempler her.
– På grunn av nærværet i Asia, har ikke Telenor status som en sikker havn, som er gjenspeilet i aksjekursen. Telia har også slitt med å være denne sikre havnen, sier Carleskär.