*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Kutt ned på antallet statsråder og spar landet for millioner i byråkrati og rot

Bilde av regjeringen i statsråd

HVEM SKAL UT: Statsminister Erna Solberg har en gyllen mulighet til å krympe regjeringen og spare skattebetalerne for millionbeløp. Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret (Manipulert (Nettavisen))

Om få dager går syv statsråder ut og de fleste bør ikke erstattes.

Etter seks og et halvt år med Fremskrittspartiet i regjeringen har nordmenn aldri betalt mer i skatt og vi har aldri hatt en større offentlig sektor.

Det er nok bare eldre lesere som forbinder dagens Fremskrittsparti med forløperen Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep - for øvrig stiftet på Saga Kino i april 1973, en kino Frp nå er med på å legge ned.

Perioden fra 2013 har da også vært preget av sterk økning av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Det begynte riktignok bra de første årene med blåblå regjering, men skatteinnbetalingene begynte å ese ut igjen i 2017 og har fortsatt oppover.

Klikk på bildet for å forstørre. Grafikk som vier at skatteinnbetalingene nå er godt over 900 milliarder kroner i året.

SKATT: Aldri har nordmenn betalt mer skatt enn i 2019.

Og skattemilliardene har fått bein å gå på.

Da statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen overtok høsten 2013, var offentlige utgifter på 55,4 prosent av fastlands-Norges brutto nasjonalprodukt. Siden har pilene pekt jevnt oppover, og i tredje kvartal i fjor «spiste» offentlig forvaltning 59,1 prosent av alt som ble produsert i fastlands-Norge.

I samme periode har også avgiftene gått i været. Året de borgerlige overtok var samlede avgifter på 335 milliarder kroner. I fjor passerte de 420 milliarder, og økningen har vært jevn og trutt.

Les også: Knut Arild Hareide avbryter reisen - kobles til ny regjering

Klikk på bildet for å forstørre. Bilde av Siv Jensen og tall for offentlige utgifter fra 2014 til 2019 .

UTGIFTSVEKST: Fra 2014 til 2019 har offentlige utgifter økt med 400 milliarder kroner i året. Foto: Kennet Hætta/Finansdepartementet (Montasje (Nettavisen))

Nå har statsminister Erna Solberg en gyllen sjanse til å gjøre noe med byråkrati og rot. Riktignok er det ikke snakk om så mange titalls millioner kroner, men det er penger spart på toppen og det er god symbolikk.

a) Kutt antallet statsråder med minst fire nå som syv Frp-statsråder går ut

b) Se kritisk på departementene og kutt noen av dem.

Les også: Venstre mest fram i ny måling: - Føler vi har fått støtte i å hente hjem gutten

I en ny utgave av boken «Forvaltning og politikk» skriver landets fremste forvaltningsforskere om hvordan statsrådsposter oppstår ved regjeringsendringer.

- Mange av reorganiseringene skjedde i tilknytning til regjeringsskifter, skriver de, og legger til: - De endringene som ble gjennomført i denne perioden tyder likevel ikke på at det var noen overordnede prinsippielle vurderinger i departementsinndelingen.

I klartekst: Man løser en personkabal ved å lage flere sjefstillinger.

I disse dager er avisene fulle av spekulasjoner om hvem som skal inn i regjeringen. Men aller først bør man vurdere hvilke statsrådsposter som kan forsvinne:

  • Digitaliseringsminister
  • Forsknings- og høyere utdanningsminister
  • Eldre- og folkehelseminister
  • Samfunnssikkerhetsminister

Syv Frp-statsråder på vei ut og kun behov for å finne tre nye personer, en til hvert parti - for eksempel Henrik Asheim/Tina Bru (Høyre), Sveinung Rotevatn/Guri Melby (Venstre) og eksempelvis Ingelin Noresjø/Line Henriette Holten/Rebekka Ljosland (Kristelig Folkeparti).

Poenget er at man i stedet for å begynne med personkabalen og la konsekvensene gå ut over byråkratiet og departementene, så bør man gå den andre veien.

De siste dagene har det vært spekulert i en retur for tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide. I så fall kan man kutte en statsråd til - nemlig bistandsministeren - og gå tilbake til den gamle ordningen hvor dette feltet sorterer under utenriksministeren.

Både Iselin Nybø, Ine Eriksen Søreide og Nikolai Astrup har så sentrale posisjoner i partiene at de etter alt å dømme vil fortsette i regjeringen selv om statssrådstillingen blir nedlagt.

Oppsiden for de som tenker karriere, er at Frp gir fra seg noen av de tyngste fagfeltene som finans, olje- og energi og samferdsel. Det åpner for å flytte noen av dagens statsråder til «tyngre» departementer og åpne for yngre politikere.

Siden syv personer skal ut av regjeringen er det nok posisjoner å fylle, særlig fordi Frps statssekretærer og personlige rådgivere også skal ut.

Men aller viktigst: Benytt muligheten til å kutte antallet statsråder!

PS! Hva mener du? Trenger vi alle statsrådene, eller er dette en gylden mulighet til å kutte i politiske toppverv og offentlige utgifter? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.