Er det slutt på tiden hvor den norske kjernefamilien besto av en familie med to barn? Det kan se slik ut. Tallet som viser hvor mange barn som fødes per kvinne kalles fruktbarhetstallet, og nå er tallet for 2022 klart - historisk lave 1,41.

– Fruktbarheten har blitt redusert betydelig siden 2009, forklarer Sjeføkonom i Sparebank1 SR-Bank, Kyrre Knudsen.

Det lave tallet vil ha stor betydning for landet, forklarer han. Færre fødsler fører til at aldringen av den norske befolkningen fremskyndes og befolkningsveksten dempes. Det kan altså bli flere pensjonister og færre i jobb dersom utviklingen fortsetter.

– Befolkningsvekst og aldring vil også påvirkes av innvandring og antall døde, som kan forsterke eller dempe utviklingen. Det er regionale forskjeller. Fruktbarheten er høyest i Rogaland og lavest i Oslo, forklarer han.

Fruktbarhetstall:

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Les også

Advarer mot Ibux: – Kan nedsette fruktbarheten

Økonomisk usikkerhet kan påvirke

Det har vært nedgang i fruktbarheten over tid, forklarer Knudsen videre. I 2009 fødte norske kvinner i gjennomsnitt to barn. Nå er tallet nede på 1,41.

– Nedgangen over tid skyldes flere forhold og er nokså lik som i våre naboland. Kvinner blir eldre når de føder. Det er færre som får mange barn. Andelen uten barn øker. I tillegg var det spesielle effekter under pandemien.

Fruktbarheten økte i 2021, men så kom en bratt nedgang i fjor.

– Økonomisk usikkerhet kan påvirke, men pandemieffektene har vært såpass store at det er vanskelig å si hvor mye som påvirkes av økonomien. Det er mange i jobb i Norge og arbeidsledigheten er lav. Dette demper effekten av økonomisk usikkerhet. Siden prisene og renten økte mye i fjor kan det isolert sett gi mer utslag i år.

Les også

Skrekkrapport: Svært mange nordmenn må bytte jobb

Mannens økonomi veier tungt

– Hva betyr personlig økonomi for planlegging av familieforøkelse?

– Det er naturlig at økonomiske utsikter over tid på virker familieplanleggingen. Studier fra Sverige viser at særlig mannens økonomi har betydning, sier Knudsen videre.

Knudsen sier videre at befolkningsveksten påvirkes av både fødselstall og innvandring. Flyktningene som har kommet til Norge fra Ukraina gir et positivt utslag på tallene.

Sjeføkonomen tror befolkningsveksten i år blir en prosent, altså noe høyere enn i fjor.

– Neste år venter vi at befolkningsveksten avtar til 0,7 prosent som følge av dempet fruktbarhet og noe innvandring.

Knudsen mener videre det er viktig at det fødes nok barn for å jevne ut eldrebølgen.

– En studie fra Statistisk sentralbyrå fra 2020 av politiske virkemidler, viser at flere og rimeligere barnehageplasser og skattelettelser (overføring som kontantstøtte) til barnefamilier fører til at flere velger å få barn. Barnehagetilgangen i Norge er ganske bra så dette blir et spørsmål om vi ønsker å gi større økonomisk insentiv for å få barn.

Nedgang blant yngre kvinner

Fruktbarheten (SFT) falt for kvinner under 40 år, mens den var stabil blant kvinner som har passert 40. Nedgangen er særlig stor for kvinner i alderen 25 til 34 år.

Av kvinnene som fylte 30 år i 2022, var det 54 prosent som ikke hadde fått barn. For ti år siden var tilsvarende andel 42 prosent.

– Siden det er så mange 30-åringer som ikke har fått barn ennå, er det tvilsomt at dagens kvinner får like mange barn som generasjonene før dem har fått – selv om de kan tenkes å føde litt flere barn etter fylte 30 år, sa seniorrådgiver Espen Andersen i SSB tirsdag da tallene ble kjent.

Blant dem som fylte 35 år i 2022 var det 26 prosent som ikke hadde fått barn. For ti år siden var andelen 21 prosent.

Alle fylker opplevde nedgang i fruktbarhet i fjor, men fruktbarheten er klart lavest i Oslo, der SFT var rekordlave 1,25 barn per kvinne. Fram til i fjor var det laveste tallet for Oslo 1,34, som ble målt i 1983.

Rogaland er, som i de siste årene, fylket med den høyeste fruktbarheten. Her var SFT 1,57 i 2022.