Med digital ID og digital inkludering, kan verdiskapningen i fattige land økes radikalt.

Uten tilgang til banktjenester er det ikke mulig å spare, en kan ikke få en kredittvurdering, ta opp lån eller kjøpe hus.

Ifølge en nylig publisert rapport fra The Economist Intelligence Unit er det kvinnene som kommer dårligst ut her. De lever rett og slett fra hånd til munn. De oppbevarer kontanter hjemme, og de bruker kontanter for å gjøre opp for seg.

I denne situasjonen er de sårbare, de kan bli utsatt for tyveri eller bli utnyttet på andre måter. Alt dette forsterker fattigdomssyklusen for disse menneskene.

Les også: Sikkerhetsekspert: Dette må du aldri dele med partneren din

Mangler identitetsbevis

En vesentlig årsak til at mange ikke har tilgang til banktjenester er at de mangler fysiske identitetskort som pass eller digital identitet (eID) som er knyttet opp mot det fysiske identitetskortet.

Digital identitet åpner nettopp for sikker tilgang til banktjenester over nettet.

Ifølge konsulentselskapet McKinsey er det verden over hele 4,4 milliarder - halvparten av alle mennesker på jorden - som ikke har tilgang til et fysisk identitetskort eller en digital identitet. Majoriteten av disse er kvinner, og disse kvinnene kan i beste fall skaffe seg tilgang til enkle banktjenester ved å møte opp i banken.

De har imidlertid ingen mulighet til verken å skaffe seg banktjenester eller tjenester fra det offentlige via nettet. Rapporten fra det anerkjente konsulentselskapet konkluderer dermed at med full utbredelse av digital identitet - og derigjennom digital inkludering - vil det gi en betydelig verdiskapning i de ulike landene. Og hvilken betydning vil vel ikke dette kunne få for den enkelte.

Går glipp av muligheter

Kvinner har generelt mindre tilgang til teknologi enn menn, og dette gjør at det er vanskelig for dem å skaffe seg en digital ID og dermed tilgang på digitale tjenester på nett.

Dersom dette misforholdet ikke rettes opp, vil forskjellene bare fortsette å øke. GSMA - den internasjonale sammenslutningen av mer enn 750 teleoperatører og andre selskaper innenfor mobil- og internett-teknologi - anslår at det er 200 millioner færre kvinner enn menn som eier en mobiltelefon i land der inntektsnivået er lavt til middels.

I de samme landene har 300 millioner færre kvinner enn menn tilgang til nettet via mobiltelefonen. Så mange som halvparten av alle kvinner i India er ikke en gang klar over at det er mulig å få tilgang til nettet via mobiltelefonen.

Tillit til systemet

De skandinaviske landene er blant de fremste i verden når det gjelder bruk av mobiltelefoni og elektronisk ID.

Dette fortrinnet har gjort at det norske samfunnet har kunnet realisere store effektiviseringsgevinster og gjort hverdagen enklere for de fleste borgerne gjennom stort digitalt mangfold og innovasjon.

Les også: Politiet: Dette er de vanligste BankID-svindlene

I Norge tenker vi kanskje ikke så ofte over det, men det er en selvfølge for oss å bruke banktjenester på nett daglig. Vi tenker neppe heller så mye over at nettet gir oss tilgang til tjenester fra det offentlige av typen skatteoppgjør, eksamensresultater, informasjon om vår helsetilstand og tilgang på pasientjournalen.

Et hovedkriterium for suksess med elektronisk betalingsformidling i Norge er at vi kan stole på at brukeren er den han/hun utgir seg for å være. Uten denne sikkerheten er det fare for at andre kan gi seg ut for å være deg, åpne og bruke bankkontoen din, handle på dine vegne og selge din ID til andre kriminelle.

Sikker identifisering

Elektronisk ID i Norge, BankID, ble etablert i Norge som en del av samarbeidet mellom bankene allerede i 2004. Mobilversjonen kom i 2009. BankID er å betrakte som en digital utgave av passet eller førerkortet vårt. Den brukes blant annet til å verifisere at du er du.

Les også: Norge skal bli det første landet som kvitter seg helt med denne

Det er bankene som utsteder BankID, og grunnlaget for tildeling av elektronisk ID, er at vi har møtt fysisk opp i banken og identifisert oss med passet vårt.

Hos oss har vi en infrastruktur som gjør det enklere å lansere digitale tjenester fordi en stor del av de potensielle brukerne allerede har en gyldig, sikker påloggingsmekanisme som de er vant til å bruke. Gjennomsnittlig bruker nordmenn BankID annenhver dag, og denne hyppigheten gjør det lettere å huske passordet.

Kundene er absolutt fornøyde med BankID; hele 96 prosent av brukerne sier den er trygg og sikker og enkel å bruke, mens 97 prosent av brukerne sier at den gjør livet enklere.

I Norge er det like mange kvinner som menn som bruker tjenesten.

Dette velprøvde og gjennomført trygge systemet muliggjør mer komplekse digitale tjenester hvor informasjon kan utveksles mellom ulike tjenesteleverandører på en sikker måte.

Les også: Mann ble frastjålet BankID – må betale 100.000 kroner

Dermed legges det et godt grunnlag for digital forretningsutvikling hvor verdikjeder på en helt ny og fundamental måte blir endret. Dette gjelder så vel i det private næringsliv som i det offentlige, og det står i klar motsetning til om en kun digitaliserer tradisjonelle verdikjeder.

Egner seg til det meste

Det høye sikkerhetsnivået BankID representerer gjør at systemet egner seg godt ved for eksempel kjøp av bil, leie av hus, tilgang til egen pasientjournal eller videomøte med lege. Det er dessuten også mulig å signere dokumenter elektronisk ved hjelp av BankID.

Tjenesten BankID har 100 prosent utbredelse her i landet i aldersgruppen 20 til 59 år.

I Norge har vi etter hvert blitt så digitale at vi bokstavelig talt kan sitte i sofaen på hytta med god bredbåndsdekning og gjøre de helt store operasjonene elektronisk; vi kan skille oss og vi kan kjøpe ny bolig - uten en gang å forlate sofaen. Nå bør vi kanskje ikke anbefale noen å gjøre ting på denne måten, men eksempelet sier allikevel noe om hvor langt vi har kommet med digitaliseringen i Norge.

Forutsetning for vekst

Veksten i den digitale økonomien blant verdens befolkning skaper et akutt behov for en elektronisk ID. En slik ID er nødvendig for å få tilgang til en rekke ulike tjenester på nettet, og den gir en trygg identifisering av deg - at du er du.

Derfor bør myndigheter i land verden over promotere og støtte kommersielle initiativ som kan gi befolkningen tilgang både til mobilteknologi generelt - og til en digital ID som virker på tvers av finansiell og offentlig sektor.

Dette vil i sin tur føre til digital og finansiell inkludering, også for de mange kvinnene som i dag står uten denne muligheten, og som dermed heller ikke er i posisjon til å bidra til økonomisk vekst.

Nettavisen Pluss: Stor satsing – får klasseledende rekkevidde

De fleste land må også jobbe for å skape bedre kjønnsbalansen i toppledelsen hos de som driver med finansiell regulering. Det samme gjelder for ledende stillinger i hele finanssektoren i hvert enkelt land. Dette er veien å gå for å sette et sterkere søkelys på denne utfordringen.

Nå må det satses

Foreløpig er det bare Norden og de baltiske landene som har evnet å innføre elektronisk ID i det brede lag av folket. Stort sett har utviklingen i disse landene vært drevet av kommersielle initiativ, riktignok i samarbeid med og støttet av staten.

Store deler av verden kan derfor lære av oss her nord. Dette dreier seg ikke først og fremst om teknologi, men mer om å skape et tillits-samfunn hvor befolkningen stoler på bankene og bankene stoler på hverandre. Først da kan man introdusere en elektronisk ID som sier at du er du på tvers av banker, myndigheter og privat sektor. Dette vil igjen bidra til innovasjon i offentlig sektor og i næringslivet, og samtidig åpne for digital inkludering for de som sårt trenger det.

På kvinnedagen 8. mars velger jeg derfor å slå et slag for digital inkludering gjennom de nye og økte mulighetene teknologi nå gir verdens kvinner. I den satsingen Vipps gjennomfører internasjonalt, skal vi gjøre vårt beste ved nettopp å legge til rette for dette.