Gå til sidens hovedinnhold

La elevene bestemme sitt eget skolevalg - ikke lokale byråkrater og lokalpolitikere

Selvsagt må elevene få bestemme sitt eget skolevalg uten å bli dirigert av lokalpolitikere og byråkrater.

Den harde retorikken mot kunnskapsminister Guri Melby (Venstre) sitt forslag om fritt skolevalg er vanskelig å ta alvorlig.

Skal vi tro kritikerne vil et karakterbasert opptak bety at de rike og velstående får en snarvei til privilegier, på bekostning av de svake i samfunnet.

Her er to illustrerende og typiske uttalelser:

- Dette er meningsløs og virkelighetsfjern tvangsbruk, sier SVs partileder Audun Lysbakken, og hevder at fritt skolevalg betyr segregering i byene og nedlegging av skoler i distriktene.

- Konsekvensen av karakterbasert inntak er økt konkurranse, og med konkurranse blir det økte forskjeller og mer segregering, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

Både SV og Arbeiderpartiet burde vite fra Oslo at den absolutt verste modellen er nærskole. Da vil flinke elever fra østkanten bli nektet å søke seg til gode sentrumsskoler. I praksis er det å ofre flinke elever på ideologiens alter, samtidig som ulikhet blir reprodusert.

For å begynne med det elementære: Å komme inn på de beste skolene er et knapt gode. Det mest rettferdige er at de med best karakterer kommer foran i køen - slik det er bred enighet om å gjøre det på universiteter og høyskoler.

For å fortsette med en observasjon: Siden gode skoler er et knapt gode, vil noen komme inn og andre ikke. Bruker du nærskole som et prinsipp, er det i hvert fall en snarvei for elever med velstående foreldre i attraktive boligområder med prestisjeskoler.

Og da blir konklusjonen enkel: Av mange forskjellige modeller er fritt skolevalg eller karakterbasert opptak det mest rettferdige, og også det som er enklest å forklare til elevene. Veien til den beste skolen er å gjøre en innsats nå.

Dette handler om å gi elevene en rettighet på bekostning av lokalpolitikernes styringsvilje

Derfor har de fleste fylker allerede karakterbasert opptak til videregående skole, og derfor er det ikke den geografiske avstanden som avgjør hvem som kommer inn på medisin- eller jusstudier her i landet. Ikke er det lommeboken heller.

(Men så er det et faktum at også den offentlige skolen reproduserer ulikhet - altså at gode skoleprestasjoner går i arv. Akademikerbarn blir oftere akademikere enn barn av foreldre uten høyere utdannelse. Selv den norske fellesskolen klarer ikke å nøytralisere effekten av arv og miljø).

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby skal, i god Venstre-ånd, ha ros for å ha laget et forslag som kombinerer friere skolevalg med lokalt selvstyre. Det er nemlig opp til fylkene selv å definere sonene det karakterbaserte opptaket skal skje innen.

Trøndelag kan eksempelvis bestemme seg for at Trondheim er en egen sone. I så fall blir det karakterbasert opptak internt i Trondheim, mens trøndere utenfor storbyen ikke kan søke seg til en skole i Trondheim uten å flytte dit. Man kan også opprette en rekke lokale soner, eller si at hele Trøndelag skal være en sone.

Det eneste elementet av statlig maktbruk er at det innenfor hver sone skal være karakterene som bestemmer hvem som kommer inn. - Regjeringen ønsker at elever skal ha større mulighet til å velge hvilken videregående skole de skal starte på enn det mange har i dag, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Les mer: Regjeringen ønsker friere skolevalg for elever i videregående skole

Når kommunenes interesseorganisasjon KS protesterer, så handler det om en maktkamp mellom lokale politikere og skolebyråkrater på den ene siden - og sentrale myndigheter på den andre.

Etter min mening er det fornuftig at fylkene definerer skole-sonene ut fra sin lokalkunnskap, men at den norske fellesskolen må ha nasjonale retningslinjer for selve opptaket.

Å overlate det siste til en ideologisk og partipolitisk kamp lokalt er ikke rettferdig for elevene, og dette handler om å gi alle elever over hele landet en rettighet på bekostning av lokalpolitikernes styringsvilje.

Etter en omfattende høringsrunde er saken grundig belyst, men den skal for sikkerhets skyld innom Utdanningsdirektoratet som skal se hvilke konsekvenser et friere skolevalg får for skysskostnader og behov for elevhybler.

Det er uansett små kostnader i forhold til det viktige prinsippet at det skal lønne seg å gjøre seg flid i skolearbeidet, og at elevene skal ha mulighet til å konkurrere om å komme inn på gode skoler utenfor sin nærskole.

PS! Hva mener du? Er det lokalpolitikere eller elevene selv som skal få velge hvilken skole elevene skal gå på? Skriv et leserbrev!

Reklame

Strømsjokk: Så mye billigere har fastpris vært i januar

Kommentarer til denne saken