Gå til sidens hovedinnhold

Laksenæringen kunne fått en ekstraskatt på 7 milliarder - de rødgrønne ville ikke ha den

- Vi endte opp med en langt dårligere form for skatt.

I et intervju med VG truer Salmar-sjef Gustav Witzøe med at familien en dag må flytte til utlandet for å unngå en økt formueskatt (i dag ligger den på 0,85 prosent).

Salmar er en av verdens største oppdrettere, og ifølge bladet Kapital er Witzøe Norges sjette rikeste person, med en formue på 33,5 milliarder.

Laksenæringen kunne fått en hardere beskatning dersom et skatteforslag fra Havbruksutvalget, ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe, professor i økonomi ved Universitet i Oslo, hadde fått flertall i Stortinget. Utvalget fikk i oppgave fra daværende finansminister Siv Jensen å utrede en ny skatt for havbruksnæringen.

Witzøes Salmar hadde fått en ekstra skatteregning på opp mot en milliard kroner, basert på de siste årsresultatene, om forslaget hadde gått gjennom. Men forslaget ble skrotet, også av de rødgrønne partiene - et samlet Storting sa nei til utvalgets forslag om en grunnrenteskatt.

Denne skatten ville gitt Salmar, der Witzøe-familen eier halvparten, en årlig skattregning på nærmere én milliard kroner. Witzøe ville høyst sannsynlig blitt investoren truffet aller hardest av skatten, siden ingen andre har en like stor eierpost i norsk oppdrettsnæring som Witzøe og hans sønn Gustav Magnar.

Ulltveit-Moe mener politikerne kastet bort en gyllen mulighet til rettferdig beskatning av en milliardnæring.

- Helt åpenbart en dårligere form for skatt

- Våre estimater, basert på årene forut for innstillingen, var en skatteinngang på 7 milliarder kroner i året. Dette var basert på overskuddene i denne perioden, som var høye. Dette er jo en skatt tilpasset lønnsomheten, så i dårlige år ville skatten blitt langt lavere, sier Ulltveit-Moe til Nettavisen.

- Hva synes du om utfallet - produksjonsavgiften som kom i stedet?

- Flertallet i utvalget syntes dette var et klart dårligere alternativ. Det er en dårligere skatt fordi den påløper uansett om det er gode eller dårlige tider. Den er derfor ugunstig fordi den kan gi en negativ effekt på investeringer, som man ikke ville fått med den foreslåtte, overskuddsbaserte grunnrenteskatten. Det er derfor helt åpenbart en dårligere form for skatt - som også henter inn atskillig lavere inntekter.

Ulltveit-Moe mener det er rimelig at næringer som benytter naturressurser må betale noe for det:

- Grunnrenteskatten er en legitim skatt basert på at når man benytter fellesskapets ressurser, skal man betale noe for det. Vi mente skatten burde ligge på nivå med vannkraft-næringen, som har et ganske sammenlignbart utgangspunkt.

- Lakselobbyen overtalte politikerne

Ifølge Ulltveit-Moe veide distriktspolitiske argumenter tungt da politikerne sa nei til grunnrenteskatten. Argumentene er ikke så gyldige lenger, mener professoren:

- Jeg tror dette ble oppfattet som noe som ville vært uheldig for næringsaktivitet i distrikts-Norge. Men det er ikke riktig. Alle skatteformer har noen negative utslag, men grunnrenteskatten mangler akkurat disse negative sidene. I tillegg kommer det at rundt 36 prosent av næringen faktisk eies av utlendinger.

- Hvorfor bør oppdrettsnæringen betale mer skatt?

- Næringen bør betale en grunnrenteskatt fordi de får bruke felleskapets naturressurser uten å ha betalt nevneverdig for det - 97 prosent av konsesjonene som gir virksomhetene rett til å sette ut merder har næringen enten fått gratis eller betalt et marginalt beløp for.

Næringen ser dessuten veldig annerledes ut nå enn da konsesjonene ble gitt, påpeker professoren:

- På 1990-tallet var det 600-700 selskaper i næringen. Nå er det 100, og fire av dem står for 50 prosent av omsetningen i bransjen. Så dette er ikke lenger enn «attåtnæring», men en global børsnæring . Utlendinger eier 36 prosent av verdiene, og de regionale aspektene ved næringen er ikke der lenger, selv om det ofte oppfattes slik.

- Er det egentlig lakselobbyen som fikk overtalt politikerne til å avvise denne skatten?

- Ja, det tror jeg man trygt kan si.

- Hvordan oppfatter du representanter for oppdrettsnæringens trusler, som Salmar, om at en økt formueskatt ville ført til utflytting av næringen?

- Jeg synes ikke så mye om trusler om utflytting. Individer kan flytte, men ikke norske fjorder! Det er en stor grunn til at en stor andel av den globale oppdrettsnæringen er i Norge, med vår naturgitte forhold. Dessuten er det veldig gunstig å drive næringsaktivitet i Norge - vi har stabile og gode rammebetingelser. Skatt må alle betale. Ingen synes det er så morsomt, men det handler om hva slags samfunn vi vil ha, sier Ulltveit-Moe.

- Vi fikk en mer treffsikker skatt

Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson, Cecile Myrseth, mener produksjonsavgiften ble en mer treffsikker skatt enn den grunnrenteskatten:

- Det blir helt feil å blande dette sammen med debatten om formueskatten, som er en personskatt. Dette handler om skattelegging av en hel næring, og vi i Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre kommunene et vederlag fra næringen. Det er viktig for å legge til rette for vekst og utvikling.

- Men avgiften gir lavere skatteinntekter enn grunnrenteskatt ville gitt?

- Vi er ikke prinsipielt imot grunnrenteskatt, men mye av produksjonen av fisk foregår ikke i havet, men på land. Selv om næringen har vært superlønnsom de siste årene, er det utfordringer med å sikre videre drift og vekst og bærekraftighet for næringen. Vi må sikre lokalsamfunnene, og produksjonsavgiften er et bra bidrag.

- Ulltveit-Moe mener det her er lakselobbyen som har overtalt politikerne?

- Det avviser jeg tvert. Vi logrer ikke etter dem. Det var bred støtte og god begrunnelse for forslaget som ble vedtatt. Nå skal vi innføre produksjonsavgiften og og sørge for at kommunene sitter igjen med det de trenger. Debatten om grunnrenta er vi ferdige med for denne gang.