FRØYA/OSLO (Nettavisen): Med seg har de en storfisk - i tøy - som er oppkalt etter en av lakseskattens fedre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Vi besøkte Gustav Witzøes lakseeventyr, Salmar på Frøya, dagen før 200 arbeidere går til kamp mot regjeringen.
– Han skal bli med til Oslo som maskot. Vi hadde en intern navnekonkurranse og de fleste foreslo Trygve. Han er så snill så, sier Hans Stølan, om den digre tøy-laksefisken, Trygve.
Han regner med at vi forstår ironien rundt navnevalget – for det er selvsagt ikke tilfeldig at Norges finansminister, Trygve Slagsvold Vedum – en av arkitektene bak grunnrenteskatten, har samme fornavn som SalMars maskot som blir med til Oslo for å aksjonere torsdag formiddag.
Stølan er tillitsvalgt for de vel 900 arbeiderne i sjømatselskapet Salmar. Nå maner han og de andre ansatte til kamp mot den planlagte grunnrenteskatten for havbruksnæringen.
SalMar-sjefen er oppgitt over regjeringens forslag over den nye grunnrenteskatten,
Vil kjempe for arbeidsplassene
I Gustav Witzøes lakseimperium SalMar på Frøya er det allerede pyntet til jul, men det er alt annet en fredelig julestemning blant de ansatte.
– Jeg får bekymrede meldinger fra mine medlemmer hver dag. De har mange spørsmål om hva innføringen av grunnrenteskatten vil bety for jobben og lokalsamfunnet, sier han.
Stølan er ikke hvem som helst, som tidligere ordfører i Frøya kommune for Arbeiderpartiet, vet han å kjempe for det han brenner for.
Torsdag holder han appell utenfor Stortinget sammen med en kobbel av andre i den norske havbruksnæringen.
Fakta om grunnrenteskatt
- Grunnrenteskatt betales av inntekter man får ved å utnytte fellesskapets naturressurser, slik som vann, vind og hav. Kommer fra det engelske uttrykket «ground rent», altså jordleie eller landleie.
- Når det er satt opp en vindmøllepark i et fjellområde eller bygget et lakseanlegg i en fjord, er ikke området fritt tilgjengelig for andre. Tilgangen til naturressursene er begrenset, og det begrenser konkurransen. Dermed er det lettere å få ekstraordinært høye inntekter i næringer som utnytter naturressurser.
- Grunnrenteskatt skal betales av inntekter selskapene får utover det de normalt kan forvente av sine egne investeringer og arbeidsinnsats, som følge av denne fordelen. Grunnrenteskatt kalles også superprofitt.
- I dag er det grunnrenteskatt på vannkraft og oljeproduksjon, og regjeringen vil innføre dette på vindkraft og lakseoppdrett.
I gangene i Salmar-lokalene to dager før kommer den ene ansatte etter den andre for å melde seg på aksjonen i Oslo. På engelsk forklarer Stølan hva de må gjøre for å bli med på demonstrasjonen.
– Vi ser ikke noe mørkt i det å sitte på bussen noen timer, det kan vi gjerne gjøre hvis det kan bidra til å berge arbeidsplasser, sier han om den ni timer lange bussturen til hovedstaden.
Han forteller at ingen av eierne blir med aksjonen i Oslo- dette er et initiativ fra de tillitsvalgte.
– Hvordan er stemningen blant de ansatte?
– Det gikk litt opp for oss etter hvert hvilke konsekvenser dette får. Det vil gå utover oss som er ansatt i videreforedling og bearbeiding av laksen, sier Stølan. Han mener det er et angrep over natten på næringen fra regjeringens side.
– Vi er så klart i harnisk over det forslaget her. Potensielt har forslaget konsekvenser i seg som vil definere hvordan kysten av Norge vil se ut i framtida. Jeg tror jeg vil si det så sterkt, sier han.
– Dette er en vendetta mot navngitte enkeltpersoner
Professor: – Lakseskatten er rettferdig
Professor ved OsloMet, Mads Greaker, ønsker lakseskatten velkommen. Han mener det bare skulle mangle at næringen må bidra mer inn i fellesskapet.
– Næringen vil helst ha produksjonsavgift, ja, men jeg regner med at det er så lenge nivået er slik det er i dag. Det var budsjettert med rundt 0,5 milliarder fra denne avgiften, mens en grunnrenteskatt lett kan gi mer enn 5 milliarder i gode år for næringen, sier han.
Han mener at derfor at grunnrenteskatten omfordeler mer fra laksenæringen til resten av samfunnet.
– Det synes jeg er rettferdig i all den tid nesten alle oppdrettslisenser er utdelt gratis og gjelder til evig tid. For samfunnet er grunnrenteskatt en mye bedre skatteform enn produksjonsavgift, sier han.
En produksjonsavgift innebærer at det betales 40 øre i skatt på hver kilo laks som produseres.
– Årsaken er at produksjonsavgiften er like høy uavhengig av om bedriftene investerer eller ikke. I en grunnrenteskatt får bedriftene anledning til å trekke fra investeringsbeløpet før skatten beregnes. Alle investeringer som var lønnsomme før skatten, vil derfor også være lønnsomme etter skatten., forklarer Greaker.
Han mener det ikke er noen grunn til at laksenæringen i dag true med å utsette investeringer, og drar paralleller til oljenæringen.
– Det samme gjorde oljenæringen i 1974 da grunnrenteskatt ble innført på norsk sokkel. Historien viste at dette var tomme trusler. Ingen har meg bekjent så langt klart å bevise at en grunnrenteskatt påvirker investeringer negativt. Heller ikke at investeringsnivået på britisk sokkel er høyere enn på norsk sokkel selv om grunnrenteskatten på britisk sokkel er lavere.
Salmar-milliardær Gustav Witzøe raste mot finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), men han lar seg ikke rikke. Se video!
– Ledelsen har ikke langt ordene i munnen for meg
Tillitsvalgte påpeker at ingen i ledelsen eller eierne har lagt ordene i munnen på ham.
– Det har ikke vært noe press, denne er et initiativ fra oss – det er vi som har planlagt og skal gjennomføre aksjonen i Oslo. Da skal vi markere vår misnøye med dette forslaget utenfor Stortinget, sier han.
– Hvor sterke virkemidler er dere villig til å bruke?
– Vi har vanlig folkeskikk her på kysten, selv om det kanskje blir fremstilt som vi ikke har det. Vi skal ha med folk fra havbruksnæringen langs kysten av Norge for å vise at grunnrenteskatten går utover vanlige folk.
Stølan sier at grunnrenteskatten vil ramme vanlige folk på industriarbeidsplasser i lokalsamfunnene. Regjeringens håndtering av grunnrenteskatten mener han står til terningkast null.
– Truer hele øy-regionen
Den ferske konsernsjefen Frode Arntsen i Salmar bekymrer seg også for ringvirkningene i lokalsamfunnene langs kysten hvis forslaget om økt skattlegging av havbruksnæringen går igjennom.
– Ja, det får dessverre mer konsekvenser for underleverandører og leverandørindustrien og mindre konsekvenser for SalMar.
– En vanlig tommelfingerregel er at én jobb til oss skaper tre jobber totalt. Bare på Frøya har vi langt over tusen ansatte. Hele øyregionen er ett felles bo- og arbeidsmarked. SalMar er dessuten blitt så store at vi har aktiviteter fra Møre-kysten til Finnmark, og vi har mange underleverandører, sier han.
– Hvem rammes først av regjeringens forslag?
– De aller første som blir rammet, er de som har hundre prosent stilling og som kommer hit hver dag for å jobbe. Vi har dagskift og kveldsskift der vi lager laksefileter, lakseporsjoner og lakseloins. Vi blir nødt til å sende permitteringsvarsel, fordi vi har ikke hundre prosent jobb til dem etter nyttår, svarer konsernsjefen.
Men den foreslåtte grunnrenteskatten kan også få store konsekvenser for investeringene fremover.
– Vi har satt alle nye investeringer «på hold». Det som er igangsatt og planlagt, det gjøres ferdig. Men det meste både på sjø og land er satt på hold, sier Arntsen.
Lakseprisene i butikken i været: – Usikkerheten er stor
– Har ikke midler
– Dere var raskt ute med å si at nå stopper investeringene, hvorfor det?
– Næringen betaler allerede vanlig selskapsskatt på 22 prosent. Vi betaler en produksjonsavgift per kilo, lokal eiendomsskatt, det er økt arbeidsgiveravgift, og så må vi ta ut penger fra bedriften for å betale formuesskatt.
– I tillegg kommer altså forslaget om 40 prosent tilleggsskatt. Da begynner det totale skattetrykket å bli så høyt at vi ikke lenger har midler til å investere og utvikle næringen.
Han sier at i første omgang vil forslaget ramme de ansatte på bearbeidingsaktivitetene, fordi SalMar har ikke nok kontrakter til å fylle opp for å produsere til dagligvarehandelen. Kjedene må vite hva en kilo laks skal koste gjennom året, akkurat som hva 1 liter melk koster, sier konsernsjefen.
Både Salmar og Lerøy Seafood Group var raskt ute med å true med permitteringer da forslaget ble kjent 28. september. Men oppdrettsnæringen permitterer ofte ansatte mot slutten av året og inn på nyåret.
– Vi permitterer hvert år om vinteren, fordi det er kaldere vann i sjøen. Ved sjøtemperaturer under ti grader vokser laksen saktere, slik at vi slakter mindre i vintermånedene. Laksen trenger lengre tid på å vokse.
Matkø og makt
– Løftebrudd fra politikerne
– Hva er du mest oppgitt over i forslaget fra regjeringen?
– Forslaget kom veldig overraskende. For 2,5 år siden var det bred politisk enighet om å legge det bort. Da kom produksjonsavgiften, og vi trodde det var den utviklingen det skulle utvikle seg mot.
– Så plutselig kom grunnrenten. Kanskje var det en eller annen hastesak som skulle få statsbudsjettet til å gå opp? undrer Arntsen. Forslaget fra regjeringen nå skal behandles i Stortinget i slutten av juni.
Over 90 prosent av Salmars volumer selges til utlandet, der ca. 35 prosent går på kontraktsmarkedet til dagligvarehandelen. Det er den omstridte normprisen som nå gjør at lakseprodusentene ikke får nok kontrakter for bearbeiding.
Salmar har normalt mellom 30 og 40 prosent av omsetningen på kontrakter fram i tid, der de har avtalt volumer og priser med kundene. Det er snakk om svære kontrakter på tusenvis av tonn, verdt hundrevis av millioner. Vanlige kontrakter inngås for seks, tolv og atten måneder.