Prisen på fersk laks og ørret har økt med hele 29,9 prosent de siste 12 månedene. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Den eneste kategorien med mat som har økt mer er melon. Kaffe, sukker, olivenolje og mel har også økt kraftig.

Se oversikt lenger ned.

Prissmitte

Der man snakker om grader av prissmitte når det gjelder strømprisene, kan man snakke om en tilnærmet fullstendig prissmitte når det gjelder laks. Og det hjelper lite at Norge er en av verdens største lakseprodusenter.

– Laks er en stor eksportartikkel, og derfor bestemmes prisene internasjonalt. Dermed blir det en prissmitte som gjør at prisene i Norge endrer seg som ellers i verden, sier seksjonssjef Statistisk sentralbyrå (SSB), Espen Kristiansen.

Les også

Varsler ny strømkrise: – Politikerne må handle fort som svint!

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at eksportprisen på laks har økt voldsomt siden september, da Regjeringen varslet at det ville komme en grunnrenteskatt på laks. Nyheten skapte sjokkbølger i bransjen, og selskapene tilnærmet kollapset på børs.

Før lanseringen av grunnrenteskatten var prisen på laks 63,20 kroner per kilo. Nå ligger den på 92,78 kroner. Det er en økning på nesten 30 kroner eller 47 prosent.

Ukraina -effekt

Espen Kristiansen hos SSB mener det kan være flere grunner til at lakseprisen har økt.

– Kostnadene ved å produsere laks har trolig økt. Det gjelder priser på fôr, som igjen henger sammen med priser på matråvarer internasjonalt, sier Kristiansen.

Dette skyldes dels krigen i Ukraina som også gir andre negative ringvirkninger.

– Ukrainakrigen gir øknomiske ringvirkninger også for laksenæringen, særlig når det gjelder priser på for og energi. Laks skal kjøles, og kjøres ut til markedene, det krever strøm og drivstoff, sier Kristiansen.

– Grunnrenteskatten påvirker

Eksportprisen på laks har økt særlig kraftig fra september da Regjerningen lanserte grunnrenteskatten. Den har blitt møtt med stor motstand fra næringen. Flere lakseprodusenter har også meldt at de har satt nye prosjekter på pause som følge av den nye skatten.

Lakseprodusenten Nova Sea AS skulle bygge nytt slakteri og settefiskanlegg til tre milliarder men valgte å sette det på pause etter at grunnrenteskatten ble varslet.

– Usikkerhet rundt grunnrenteskatt på laks bidrar til høye priser, sier kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind André Haram til Nettavisen. Sjømat Norge er en arbeidsgiverorganisasjon og mange lakseprodusenter er medlem der.

OPPDATERING: Etter publisering av denne saken har Haram trukket sitatet om at prisøkningen henger sammen med grunnrenteskatten. Han sier nå at dette er feil. Saken ble oppdatert 11:14, mandag 20. februar.

Han mener en hovedforklaring på de økende prisene er jevnt stigende etterspørsel, samtidig som produksjonen mer eller mindre står på stedet hvil.

– Det er rett og slett lite laks i markedet nå, og etterspørselen er stor, sier Haram.

– Produksjonen har vært ganske stabil i rundt ti år, på omlag 1,3 millioner tonn i året. Norge er størst i verden på laks, så produksjonen hos oss betyr mye, sier Haram.

Nettavisen har bedt lakseprodusentene Salmar, Lerøy og Nova Sea om kommentar. Ingen har ønsket å uttale seg.

For lite laks

Også lakse-analytiker Sander Lie i Pareto Securities mener liten tilgang på laks er en hovedforklaring på de høye prisene.

– Historisk sett har økning i lakseprisene hovedsakelig vært drevet av tilbudssiden, sier Lie.

– I fjor så vi et veldig spesielt bilde med begrenset tilbud av laks. Samtidig var etterspørselsveksten høy i etterkant av koronapandemien, sier Lie.

Han mener grunnrenteskatten kan ha påvirket prisene noe, men tror årsakene er sammensatt.

– De fleste datapunkter vi har nå peker mot begrenset tilbudsvekst globalt også i 2023, sier Lie.

Chile, som også er en stor lakseeksportør, har også begrenset med ny kapasitet. Der er mengden laks omtrent på nivå med 2016.

Lie tror grunnrenteskatten kan føre til dyrere laks på lenger sikt.

– Det nåværende skatteforslaget gir ikke incentiver til videre investeringer, siden man ikke får fradrag for investeringer på land, med for eksempel smolt- og prosesseringsanlegg, sier Lie.

Folk vil ha laks

Ukraina-krigen skaper usikkerhet i økonomien, men ifølge Lie er det grunn til å tro at lakseprisene vil holde seg selv om det blir økonomiske nedgangstider.

– I et historisk perspektiv har vi også sett at etterspørselen etter laks har holdt seg oppe ganske bra, uavhengig av resesjon eller under krevende makroøkonomiske forhold, sier Lie.

– Vi forventer altså en veldig stram markedsbalanse for laks de neste to årene, og tror derfor også at prisene vil holde seg på høye nivåer, sier Lie.

Pareto har estimert at lakseprisen vil ligge på 80 kroner per kilo i 2023 og 82 kroner i 2024.

Bama: – Derfor har melonprisen økt mye

Synes du også melon har blitt dyrt? Det er nemlig den eneste kategorien mat som har økt mer i pris enn fersk laks og ørret de siste 12 månedene.

– Det har vært unormalt høye priser på melon det siste året., sier kommunikasjonsdirektør i Bama, Pia Gulbrandsen.

– En av årsakene er klimautfordringene i fjor vår med regn og sandstorm, og deretter ekstremvarme da sommeren kom. Dette førte til mindre tilgang, sier Gulbrandsen.

Hun sier at kostnadsøkninger for oversjøisk transport også har spilt inn.

– Vi ser at prisene i langt større grad påvirkes av høyere kostnader for alt fra frø og elektrisitet til emballasje, arbeidskraft og transport enn vi har sett historisk, sier Gulbrandsen.

Maten som har økt mest i pris

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser store forskjeller i prisendinger for ulike varegrupper de siste 12 månedene.

Disse varegruppene har økt mest:

Disse varegruppene har økt minst