Gå til sidens hovedinnhold

Lånemulighetene strammes inn - forslaget møter ramsalt kritikk

Det blir økt prispress og enda tøffere krav for unge som vil inn på boligmarkedet, frykter bankene og meglerbransjen.

Mandag morgen presenterte Finanstilsynet et forslag til innstramming av boliglånsforskriften. Tilsynet ønsker å redusere maksgrensen for lånetakerens samlede gjeld fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.

I tillegg foreslår tilsynet å redusere fleksibilitetskvoten for boliglån fra ti prosent (åtte i Oslo) til fem prosent. Fleksibilitetskvoten innebærer at at bankene kan bruke skjønn og gjøre unntak fra reglene i enkelte tilfeller - når de skal vurdere nye lånetakere.

Hensikten med forslaget er å dempe temperaturen og faren for overoppheting i boligmarkedet.

Men forslaget møter kraftig kritikk fra såvel meglerbransjen som storbankene DNB og Nordea. Innstrammingen vil føre til at svært mange unge ikke kommer inn på boligmarkedet - det mener både bankene og meglerorganisasjonen Eiendom Norge, som også anslår at boligprisene vil stige, fordi det vil komme færre nye boliger på markedet.

- Enda vanskeligere å etablere seg

- På kort sikt vil være mange flere som ikke kommer til å kunne etablere seg, særlig i pressområdenbe. Det blir færre tilgjengelige boliger, sier Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge, en paraplyorganisasjon for eiendomsmeglere.

Ifølge Lauridsen har en sykepleier med 575.000 i årslønn tilgang på omtrent tre prosent av boligene i et pressområde med dagens ordning. Denne andelen blir enda lavere, når maksgrensen for lån reduseres fra fem til fire og en halv årslønn, hevder han.

Men også en annen effekt, som er utilsiktet, vil oppstå, mener Lauridsen, som viser til forskning fra Oslo Met:

- Med lavere etterspørsel faller også produksjonen av nye boliger. Og da blir det enda færre boliger tilgjengelige. Det bidrar til at prisene opprettholdes eller vil stige enda mer.

Les også: Vil gjøre det vanskeligere å få boliglån

- Må få egne ordninger

- Men hensikten her er jo nettopp å dempe temperaturen i boligmarkedet- man trenger å gjøre noe med dette?

- Å hindre en usunn kredittoppbygging støtter vi fullt ut. Men vi får sterke virkninger for tilgangen til boligmarkedet.

Lauridsen mener det i stedet bør gis rom til å etablere særordninger for førstegangskjøperne, mener han:

- Man kan gi unntak for x ganger inntekt hvis man binder renten. Det er jo ikke dyrt å eie sammenlignet med å leie, og på denne måten kan man sikre et tak på utgiftene.

- Vil kjøle ned markedet

Nordeas norgessjef og direktør for personmarkedet, Randi Marjamaa, peker på at markedet fortsatt er usikkert.

- Vi ønsker et balansert boligmarked og at prisene ikke drar av sted, og en regulering kan bidra til den balansen. En innstramming nå vil treffe veldig ulikt, men begrenser jo bankenes mulighet til å kunne hjelpe kundene - å vite hva som er den riktige balansen, er vanskelig, og mye avhenger av hvordan det ser ut i første kvartal 2021.

Les også: Norges Bank spår kjempehopp i boligprisene

Situasjon er fortsatt usikker, mener Marjamaa. Hun peker på at andelen som ønsker avdragsfrihet, fortsatt er langt høyere enn i et normalår. Hvem som rammes hardest av innstrammingen, er det liten tvil om:

- Det blir unge i etableringsfasen, men også folk som er midt i en skilsmisse eller andre livskriser. Reduksjonen i fleksibilitet vil være merkbar. En innstramming fra januar vil ha en betydelig dempende effekt på boligprisene.

Ifølge Marjamaa var det svært merkbart da Oslo-regionen i 2018 fikk en innstramming i fleksibilitetskvoten fra 10 til 8 prosent.

- Så når vi nå går fra 10 til 5 prosent i hele landet, og fra fem til fire og en halv ganger inntekten i makslån, vil det merkes godt.

Les også: Denne faktoren avgjør om du får superrente på lånet

Feil medisin, mener DNB

DNB støtter Finanstilsynets beskrivelse av utlånsregulering som inngripende, og mener prinsipielt at utlånspraksis bør være bankenes eget ansvar.

- Samtidig har vi forståelse for myndighetens vurderinger og behov for regulering gitt fortsatt sterk vekst i husholdningenes gjeldsbelastning. Vi mener kravet til maksimal gjeldsgrad bør videreføres på 5 ganger inntekt, sier leder for personmarked i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten.

Finanstilsynet skriver dette i sin melding om forskriftsendringen:

- Etter Finanstilsynets vurdering vil de foreslåtte kravene i forskriften innebære en moderat innstramming i bankenes utlånspraksis, som er godt tilpasset hensynet til finansiell stabilitet under de rådende økonomiske forhold.

Både DNB og Nordea oppfatter de foreslåtte kravene som omfattende, og ikke så moderate. I likhet med Marjamaa mener Spiten i DNB at en innstramming nå spesielt vil ramme unges muligheter til å etablere seg på boligmarkedet.

- Dette vil også få betydning for salg av nye boliger og dermed også vurdering av oppstart av nye boligprosjekter.

DNB mener også at fleksibilitetskvoten bør opprettholdes på 10 prosent.

- En reduksjon i dagens fleksibilitetskvote til fem prosent vil innebære en vesentlig innstramming i bankenes mulighet til å utøve skjønn. Dette vil ramme unge førstegangskjøpere og kunder som opplever midlertidige sårbare livssituasjoner, som eksempelvis skilsmisse. Dette er kundegrupper som vi er opptatt av å finne gode løsninger for i dag, sier Spiten.

Egenkapitalkravet tilknyttet sekundærboliger i Oslo kan derimot videreføres, mener DNB.

- Vi støtter også Finanstilsynets vurdering om at fleksibilitetskvoten ikke bør differensieres etter boligens geografiske beliggenhet, slik at Oslo samordnes med resten av landet til 10%.

Finanstilsynet foreslår også å avvikle reglene om at BSU-midler kan trekkes fra lånebeløpet ved beregning av kundens gjeldsgrad og belåningsgrad.

- Dette forslaget støtter vi ikke. Forskriften bør ikke være til hinder for at unge kan fortsette å dra nytte av BSU-sparing etter at de har kjøpt sin første bolig, sier Spiten.

Reklame

Påskeegg 2021: Dette er våre favoritter

Kommentarer til denne saken