*Nettavisen* Økonomi.

Langer ut mot boligbyggerne: - En kontinuerlig klagesang

SLÅR TILBAKE: Siri Gåsemyr Staalesen i Arbeiderpartiet mener det er på tide å heve stemmen mot boligbyggerne,

SLÅR TILBAKE: Siri Gåsemyr Staalesen i Arbeiderpartiet mener det er på tide å heve stemmen mot boligbyggerne. Foto: (Arbeiderpartiet)

Arbeiderpartiet er lei av sutringen til boligbyggerne i Oslo.

14.09.20 13:19

YOUNGSTORGET (Nettavisen Økonomi): Boligprisene i Oslo har mer enn doblet seg de ti seneste årene, og boligtopper advarer mot en ytterligere sterk prisoppgang i hovedstadens boligmarked.

Boligbyggere er oppgitt over manglende tomteregulering fra myndighetenes side og lange planprosesser. Det mener de bidrar til prisspiralen, men nå slår boligpolitisk talsperson Siri Gåsemyr Staalesen i Arbeiderpartiet tilbake mot utviklerne.

- Jeg mener det har vært en kontinuerlig klagesang de seneste ti årene, og at det er på tide at vi svarer, sier hun til Nettavisen Økonomi, etter presentasjonen av den nye sykepleierindeksen til Eiendom Norge.

- Det er selvfølgelig en kommunal oppgave å regulere boliger, men det er grunn til å stille spørsmål ved om boligutviklerne bidrar til korte prosesser eller om de drar dem ut.

Opp mot ti år

Ifølge Baard Schumann i Nordr Eiendom brukte planmyndighetene i 2005 gjennomsnittlig 18 måneder på planprosessen, tiden fra de fikk inn søknaden til prosjektet ble godkjent. Nå er denne behandlingstiden oppe i fire år. Fra boligbyggere kjøper tomten til overlevering av boligen tar det fort ti år.

- Og det er for lang tid, men spørsmålet er det bare kommunens skyld, eller kunne også utbyggerne ha bidratt til mer effektive prosesser? spør Staalesen.

Hun sier at en planprosess ofte starter ved at tomteeierne går sammen om en områdeplan, den overordnede planen for utbyggingen av området. Så er det forhandlinger mellom kommune og tomteeiere, som tar litt tid, fordi tomteeiere skal bli enige om retningen på området.

Les også: Hanna sto overfor alle boligkjøperes store skrekk - så sa håndverkeren noe som endret alt

Omkamper

- Så går tomteeiere inn i en planprosess om hver tomt, detaljplanen. Det kan resultere i omkamp på tidligere enighet, sier Staalesen. Hun tilføyer at det ikke er så vanskelig å forstå at en utbygger prøver seg på å få en etasje til eller flere leiligheter inn i bygget.

- Men det må være lov til å heve stemmen og spørre hvordan utbyggerne kan bidra til mer effektive prosesser.

- Synes du boligbyggerne er for grådige når de bygger og tjener for mye penger?
- Vi burde se på boligutviklere som sitter på tomter og lar være å utvikle dem i håp om at profittmarginen skal bli større. Er det eksempelvis mulig å få i gang boligbyggingen kjappere etter at vedtaket er fattet? Det mener jeg vi burde se på, svarer Staalesen.

Vil ikke bygge

Adm. direktør Rolf Thorsen i Selvaag Bolig har sagt at i store deler av Groruddalen er det vanskelig med en større utbygging, fordi etterspørselen ikke er høy nok. Prisene blir for lave i forhold til kostnadene.

- Dette har også byrådsleder Raymond Johansen pekt på, at boligbyggerne ikke tjener nok, derfor lar de være å bygge. Jeg stiller et stort spørsmål ved det. Selvsagt vil boliger bli kjøpt hvis de bare blir bygget. Det er fortjenesten utbyggerne er misfornøyde med. Utbyggere på Hadeland bygger boliger der, og på Hadeland er det mindre etterspørsel enn i Groruddalen.

- Bor og jobber du rett utenfor Oslo, er det veldig interessant å bo i Groruddalen, så jeg synes det er veldig pussige påstander, kommenterer Staalesen.

Gidder ikke

Hun stiller spørsmålet om hvor mye boligbyggerne må tjene for at de skal gidde å bygge.

- Det finnes områder i Norge hvor man åpenbart tjener mindre på å bygger, men man bygger.

Utbyggere peker på at i Oslo må det være en sammenheng mellom hva det koster å bygge nye boliger sammenliknet med prisene på brukte boliger i området. Blir dette prisgapet for stort, får de ikke solgt de nye boligene.

- Det er et godt poeng, men det er et paradoks at hvis du tar de gamle bygårdene i indre by, som folk har lyst til å bo i, er det nesten ikke prisforskjeller på gamle og nye boliger. Det må være den eneste varen hvor det knapt nok er forskjell på bruktpris og ny pris.

Les også: Bør du kjøpe bolig nå

Utslagsgivende

- Det handler om tomteverdien, og det er tomteverdien som er utslagsgivende. Da mener vi at det ikke kan være sånn at de bare gidder å bygge ut på Filipstad og i Bjørvika og Sørenga, men lar være i Groruddalen, sier Staalesen.

Hun sier byrådet er ansvarlig for hele byen. Da er spørsmålet om det er mulig å se etter virkemidler for å få bygd ut de områdene i Oslo hvor tomteverdien ikke er så høy.

Bystyret har i sommer godkjent 2600 nye boliger på Filipstad, utenfor Aker Brygge. Men disse boligene blir noen av Norges dyreste.Vi snakker om over 200.000 kroner kvadratmeteren for de aller dyreste leilighetene, ifølge meglere Nettavisen har snakket med. Dette blir ikke boliger for folk flest.

Ikke mulig

- Vil dere kreve at en del av disse leilighetene skal selges rimeligere for at også vanlige folk skal ha råd til dem?
- Sånn som plan- og bygningsloven er nå, er ikke det mulig. Men vi har foreslått i Stortinget at kommunen skal få adgang til å kreve det hvis de vil, fordi det er kommunene som bygger boliger.

Staalesen sier at Arbeiderpartiet har foreslått en liknende ordning som de har i Danmark, der kommunene om de ønsker det kan vedta et slikt krav i et utbyggingsprosjekt.

- Kommunene må selv diskutere om det skal være i de aller dyreste områdene eller i områder med lavere priser, men regjeringspartiene har stemt imot det, sier hun.

- Bystyret i Oslo kommune har løst dette på en annen måte, og de har akkurat vedtatt en plan med tre prosjekter for å bygge 1000 boliger innen 2021 mellom det ordinære leie og eie-markedet og sosialboliger.

Les også: Stor boligalarm-guide: Med ett enkelt grep kan du spare over 100.000 kroner på 20 år

Markedet rår

- Vil ikke det bety at kommunen oppnår en lavere pris, fordi boligbyggerne tvinges til å selge billigere leiligheter enn de ellers kunne ha oppnådd?
- Jeg er sikker på at det er markedet som rår, men utbyggere vil sitte igjen med en ganske god fortjeneste selv om de blir pålagt å legge inn 10 prosent leiligheter i sine utbyggingsprosjekter.

- Om det skulle være på Filipstad eller i andre områder, er opp til kommuner. I København gjør de det, i et område tilsvarende Sørenga har kommunen lagt inn et krav om at en viss andel av leilighetene skal være av en annen karakter enn rene selveierleiligheter.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.