*Nettavisen* Økonomi.

Langer ut mot ny inkassolov: - Utviklingen går i helt feil retning

KRITISK: Rune Heimstad i Fair Group mener justisminister Monica Mæland bør kutte langt mer i salærene i store inkassosaker.

KRITISK: Rune Heimstad i Fair Group mener justisminister Monica Mæland (H) bør kutte langt mer i salærene i store inkassosaker. Foto: (Fair Group)

Salærene for store inkassosaker skal nesten ikke reduseres i forslaget til ny inkassolov. Det mener en leder i bransjen er helt feil.

05.02.20 20:06

For noen dager siden overrakte et utvalg forslag til endringer i inkassoloven. Utvalget går blant annet inn for en halvering av inntektene, som bransjeorganisasjonen Virke mener vil ramme inkassoselskapene hardt. Men, de som skylder store beløp, kan ikke se frem til store lettelser.

Adm. direktør Rune Heimstad i teknologiselskapet Fair Group, som også driver med inndriving av fordringer, er spesielt opptatt av salærene på de store inkassosakene.

Dagens maksimalsats på 11.200 kroner for krav over 250.000 skal ifølge utvalget reduseres med marginale 1 prosent. For krav inntil 50.000 kroner er forslaget en reduksjon på 5 prosent til 2660 kroner.

Heimstad sier dagens grenser (se tabell) er maksimalsatser, men at de i stedet i er blitt en bransjenorm.

Kilde: Fair Group

40-gangeren

- I dag er inkassosatsene 16 ganger høyere for de store sakene enn for de små sakene. Med det nye forslaget vil forskjellen være 40 ganger så stor. Utviklingen går i helt feil retning, og som et digitalt selskap ser vi et stort potensial her, sier Heimstad til Nettavisen Økonomi.

Fair Group har en trinnvis belastning overfor kundene. Heimstad sier at med deres satser, ville salærene ha vært kuttet med 50 prosent både på små og store saker.

- Vi ser av kommentarene at det er på høy tide at små salærer kuttes. Det er jeg enig i, men kuttet bær være like stort på de store sakene. De store kravene er gjennomgående bankkrav, og her vet vi hvem som skyldner penger. Det er mer utfordrende i småsakene, sier han.

Les også: Madcon-Tshawe i inkassotrøbbel - skylder 11 millioner

Ikke langt nok

Med andre ord er kostnadene for inkassoselskapene relativt høyere i små saker enn i store saker.

- Etter vår mening går ikke rapporten langt nok når det gjelder inkassosalærer. Det er spesielt overraskende at salærene for saker på over 10.000 kroner nesten ikke blir redusert. Som et digitalt inkassoselskap ser vi at kostnadene knyttet til inndrivelse ligger langt under selv det arbeidsgruppen legger opp til, sier Heimstad.

Bransjeorganisasjonen Virke mener de foreslåtte kuttene kan ramme bransjen hardt og føre til konkursras. Virke hevder at det kan gå ut over de svakeste skyldnerne.

- Er du provosert over vinklingen fra Virke?
- Jeg er vel ikke provosert, det stemmer det de skriver, svarer Heimstad

Merker ikke noe

- Men det er ofte personer med tunge saker som sliter mest, og denne gruppen vil nærmest ikke merke de foreslåtte endringene i inkassoloven. Det viktigste grepet et inkassoselskap kan gjøre for å få de svakeste til å komme ut av problemene, er å redusere salærene.

Med automatisering og selvbetjeningsløsninger mener Fair Group de kan redusere salærene på tyngre krav betraktelig. Fair Group jobber altså digitalt, men Heimstad sier at kunder som har behov for rådgivning, ikke utgjør rådgivningskostnader på 11.000-12.000 kroner.

- Som regel bruker vi ikke mer enn noen timer per sak, sier han.

Les også: Pengeinnkreverne tjener milliarder på inkassogrådighet, men nå kan det bli stopp

Lite oppmerksomhet

På spørsmål om han tror forslagene fra utvalget vil gå igjennom, svarer Heimstad:

- Det er ikke politisk kontroversielt å kutt i småsalærene. Vi synes at de nye satsene er bra, men det er for lite oppmerksomhet rundt de store sakene.

Heimstad mener forventningene til arbeidsgruppen har vært store, men at oppmerksomheten rundt de tyngre kravene er fraværende.

- Her har de store aktørene utformet løsninger som tilgodeser de store aktørene ved kun å kutte salærene for småkrav. Vi har forventninger om at politikerne skjærer ytterligere på større krav, slik at inkassoloven både er kunde- og skyldnervennlig på én gang, sier han.

Ingen god hjelper

Joni Jestilä har jobbet mange år inkassobransjen, men representerer nå skyldnere gjennom organisasjonen «Gode Betalere». Han reagerer på at inkassobransjen fremstiller seg selv som hjelpere.

- Jeg er ikke enig i at inkassobransjen nødvendigvis hjelper alle. Samtidig ser jeg at problemet kan være todelt. Skyldnere kontakter ikke byråene, som i sin tur igjen må ty til rettslige skritt fordi skyldnere ikke har tatt kontakt, sier han til Nettavisen Økonomi.

Psykiske lidelser

- Vi skal også huske på at mange skyldnere lider av psykiske lidelser som postkasseskrekk og klarer rett og slett ikke å åpne posten sin. For denne gruppen etterlyser jeg flere tiltak også fra bransjen selv, fortsetter han.

Jestilä sier at etter at han stod frem i mediene høsten 2018, begynte mange som slet med gjeldsproblemer å kontakte ham for hjelp. Felles for denne gruppen var at alle følte seg dårlig behandlet av inkassoselskapene.

Les også: En halv million inkassokrav - bomselskapene håver inn

- Med revideringen av inkassoloven håper jeg at bransjen kan være med å hjelpe til å gjøre det mindre skummelt å kontakte de når man sliter med stor gjeld.

Jestilä sier forslaget til ny inkassolov kommer også med gode tiltak og plikter som inkassoselskapene må følge før rettslige skritt kan tas.

Klikk på bildet for å forstørre. Joni M. Jestilä.

KRITISK: Joni M. Jestilä mener inkassobransjen må slutte å fremstille seg som gode hjelpere. Foto: Privat

Ikke fiendebilde

- Jeg ønsker ikke lenger å bygge et fiendebilde av inkassobransjen og anerkjenner deres rolle i en moderne økonomi. Samtidig har de hatt en del utfordringer med å gi riktig hjelp til skyldnere.

- Jeg håper derfor at den nye loven kan bidra til at både skyldnere, debitorer og inkassobransjen kan komme til gode løsninger for alle parter og har en forventning om at alle parter bidrar til denne prosessen, sier han.

Konfrontert med uttalelsene fra Jestilä, svarer Aleksander Holand Nordahl i bransjeorganisasjoen Virke Inkasso:

Samfunnsoppdrag

- Inkassobransjen har et samfunnsoppdrag som også innebærer et særskilt ansvar om å hjelpe de som sliter alle mest. Vi kan alle havne i en vanskelig økonomisk situasjon av ulike grunner, og da er det viktig for oss å ha kompetente ansatte som kan bidra til å finne gode løsninger.

- Vi prøver hele tiden å forbedre oss og tror denne rapporten er et godt sted i riktig retning.

Virke er opptatt av at forslagene fra et utvalg til ny inkassolov kan få drastiske konsekvenser for inntjeningen til inkassoselskapene. I verste fall kan det bli massive oppsigelser og konkursras i bransjen.

Klikk på bildet for å forstørre. Aleksander Holand Nordahl leder bransjeforeningen Virke Inkasso.

SÆRSKILT ANSVAR: Aleksander Holand Nordahl I Virke Inkasso medgir de har et særskilt ansvar for å hjelpe de som sliter mest. Foto: (Virke)

Tjener fett

Virke medgir at driftsmarginen for inkassoselskapene, driftsresultatet i prosent av inntektene, er 16 prosent. Det er faktisk ganske høyt sammenliknet med en del andre bransjer. En gjennomgåelse Nettavisen Økonomi har gjort av resultatene for noen av selskapene i 2018 viser blant annet at:

- Markedslederen Lindorff hadde et driftsresultat på 198 millioner kroner av en omsetning på 1047 millioner, en margin på pene 19 prosent.
- Kredinor tjente 86 millioner av en omsetning på 608 millioner, margin 14 prosent.
- Et mindre selskap som Contando Inkasso hadde en margin på 25 prosent av en omsetning på 16,1 millioner.

Les også: Inkassoselskapet tok studiepengene

Arroganse

Jestilä sier at inkasso er nødvendig for et moderne samfunn, men alle kostnadene kan ikke veltes over på skyldneren.

- Flere skyldnere som jeg hjelper, opplever også en arroganse og manglende vilje fra inkassoselskapet og kreditor til å redusere renten og komme til en løsning i saken. Dette skjer selv om de også innrømmer at gjelden ikke er matematisk mulig å nedbetale i mange tilfeller, anklager han.

Jestilä sier at i saker med forbrukslån vil inkassoselskapet gjerne fortsette saken med opprinnelig terminbeløp. Når skyldner ikke får til dette, begjærer man utlegg for å sikre lønnstrekk, et fast trekk av lønnskontoen hver måned.

Les også: Inkassoselskap frykter for økonomien til 120.000 norske husstander

Faller ut

- Derfor mener jeg at bransjen ikke bidrar til å hjelpe folk, men fører til at skyldner ikke klarer å betjene gjelden sin. De faller ut av arbeidslivet med de kostnadene det medfører for fellesskapet. Jeg vil oppfordre inkassobransjen til å komme med ett konkret eksempel på skyldner som de har hjulpet, sier Jestilä.

Virke mener at forslaget som nå er overlevert også kan føre til at færre mennesker får kreditt.

- Det er en god ting etter mitt syn. Nordmenn har allerede verdensrekord i gjeld og inkassosaker, så man må sette en stopper for kreditt i alle sammenhenger, sier Jestilä.

Han mener også at vi ikke trenger selskap som driver med inkasso for å inndrive krav.

Alle rettigheter

- Kreditor har alle rettigheter til å inndrive kravet selv gjennom egeninkasso. I mange tilfeller er dette både billigere, raskere og enklere for både kreditor og debitor uten en fordyrende mellomledd. Kreditor kan også få til rettslige skritt igjennom namsmannen uten bruk av inkassoselskap.

Fordelen med dette er ifølge Jestilä at kreditor beholder selv alle salær og renter. Kreditor kjenner også kunden sin og kan ta hensyn til betalingsproblemer på en helt annen måte enn inkassoselskap som ikke kjenner kunden.

- Så må det settes begrensninger på muligheten til å sammenblande interesser med forbrukslånsbankene. Forslaget som er presentert innebærer at inntjeningen flyttes fra småkrav og til de store kravene, sier han. Dette kan bety enda mer aggressiv innkreving ved fra forbrukslånsbankene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag