Gå til sidens hovedinnhold

Langer ut mot økt formuesskatt: - I så fall må jeg stjele 2,5-3 millioner fra ungene

Eierne av små, private barnehager rammes hardt av formuesskatten og kan bli tvunget til å selge til utenlandske aktører, mener barnehageeier Jon Remm.

Remme skrev et innlegg i Nettavisen i november om «idealisten som ble velferdsprofitør». Han mener han startet som idealist som barnehageeier, men at formuesskatten tvang ham til å ta ut store utbytter. Det stempler ham.

Remme og familien eier tre barnehager, to i Sarpsborg og en i Oslo, Årvollskogen. Sistnevnte er knyttet til et nytt leilighetskompleks. De samlede inntektene og tilskuddene utgjør om lag 46,9 millioner kroner i året.

Det er i hovedsak eiendommene som utgjør formuen for Selmer og som beskattes.

- Jeg driver tre barnehager og må i dag stjele 1,5 millioner av barnas penger for først å betale selskapsskatten. Så må jeg betale utbytteskatt for så endelig å betale formueskatten.

Les også: Milliardær i strupen på SV: - Partiet forstår ingenting av næringslivet

Svært dårlig ut

- Barnehager en betydelig bransje i dag og kommer svært dårlig ut når det gjelder formueskatten. Det skyldes ofte store og ofte sentralt plasserte eiendommer, sier Remme til Nettavisen. En komité skal nå se på den fremtidige finansieringen av barnehagene.

Men både Arbeiderpartiet og SV går til valg på å en generell heving av formuesskatten til 1,1 prosent, samt en tilleggssats på 0,2 prosent for høye formuer. Da går det mot et salg for Remme.

- I så fall må jeg stjele 2,5-3 millioner fra ungene, og det synes jeg er ille. Først gir det offentlige oss penger for at vi skal ha et likt barnehagetilbud, og så forlanger de pengene tilbake. Da ser jeg ingen fremtid for de små kommersielle barnehagene, det blir bare ideelle organisasjoner som kan drive, sier Remme.

Les også: Sissener langer ut mot SVs skatteforslag: - Da er det bare å bestille flyttebil

Vanvittige eiendomspriser

Han sier mange idealister startet opp barnehager under Kristin Halvorsens tid som SV-leder. Den raske barnehagedekningen skjedde etter forliket mellom blant andre SV og Frp i 2003. Men nå er mye av lånene blitt nedbetalt, og eiendomsprisene har steget voldsomt.

- Jeg hadde for tre år siden en verdivurdering på 72 millioner. Men eiendomsprisene har steget vanvittig, og særlig i Oslo.

- For å drive en barnehage må du dessverre ha store eiendommer, og da får du mye formue, sier Remme.

450.000 i lønn

Han og kona eier nå 40 prosent hver av de tre barnehagene, barna de resterende 20 prosentene. Hele familien er engasjert i driften. Remme sier han tar på seg oppgaver som regnskap, fakturaer, revisor ol., slik at driverne av barnehagene kan konsentrere seg om det pedagogiske.

- Jeg tar 150.000 kroner av hver barnehage for dette arbeidet, til sammen 450.000 kroner i lønn. Jeg synes ikke det er mye.

- Men fordi jeg må ta ut utbytte for å betale selskapskatten, utbytteskatten og formuesskatten, ser det ut i avisene som jeg får en personlig høy inntekt. Realitetene er at dette er penger inn og ut. Man kan ikke se seg blind på bruttotallene, sier 68-åringen, som også mottar pensjon.

Les også: Venstresiden løfter ikke folk ut av fattigdom, snarere tvert imot

Aktive svensker

Barnehageeieren tror det meste som har blitt tatt ut i utbytte, har gått til å betale formueskatten. Eneste løsning for småbedrifter blir da å selge til en kjede eller utlendinger.

- Svenskene har vært veldig aktive på eiendomssiden, og jeg blir stadig ringt opp av dem, sier Remme.

Kjedene har gjerne større lån og får dermed lav formueskatt. Remme sier det her ser ut som om de rødgrønne partiene har en slags bestevennstrategi med de store barnehagekjedene.

Han anklager partiene for ikke å se effekten av formuesskatten for de små kommersielle barnehagene.

Skatteinntektene forsvinner

- Med en økt formuesskatt må eierne selge for å klare formuesskatten. For Sarpsborg kommune er krisen at da kan en del av skatteinntektene forsvinne til et annet sted.

Men de private aktørene har fått kritikk. Den ene av barnehagene som Remme overtok, hadde gått konkurs. Ordføreren i Sarpsborg ba ham om å få den i gang igjen. Den neste barnehagen han overtok, var ifølge Remme vanskjøttet. De ansatte fikk ikke lønn, og eieren tok voldsomme overskudd.

- Det er en del useriøse aktører i bransjen som melker ordningene?

- Inntrykket er at vi «spiser karameller» for et antall millioner i året, og noen burde ha vært luket vekk. For egen del kan jeg si at da vi hadde økonomisk tilsyn i forfjor, kom de til at vi brukte 14 prosent mer på personale enn gjennomsnittet. Ellers hadde de ingenting å bemerke.

Umoralsk

- Vi driver ikke dårlig barnehage, og mer jeg ser på formuesskatten, jo verre blir det. Det er ikke moralsk å ta så mye bort fra ungene.

- Så du ser ikke deg selv som en velferdsprofitør?

- Jeg gjør jo ikke det! kommer det omgående. – Jeg liker å drive barnehage.

- Hva kunne pengene ellers ha gått til?

- De kunne ha gått til bedre bemanning, mat, lekeapparater og enda mer ordnede forhold, svarer Remme, som er medlem av Private Barnehagers landsforbund (PBL).

Les også: SV slår tilbake på Sisseners angrep: - Det holder ikke mål

Hus og hjem

Et alternativ til utbytte og salg er at eieren må ta opp lån for å betale formuesskatten, ettersom den er en personlig beskatning av eierne. Remme steiler ved tanken.

- Å ta opp lån og så gå i minus for å drive barnehage… Da går hus og hjem.

Nettavisen har spurt SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski om hun vil kommentere Remmes påstander, uten å få noe svar.

Adm. direktør Anne Lindboe i PBL vil ikke kommentere enkelteksempler, men sier at generelt kjenner hun seg veldig igjen i situasjonen. En tredjedel av de private barnehagene går i minus på driften.

Tung økonomi

- Ja, økonomien er tung for veldig mange, med kontinuerlige kuttforslag fra regjeringen. Senest i revidert budsjettet er det foreslått å kutte kapitaltilskuddene med 120 millioner. Jeg forstår at mange har problemer med å betale formuesskatten, sier Lindboe til Nettavisen.

Hun peker på at det er stor forskjell i tilskuddene fra kommune til kommune. I flere kommuner gir ifølge Lindboe de lave tilskuddene en stor utfordring

- Private barnehager fremstilles som veldig lukrative, men det er en sannhet vi ikke kjenner oss igjen i. De siste tallene fra 2019 viste i snitt 2,2 i prosent driftsmargin, så jeg har full forståelse for at det kan være veldig krevende for mange.

Les også: KrF vil ha tak på 7000 kroner i måneden per familie for barnehage og SFO

Må kaste inn håndkleet

- Frykter du at de små barnehageeierne selge til de store kjedene?

- Det er vanskelig å si, men jeg frykter at man gjør betingelsene så dårlig for en stor sektor, at mange på sikt må kaste inn håndkleet. Det er veldig uheldig, fordi det er ingenting i veien med kvaliteten til de private barnehagene, tvert imot.

Lindboe viser også til at målet om full barnehagedekning ble nådd i løpet av noen år med stor utbygging i privat regi, etter en skrikende mangel på barnehageplasser.

- Barnehageforliket er kanskje tidenes mest vellykkede velferdsreform, 140.000 barn går nå i private barnehager, sier Lindboe.

Hun mener det private barnehagene har mangfold med egne pedagogiske retninger innenfor idrett, friluft, musikk, samt Steiner-barnehage. To av tre registrerte temabarnehager er private.

Frykter rekommunalisering

- Hvis det skulle bli en rekommunalisering av barnehagene… Vi har aldri sett eksempler på at rekommunalisering fører til bedre tjenester. Private barnehager sparer samfunnet for store summer til tross for stor underfinansiering, hevder Lindboe.

Hun viser til at de private aktørene får til innsparinger på kapitalsiden ved både å bygge og drifte mer effektivt enn de kommunale barnehagene.

- Vi sparer det offentlige for 2,5-3 milliarder i året. Med utfordringen med å finansiere fremtidens velferdsstat, er samfunnet nødt til å bruke pengene fornuftig.

- Vi ønsker å bidra til det, og vi skal levere gode velferdstjenester. Private barnehager lever under veldig strenge kvalitetskrav. Blant annet har vi norm for grunnbemanning og pedagogisk bemanning. Det er bra, fordi det bidrar til å sikre gode tilbud til barna, sier Lindboe, som var barneombud i årene 2012 til 2018.