– Ja, hadde jeg vært en pensjonist som har vært med å bygge landet, ja, da hadde jeg følt meg snytt, er den klare meldingen Incedursun kommer med.

I forrige uke ble det kjent at grunnbeløpet i folketrygden (1G) øker fra 106.399 kroner til 111.477 kroner. Det tilsvarer en økning på 4,77 prosent. Såkalt alderspensjon under utbetaling - de løpende pensjonene - får en årlig økning på 4,12 prosent.

Det er mer enn rammen for årets frontfagsoppgjør - industrien - på 3,7 prosent. Så hvorfor bør pensjonistene være så misfornøyde?

Les også: Hver fjerde arbeidstaker har elendig pensjonsordning: Kan tape millioner i utbetalinger

Gjennomsnitt

– For det første, pensjonen reguleres som et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Reguleringen i år legger til grunn anslagene i revidert nasjonalbudsjett der lønnsveksten anslås til 3,7 prosent og prisveksten til 3,4 prosent.

– Alderspensjonen under utbetaling i årets oppgjør får en økning på 3,53 prosent fra 1. mai. Det betyr at pensjonen ikke følger lønnsveksten, svarer Incedursun.

Det andre pensjonistene kan klage på, er at de ved årets trygdeoppgjør ikke fikk full kompensasjon for lønnsutviklingen i 2021. Incedursun mener det heller ikke er tatt hensyn til avviket for prisveksten for 2021.

– I fjor ble prisveksten 0,7 prosent høyere enn anslått, og lønnsveksten ble 1,1 prosentpoeng høyere. Det er kun halvparten av avviket for lønnsveksten, altså 0,55 prosent, som blir tatt hensyn til i oppgjøret, sier hun.

Les også: Ut mot regjeringens beskjed til pensjonistene: – Pensjonsran

Etterslep

Nordeas forbrukerøkonom mener pensjonistene ikke kompenseres for etterslepet. Hun peker også på at pensjonene har vært underregulert i flere år.

– Her snakker vi om flere enn 1 million alderspensjonister. Jeg forstår at pensjonssystemet må være bærekraftig over tid, men det kan da ikke være sosialt bærekraftig når pensjonene år etter år blir underregulert. Verre er det at mange minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen.

Nettavisen har konfrontert Arbeids- og inkluderingsdepartementet med kritikken fra Incedursun. Statssekretær Stian Nyhus (Ap) skriver i en e-post at at det er viktig med et bærekraftig pensjonssystem. Både pensjonistene og dagens unge må bidra.

Unge må jobbe mer

– Det viktigste elementet i pensjonsreformen, som et bredt flertall på Stortinget har sluttet seg til, er at de unge må stå lenger i jobb. Pensjonistene må også ta sin del av kostnaden, ved at alderspensjon under utbetaling reguleres lavere enn lønnsveksten, skriver Nyhus.

Statssekretæren hevder at årets trygdeoppgjør er gjennomført i tråd med lover fastsatt av Stortinget. Han viser til at fra 2011 ble pensjonene regulert med lønnsveksten, fratrukket 0,75 prosent.

Denne måten å regulere på, gjorde at arbeidstakerne fikk positiv realvekst, altså at lønningene steg mer enn prisene. Pensjonistene på sin side har hatt en negativ realvekst, oppgjørene har ikke dekket prisstigningen.

– Arbeiderpartiet har siden 2017 ment at det heller burde reguleres med gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Stortinget sluttet seg til nye regler for regulering tidligere i år. Dette gjør at pensjonister ikke går i minus når lønnsmottakere går i pluss, skriver Nyhus.

Les også: Pensjonistforbundet raser mot pensjonssmell: - Helt uakseptabelt

Kjente til kritikken

Overgangen til nye reguleringsregler og hvordan de nye reglene skal virke i 2022, ble behandlet av Stortinget i mars i år. Kritikken under årets trygdedrøftinger var ifølge statssekretæren kjent for Stortinget da de behandlet de nye reguleringsreglene.

– Stortinget har allerede tatt stilling til disse innvendingene og avvist dem. Når reguleringen følger et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, vil bare halvparten av reguleringen følge lønnsveksten. Den øvrige halvparten følger prisveksten.

– Det er bakgrunnen for at det er halvparten av avviket fra 2021 som inngår i årets regulering. Dette ventes å over tid gi en jevnere utvikling av pensjonene enn reglene som ble innført fra 2011.

Tas hensyn til

Ifølge Nyhus vil samlet lønnsvekst, det vil si anslaget på årets lønnsvekst korrigert for avviket for 2021, være på 4,84 prosent. Prisveksten for i år er anslått til 3,4 prosent. Gjennomsnittet av lønns- og prisvekst blir dermed 4,12 prosent, årsveksten til de løpende pensjonene.

– Hvis prisveksten ender høyere enn anslaget for i år, vil dette bli tatt hensyn til neste år. Det er vanskelig å vite midt i året hva den endelige prisveksten blir, skriver Nyhus.