Nye tall viser at norske bønder økte inntektene i koronaåret 2020. Den gjennomsnittlige inntekten per årsverk i landbruket gikk opp fra 300.200 til 327.800 kroner.

Det tilsvarer en oppgang på ni prosent, viser driftsgranskningene til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

- Inntektsutviklingen går riktig vei, men det henger ikke helt sammen med virkelighetsoppfatningen Senterpartiet prøver å selge om norsk landbruk, sier Lene Westgaard-Halle, bonde og stortingsrepresentant for Høyre, til Nettavisen.

Hun mener inntektsgapet har blitt mindre under Ernas ledelse av landet, mens antall nedleggelser har bremset opp mer enn da Sp satt i regjering sist. Det Westgaard-Halle er kritisk til, er at Senterpartiet fokuserer for mye på et subsidiert landbruk og for lite på inntekter fra markedet.

Se Senterpartiets tilsvar lenger ned i saken.

Årlig bruker Norge nemlig flere milliarder kroner på norsk landbruk. Dette blir gjort for å sikre en trygg matvareproduksjon og lave matvarepriser.

Nils Bjørke (Sp) advarte i sommer mot å begrense subsidiene til landbruket, og mente det vil gå utover kvaliteten på maten vi spiser.

- Kutter utgifter

Westgaard-Halle mener derimot at økte subsidier økter avhengigheten til staten. Hun sier at én tredel av bøndenes inntekt kommer fra subsidier/staten i dag.

- Staten må være der, men vi må i mye større grad styrke inntektene vi bønder får fra markedet. Vi trenger mer innovasjon og nytenkning, sier hun.

Høyre-politikeren mener nemlig innovasjon i landbruket er viktig. Hun nevner blant annet agritek, som vil si smart landbruk.

- Bruk av nye teknologiske løsninger i landbruket frigjør arbeidskraft og kutter utgifter for bøndene. Det kan igjen gi forbrukerne billigere matvarer, sier Westgaard-Halle.

Med smart landbruk menes teknologi som for eksempel roboten Thorvald, som luker for deg - og du styrer ham via en ipad, eller traktorer med solcellepanel og melkemaskiner.

- Ønsker Høyre å ha helt slutt på subsidiert landbruk?

- Høyre vil at landbrukspolitikken i større grad enn i dag skal stimulere til effektiv drift og bærekraftig produksjon tilpasset markedets behov som primært mål. Bonden skal først og fremst være næringsdrivende, sier hun.

- Må få billigere mat

Foruten å gjøre det mer attraktivt med innovasjon i landbruket, mener hun regjeringen må legge til rette for at bønder blir konkurransedyktige på produkt og pris.

- Vil det ikke kunne bli dyrere matvarer da, hvis bøndene kun er avhengige av markedet for å tjene penger?

- Nei, jeg tror ikke det. I dag er mye låst i jordbruksavtalen. Vi belønnes ikke nok for å være innovative, fordi dagens ordninger for landbruket ikke er markedsorienterte nok, sier Westgaard-Halle.

- Vi mener bøndene må få høyere inntekt, og forbrukerne billigere mat, sier hun.

Høyre-politikeren mener flere ting må på plass for at det skal bli mer attraktivt for bønder å satse på teknologiske nyvinninger i landbruket, for å effektivisere driften.

Hun mener blant annet at vi må etablere et «katapultsenter» for landbruksteknologi, samt få på plass et pilotprogram for agritek under Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge.

Les også: Erna med grisetakling på Vedum: – Bonden har det bedre under Høyre

- Skremmer bort folk

Matvareprisene i Norge er ventet å stige i tiden framover.

Nylig skrev Nettavisen at prisen på hvetekorn har skutt i været. Rådgiver i Landbruksdepartementet, Andreas Myklebust Moksnes, sa at vi er avhengige av import for å dekke forbruket av matkorn i Norge.

Jan Erik Eikeland, markedsdirektør i Norgesmøllene, som produserer Møllerens produkter i norske dagligvarebutikker, spår at både brød, pizza og mel kan få et prishopp i norske matbutikker.

I oktober varslet også Orkla økte priser i dagligvarehyllene, på grunn av økte råvarepriser og fraktpriser.

Westgaard-Halle mener derfor det er ekstra viktig å gjøre det mer lønnsomt å være bonde, da det kan gi styrket konkurranse innen matindustrien i Norge.

- Det gjør at vi stiller sterkere, og kan demme opp mer for import av matvarer fra utlandet, sier hun.

Hun mener spesielt Senterpartiet bør fremme landbruket mer enn hun mener de gjør i dag.

- Senterpartiet snakker ned landbruket. Jeg tror de skremmer bort folk fra å ønske å jobbe i landbruket, sier Høyre-politikeren.

Hun opplever nemlig at Senterpartiet gir for negativ beskrivelse av hvordan det står til med landbruket, og mener de heller bør fremme det som er positivt.

Les også: Full splid om subsidiering av norsk landbruk: - Det er en farlig vei

- Inntektsgapet skal tettes

Senterpartiets Willfred Nordlund, leder i næringskomiteen, har blitt forelagt kritikken fra Høyre.

- Norske bønder leverer på internasjonalt toppnivå, landbruket er en fantastisk næring. Jeg mener de skal ha betalt for det de leverer. Det er ikke å snakke ned, men opp næringen, sier han til Nettavisen.

Han sier at Senterpartiet er opptatt av å styrke norsk matproduksjon og inntektene i landbruket.

- Det gir store positive ringvirkninger med over 100.000 årsverk, sikrer bosetting, matberedskap, mattrygghet og at Norge kan produsere mat til så stor andel av befolkningen som mulig i tråd med FN sine mål, sier han.

- Norge ser ut som det gjør, og har de naturgitte fordelene og ulempene vi har. Stortinget har slått fast at inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper skal tettes, sier han.

- Prisene vil kunne gå opp

Selv om det er bra at inntektene for norske bønder gikk opp i 2020, kan ikke jordbruk måles år for år, mener Nordlund. Han påpeker at det er biologisk produksjon bøndene holder på med.

- I 2019 gikk den ned for mange viktige produksjoner – som det også gjorde i 2018 med tørken, sier han, og legger også til at pandemien har drevet opp etterspørselen innenlands etter mars 2020.

Nordlund sier at staten er nødt til å ha støtteordninger for bønder, med det kostnadsnivået vi har i Norge og målsetningene som er for landbrukspolitikken.

- Det er det som gir grunnlag for en lavere pris til forbrukeren samtidig som bøndene får en skikkelig inntekt, sier han, og legger til:

- Skal man hente inntektene kun fra markedet, og ønsker norsk matvareproduksjon, må man styrke tollvernet i større grad enn vi gjør i dag. Men da vil matvareprisene også kunne gå opp, sier han.

Les også: Strømprissjokk for bønder og gartnere gir dyrere mat

- Gjør dem til klienter

Førsteamanuensis Ivar Gaasland ved handelshøyskolen BI er enig med Westgaard-Halle i at subsidier og regulerte priser kan hindre innovasjon.

- Jeg er helt enig i det. Det gjør bøndene mer til klienter enn selvstendige næringsdrivende. Bondens inntekt kommer gjennom offentlige utbetalinger og faste priser, og ikke fra markedet, sier han.

Han mener bønder ikke har noen grunn til å jobbe med produktutvikling, fordi de vet at de er sikret mer eller mindre samme sum fra markedsregulatorer som Tine og Nortura uansett.

Gaasland påpeker også at han mener matvarer, som bønder leverer råvarer til, er private goder som egner seg til å omsettes i et marked.

- Bønder tilpasser seg ikke etterspørselen fra forbrukerne, men et subsidiesystem, sier Gaasland.

Mener bønder jakter forbedringer

Nettavisen har spurt Nordlund hva han tenker om at Gaasland og Westgaard-Halle mener subsidieordningen kan være med på å hindre innovasjon og produktutvikling.

- Jeg kjenner få bønder som ikke jakter stadige forbedringer, nettopp for å drive så effektivt som mulig og ta ut inntekt. Norsk landbruk har hatt skyhøy effektiviseringsgrad de siste 40 årene. Innovasjonstakten er høy selv med subsidier, sier Nordlund.

- Høyre har ikke tenkt å kutte ut subsidier, regulatoriske grep og kapitalvirkemidler til andre næringer så vidt jeg har registrert, legger han til.

Han sier at han heier på innovasjon og kostnadsreduserende teknologier som gir større utbytte av hver jordflekk. Han mener likevel det ikke vil være nok til både å tette inntektsgapet og redusere prisene i butikk.

- Man må ha en praktisk tilnærming, ikke en ideologisk som Høyre legger opp til for landbruket, sier Nordlund.