Gå til sidens hovedinnhold

Leah og Magne var redde for å tjene for mye. Da risikerte de å miste hjemmet sitt

Stigmatiserende, annenrangs og fattigdomsfelle, er opplevelsen til mange som leier bolig.

Dårlige vilkår, og en usikker bosituasjon rammer langt flere enn studenter. Familier, lavtlønnede og unge mennesker forblir ufrivillig leietakere i årevis. Noen livet ut.

Leah Olafsen og mannen Magne Vaagbø er en av dem som ufrivillig har måttet leie en bolig i mer enn et halvt liv.

I mer enn 20 år følte paret de ikke hadde noen annet valg enn å leie en kommunal bolig på Sagene i Oslo øst.

– Det kommunale skal hjelpe folk til å komme videre, men det blir en stopper på grunn av usikkerhet, eller at du ikke får mulighet til å spare opp til depositum eller egenandel til å kjøpe egen leilighet, sier Olafsen til Nettavisen, og understreker:

– Tjener du mer mister du boligen din. Alle trenger et sted å føle seg hjemme. Det blir en fattigdomsfelle, man kommer seg egentlig ikke ut av det.

Fattigdomsfelle

Hun beskriver en ond spiral som nærmest var umulig å komme seg ut av. Situasjonen ble ikke lettere da de fikk barn for tolv år siden. I tillegg gjør helseproblemer at det har vært vanskelig å komme seg ut i arbeid.

– Den økonomiske usikkerheten har vært vanskelig. Du finner en måte hvor du sørger for at du bor trygt, du sørger for å ikke tjene for mye, sier Olafsen.

Hun forklarer at det høres absurd ut, men mener alternativet er at du ikke har noe sted å bo med familien din, for du vet jo ikke hva du må ut med i det private markedet, eller om du i det hele tatt får noe.

1 million leieboere

Ifølge tall fra SSB bor 962.414 personer i leid bolig. Det utgjør 580.032 norske husholdninger. 23,6 prosent tilhører en husholdning der boligen leies.

Til sammenligning eier 4.327.670 nordmenn sin egen bolig, fordelt på 1.879.107 husholdninger. Det betyr at 76,4 prosent tilhører en husholdning der boligen er eid.

«Man er å regne som et litt mislykket menneske i Norge dersom man ikke eier sitt eget lille land», skrev Mari Løken, samfunnsgeograf, prosjektleder og utreder i Leieboerforeningen, i en kronikk i Morgenbladet nylig.

Annenrangs

Hun hevder leieboere blir behandlet som annenrangs borgere, både i den kommunale og private leiesektoren. Olafsen mener det er stigmatiserende å være leietaker år ut og år inn.

Løken fremhever i kronikken at boligdrømmen kan bli fjern for stadig flere, særlig i hovedstaden. Blant de yngre velgerne tror hun det blir en viktig fanesak foran høstens valgkamp.

«Det er langt på overtid at leieboere får en husleielov og en leiesektor som ivaretar interessene til dem som skal skape sine hjem i en leid bolig. Vi er ferdige med å stå med lua i hånda, fanget i en permanent midlertidighet, med en konstant risiko for å miste hjemmene våre.», avslutter Løken kronikken sin med.

LES OGSÅ: Leah vil at Fabian Stang skal se virkeligheten i kommunale boliger

16.000 i måneden

Ifølge Oslo kommunes nettsider må enslige tjene mindre enn fire ganger grunnbeløpet, rundt 425.000 kroner for å oppfylle kravene som leietaker av kommunale boliger. For par er det fem ganger grunnbeløpet, som tilsvarer 531.995 kroner.

Fram til for tre år siden leide familien en kommunal leilighet på Sagene. Olafsen forteller at familien betalte 16.000 kroner for en treroms-leilighet på 70 kvadrat.

– Du får nærmest en frykt for å tjene for mye, sier hun.

Til sammenligning kan du med dagens rentenivå på boliglån låne 6 millioner kroner i banken, med en rente på 2 prosent. Det forutsetter at du tilfredsstiller kravene i boliglånsforskriften om blant annet gjeldsgrad og egenkapitalkrav. Blant annet kan man ikke låne mer enn fem ganger egen eller husholdningens inntekt.

Langt fra rimeligst

2 prosent i boliglånsrente er for øvrig langt over landets rimeligste rente. Etne Sparebank tilbyr for tiden en nominell rente på 1,10 prosent.

Nominell rente er renten uten andre kostnader som etableringsgebyr, termingebyr og lignende.

Om lånet er avdragsfritt, vil det koste deg rundt 10.000 kroner i måneden. Med en husleie på 4000 kroner vil renter og husleie koste deg 14.000 kroner i måneden, før skatt.

Skattetaten opplyser at rentefradraget på boliglånet er 22 prosent. Det betyr at for hver tusenlapp du betaler i renter får du trukket fra 220 kroner. For boligeiere er dette et gunstig skattefradrag.

Krav til inntekt, egenkapital og en rekke andre økonomiske faktorer bidrar til at mange ikke får banklån, og blir som familien Olafsen Vaagbø ufrivillige leietakere.

LES OGSÅ: Ferskt rentebarometer: Her er de beste boliglånsrentene

Usikker fremtid

Oslo kommune opplyser at de kommunale utleieboligene har en leiekontrakt på tre til fem år. Olafsen forteller at det gjennom de 20 årene har vært en sterk påkjenning hver gang de måtte dokumentere at de ikke tjente for mye.

Familien fikk verken spart til depositum på det private boligmarkedet eller egenkapital til en fremtidig bolig.

Frykten for å ha tjent for mye, slik at de måtte flytte har hengt over familien i alle år.

– Tanken på at hele nettverket vårt, datteren våres venner , og alt vi har skapt i nærmiljøet gjennom tiår skulle rives bort, har gitt oss mange bekymringer, sier hun, og legger til:

Russisk rulett

– Det er ikke mange som er interessert i depositumsgaranti, og det var nærmest som russisk rulett å regne om vi i det hele tatt fikk leie noe på det private markedet.

Og for tre år siden måtte familien flytte, fordi bydelen mente de hadde tjent for mye. Heldigvis fikk de leid en rimelig leilighet i samme område. Men drømmen er egen bolig.

– Tror du at du noen gang vil få mulig til å kjøpe din egen leilighet?

– Jeg tviler på det, nå er jeg snart 42 år, men vi får se.

Styrke statens rolle

– Vi mener familien Olafsen burde fått mulighet til å kjøpe egen bolig. Å bo i kommunal leilighet skal være midlertidig. Det er klart det har vært utfordrende for familien.

Det sier boligpolitisk talsperson i Ap, Siri Gåsemyr Staalesen, til Nettavisen.

Hun mener det er riktig å ha inntektstak for bostøtte, men fremhever at Ap i alternative statsbudsjetter har gått inn for å bevilge mer penger til bostøtte.

Mennesker som av ulike grunner sliter med å betale boligen sin kan søke om bostøtte via kommunen.

– I år foreslo vi 75 millioner mer i bostøtte fra statens side enn den sittende regjeringen, sier hun.

Gåsemyr Staalesen mener økte utlånsrammer i Husbanken ville gitt mange fler mulighet til å kjøpe egen bolig. Husbanken tilbyr såkalte startlån for enkelte grupper. Lånet krever ikke egenkapital, og hele beløpet lånes hos dem.

– Med økte midler i Husbanken vil også flere kunne tildeles bostøtte. Arbeiderpartiet mener det i tillegg er viktig å utvikle flere leie til eie-ordninger. I vårt partiprogram foreslår vi at staten skal legge til rette for at flere kommuner kan samarbeide med for eksempel boligbyggelag om bygging av boliger til folk med begrenset egenkapital, sier hun.