*Nettavisen* Økonomi.

Leasingmarkedet er verre enn forbrukslån

LEIE-TV: Men leiekostnadene for TV-er og andre forbruksvarer har som regel en enda høyere rente enn forbrukslån. Foto: (Getty Images)

Synes du at forbrukslån er rådyre? Vel, en mager trøst er at rentene i leasingmarkedet er enda høyere.

13.08.19 14:52

Finanstilsynet gjennomførte i fjor høst stedlig tilsyn hos seks forbrukslånsbanker. Konklusjonene var nedslående med hensyn til utlånspraksisen.

Det er ifølge tall fra Finanstilsynet hele 21 milliarder til inkasso i forbrukslån/usikret gjeld, fordelt på 470.000 lån. Analytiker Odd Weidel i SpareBank1 Markets har studert markedet for disse lånene, og han demper det negative inntrykket. Utlånsveksten i fjor var på 10 prosent, men Weidel mener veksten er fallende.

- Hvis vi ser på tallene fra Finanstilsynet og veksten i forbrukslån de seneste 20-30 årene, er det grunn til å være bekymret. Jeg har full forståelse for at myndighetene ser på markedet. Men nå ser vi effekten av reguleringene de har gjort, i form av lavere vekst, sier Weidel til Nettavisen Økonomi.

Ifølge Weidel har norske banker gitt 166 milliarder i forbrukslån, hvorav 117 milliarder er til norske kunder. Rapportert mislighold utgjør 8 prosent av utlånene.

Enda verre

Weidel mener det reelle misligholdet sannsynligvis utgjør nærmere 12 prosent. Det skyldes at forbrukslånsbankene i fjor solgte misligholdte lån ut av regnskapene for 5,5 milliarder kroner til inkassoselskapene.

- Burde ikke inkassotallene fra Finanstilsynet bekymre?
- Jo, de gjør det. Det er et høyt beløp, men jeg er litt usikker på om tallene gjelder bare Norge og ikke hele Norden. Bankene har også virksomhet utenfor Norge, og vi har ikke nok historikk på dette misligholdet. Fanger tallene opp endringene i det underliggende markedet, som vi mener har skjedd?

- Det er naturlig av myndighetene å se på dette, og andelen usikret gjeld i Norge er fortsatt lav i forhold til andre land i Norden, svarer analytikeren.


Utdrag

Weidel sier man kan trekke to slutninger hvis antakelsen om det underliggende markedet er riktig. For det første har den underliggende veksten vært lavere enn det Finanstilsynets tall viser, faktisk mer på linje med den generelle kredittveksten (5,7 prosent).

- For det andre er det fort gjort å tenke at disse kundene er irrasjonelle eller gjøre dårlige vurderinger. Ja, det er dyre lån, det er ingen tvil om det, men rentene på leasingproduktene var enda høyere, sier han.

Klikk på bildet for å forstørre.

IKKE SÅ ILLE: Bankanalytiker Odd Weidel i Sparebank 1 Markets mener veksten i forbrukslån er lavere enn det man tror. Det reelle misligholdet kan derimot være høyere.


Han mener Finanstilsynets rapport bare viser utdrag av det totalt underliggende markedet. Forbrukslån og kredittkortgjeld har i stor grad erstattet mye av leasingmarkedet innenfor usikret lån.

Leasing er en finansieringsform og en mellomting mellom leie og lånefinansiering. Utleier er en finansinstitusjon som har eiendomsretten til leasingobjektet, mens leasingtaker, eller leier, har bruksretten for en bestemt periode.

Gjennom leasing kan privatkunder leie produkter som brune- og hvitevarer og annen hjemmeelektronikk fremfor å kjøpe produktet kontant. Dette var spesielt en utbredt praksis på 90-tallet og frem mot årtusenskiftet, men for enkelte av disse produktene kunne renten for 20 år siden ligge på godt over 30 prosent.

Kjempestore

Weidel viser til Thorn Finans, som på 1990- og tidlig 2000-tallet var kjempestore innenfor leasing av vaskemaskiner, TV-apparater og andre typiske forbruksvarer. Går man inn på hjemmesidene til Thorn Finans, ligger den effektive renten godt oppe på 20-tallet.

- Markedet for usikret kreditt har endret seg ved at det har gått over i andre former. Tidligere var mange av disse utlånene via mellommenn i markedet og ikke via bankene. Markedet for 25 år siden var mer uregulert, men nå er dette gråmarkedet borte.

- Kundene har gått fra veldig dyre leasingprodukter til «billige» forbrukslån, sier Weidel, og modererer det til at lånene absolutt ikke er billige. Effektiv rente på forbrukslån blir fort 12-17 prosent.

- Man bør være påpasselig med kredittkort og forbrukslån, men forbrukerne har også behov for fleksibel kreditt, og dette markedet har alltid vært der, påpeker han. Da er det en fordel at kreditten kommer fra regulerte og godt kapitaliserte banker.

Økte tap

Weidel sier at samtlige av forbrukslånsbankene har høye tap. Han tror også at tapene skal øke når det nye gjeldsregisteret er på plass.

- Ja, det er naturlig å tenke det, ettersom vi antar at en andel av kundene har refinansiert lån for å finansiere løpende forbruk. Noe forenklet sagt tror jeg at «99 prosent» av problemene hadde vært borte hvis vi hadde hatt et gjeldsregister for 10-20 år siden. Da ville vi ikke hatt alle disse mediesakene.

Finanstilsynet regner med at forbrukslånsbankene vil tape ti ganger mer enn de ordinære bankene. Weidel sier at tapene nå ligger på 3-4 prosent av utlånene, men de var nede i 1,5 prosent før oljenedturen kom til Norge i 2014. Han frykter ingen tapseksplosjon i Norge.

- USA har lengre historikk enn oss på forbrukslån, og der utgjorde tapene i verste fall 7-8 prosent av utlånene. Med den strukturen vi har for usikrede lån i Norge, bør de ligge godt under det, selv i nedgangstider. Flere av bankene har dessuten virksomhet i resten av Norden, og det ligger en læreeffekt der, sier Weidel.

Ingen ordentlig test

- Men vi har ikke hatt en ordentlig test på dette i Norden. Finanskrisen for ti år siden var ingen ting i denne sammenheng, selv om Danmark gikk på en større smell etter finanskrisen enn det Norge gjorde, fortsetter han.

I Danmark var det i motsetning til Norge krise i flere segmenter. Blant annet stupte boligprisene i København ned 30-40 prosent.

- Krisen var nokså langvarig, men allikevel har tapene i personmarkedet vært relativt lave. Bankene har mye boliglån, og den nordiske modellen med gode trygdeordninger og et velferdsnettverk fungerer godt, sier analytikeren.

Ledigheten avgjør

- Makrobildet i Norden og Norge fortsatt bra, med lav arbeidsledighet. Er det en ting man skal følge med på i dette segmentet, er det ledigheten. Det er makrofaktorene som styrer lånetapene, fortsetter han. Med andre ord henger utlånstapene nøye sammen med utviklingen i Norges økonomi.

Skal du ta opp et forbrukslån i dag, må du typisk ut med 10-12 prosent i nominell rente, det vil si renten uten andre kostnader og gebyrer. Bankene har en gjennomsnittlig fortjeneste på disse lånene før tap på 8-9 prosent.

Det er veldig høyt. Til gjengjeld gir disse bankene en noe høyere innskuddsrente. Men noe særlig lavere lånerenter kan du neppe regne med.

Liten nedgang

- Jeg tror utlånsrenten er litt under press, mens konkurransen på innskudd avtatt noe. På litt sikt tror jeg vi vil se færre forbrukslånsbanker. Monobank og BRAbank fusjonerte, og det er naturlig at flere banker skal fusjonere. Krav fra myndighetene legger veldig press på bankene om at de skal bli større, sier Weidel.

- Et konsolideringsprosess vil alt annet like ikke øke konkurransen i markedet. Jeg er derfor litt usikker på om det blir lavere renter.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.