- Dab er en katastrofe for Norge. Vi er blitt manipulert og lurt opp i stry, sier Leif Synnevåg i Kringkastingslaget til Nettavisen.

Synnevåg er radioprodusenten og journalisten som i lang tid har engasjert seg som kritiker av Dab. Gjennom en egen podcast, «Hvem slukket lyset på FM?», og avisinnlegg har Synnevåg engasjert seg kraftig i slukkingen av FM-nettet, som Norge som hittil eneste land gjennomførte i 2017.

Han mener overgangen til Norge er totalt mislykket.

Les også: Historisk dårlige radiotall - spesielt ille går det for kommersiell radio

- Folk får ikke inn radio på hyttene sine. Ikke på veiene. Ikke engang på kjøkkenet! Slik var det aldri med FM. Vi har erstattet en velfungerende, utprøvd teknologi med en gammeldags digital teknologi fra 1986. Tyskland er fullutbygget, men bare fem prosent av Tysklands befolkning hører på Dab ukentlig. Danmark har nå snudd og vil ikke stenge FM. På verdensbasis er Dab allerede død. Det finnes nesten ti milliarder FM-radioer globalt. Aldri i verden om de kommer til å bli erstattet av Dab-radioer. FM vil overleve Dab med mange tiår, sier han.

Bor du et sted der du ikke får inn Dab? Tips Nettavisens journalist her.

Les også: Nye katastrofetall for radio: - Tragisk

Man kan være enig eller uenig med Synnevåg, men det har vært mange negative nyheter for Dab-tilhengerne siden Norge slukket FM-nettet i 2017.

• Danmark, som i 2017 så ut til å følge Norge og ville slukke sitt FM-nett, ombestemte seg i fjor. De vil nå videreføre FM.
• Sverige, som også vurderte FM-slukking, har besluttet å videreføre FM til minst 2047.
• En lang rekke land, inkludert Storbritannia, Spania og Latvia, har de siste årene dessuten besluttet å ikke kopiere Norge ved å slukke FM-nettet.
• Samtidig meldes det om fall i lyttertallene hos kanalene som gikk over til Dab, i hvert fall ifølge tallene til SSB. Kun 50 prosent av Norges befolkning hørte på Dab-radio i 2018 og Norge ligger helt på bunnen i radiolytting i Europa.
• Norge har nå den laveste radiolyttingen siden andre verdenskrig og inntektene til de kommersielle radiokanalene faller. Mer om det senere.

Katastrofe

Synnevåg er i alle fall svært lite imponert.

- Dab er en teknologisk katastrofe og det er ingen grunn til å rope hurra. I europeisk kringkastningshistorie er Dab-overgangen i Norge den største mediefloppen noensinne, sier Synnevåg.

- De tre Dab-aktørene, NRK, P4 og Radio Norge, sier at det er bare er et fall i lytting på tre prosent?

- Ja, det er utrolig at de sier dette. Dabianerne forsvarer den generelle radiolytting og inkluderer lytting av lokalradio på FM. Mens de rene Dab-tallene er skikkelig ille! Lyttetiden i snitt er en tragedie. Dab er en gammelmannsteknologi! Ungdommen er frafalt. Dabianerne lyver så de tror det selv, og det kan du sitere meg på, sier han.

- Flere og flere norske politikere begynner å forstå at dette var en tabbe. Riksrevisjonen bør gå inn og se på dette og spørre hvordan det kunne bli sånn. Gjør de det, er det nok mange både i NRK og andre steder som vil skjelve i buksene, sier Synnevåg.

Les også: Medietilsynet vurderer om over 100 lokalradioer må legge ned for å beskytte Dab-kanalene

Alternativ

Dab-teknologien dukket opp på nittitalet, som et alternativ til FM. På den tiden var Dab en ny og spennende teknologi, mens Internett fortsatt var i sin spede begynnelse.

Veldig få så da for seg at nettopp Internett, gjennom strømming av radio, podkaster og apper, på sikt skulle bli den store konkurrenten til Dab om de digitale lytterne. Flere kanaler og mer utvalg, som Dab kunne tilby, kan man nå også få på Internett.

- På nittitallet ble Dab pushet av NRK som ville følge opp teknologien de trodde BBC og Sveriges Radio ville ha. Hadde NRK gjennomført dette i 1995, hadde de ikke fått motstand. Men Dab kom først 20 år senere, da ingen trengte den, sier Synnevåg.

Han viser tli at en spørreundersøkelse gjennomført like før slukkingen av FM-nettet viste at to av tre nordmenn var imot overgangen til Dab.

Les også: NRK-ledelsen i krisemøte: Sjefen var ikke informert om valgeksperiment

- Innføringen av Dab er et teknologisk statskupp. Dab var ikke etterspurt av noen, bare pushet frem av NRK og Norkring. P4 diltet etter. De trodde nok på Dab i beste velmenende, men på et eller annet tidspunkt så suste Internett fordi. Da var Dab allerede blitt et så stort prestisjeprosjekt for NRK at de stakk aldri fingeren i jorden og spurte seg selv om dette virkelig var en god idé, sier han.

- Men hvordan mener du de fikk politikerne med seg?

- Dab-inføringen skjedde etter en veldig, veldig sterk lobbypreget innsats. Arbeiderpartiet og Høyre, de største partiene, ble angrepet av lobbyister gjennom mange år. P4 hadde en egen stortingspolitiker, Kårsten Eidem Løvaas, som ble valgt inn til Stortinget i 2013, da han var ansatt i P4. Han gjorde jobben sin han, sånn var det, sier Synnevåg.

Nettavisen har snakket med Løvaas, som representerer Høyre. Han avviser Synnevågs påstander, men mener utover det at det ikke fortjener noen kommentar.

Løgn

Synnevåg sier «det har vært mye løgn og fanteri får å få til innføringen».

- Dab-folket gikk veldig høyt ut og sa at lyden skylle bli veldig bra, og dekningen fantastisk, sier han.

- Er den ikke blitt det?

Les også: Dobbelt så mange må betale for NRK

- Nei, det ble helt motsatt. På FM hadde vi geografisk dekning. Det skrev de om til befolkningsdekning i 2011. Det forklarer hvorfor folk i bevegelse ikke får Dab på veiene, på hytta og fjellet. I deler av Norge får de ikke inn radio. Sannheten er at vi ble lovet gull og grønne skoger. Det vi fikk var et svært teknologisk tilbakesteg.

- Realiteten som de prøver å skjule er at vi er helt alene i verden om å skru av vårt nasjonale FM-nett. Ingen andre land har fulgt etter, med unntak av Sveits, som kanskje skal skru det av i 2024. Men hvem bryr seg om Sveits?

Les også: Uenig i NRK-kritikk: - Han skal jo være tøff mot oss

- Gjør Sveits det, blir Norge i alle fall ikke alene?

- Poenget er at Dab-teknologien er ikke en trend. Selv om det bygges ut 13 dabmaster i Sverige for tiden, så er det ingen tegn på nasjonal Dab i Sverige. Sverige har bygget ut sju nasjonale FM-nettverk. Radio går så det griner i Sverige, både for de kommersielle kanalene og statskanalene. I Sverige og Finland konsumeres det nesten dobbelt så mye radio som i Norge, sier han.

Les også: Stor test ga sjokkresultat: Nye dieselbiler kan rengjøre luften

- Men du får jo flere kanaler på Dab? 30 i stedet for 5?

- Har du vært i Paris? Har du vært i London? Hører du på FM-radio der, finner du et femtitalls kanaler på FM-båndet. Det er plenty med plass. Grunnen til at vi bare hadde plass til fem rikskanaler i Norge var fordi NRK og Nkoms ingeniører bestemte det slik. De skulle ha totalt domene og okkupere 90 prosent av FM-båndet. Deretter forteller de en historie om at det bare er plass til fem kanaler fordi vi har så mange fjell i Norge. Det er bare tull. Hent inn uavhengig konsulenter og se hva de finner ut, sier Synnevåg.

- Men Dab er en ny teknologi. Er ikke FM gammeldags i forhold?

- FM er ikke en gammel teknologi. Det er en verdensledende nåværende teknologi. Dab er ikke en forbedring av FM. Det blir som å erstatte hjulet med en heksagon. Hvordan skal du forbedre hjulet? Det var analogt det også. Det er ikke sånn at bare fordi vi går over i en digital verden, så skal vi erstatte alt som er analogt med noe som er digitalt, sier han.

Det Synnevåg ønsker å slippe opp Fm-båndet for «nye, kreative krefter» på radio, som kan tilby noe annet enn dagens store kanaler, NRK, P4 og Radio Norge. Disse kan ifølge han tilby noe annet enn dagens rikskanaler, NRK, P4 og Radio Norge.

- I et demokratisk, vestlig land, skal det ikke være sånn at fordi de selges saftis skal det være forbudt å selge softis. Det er mange som ønsker å lage radio i Norge. De burde slippe til på FM, sier han.

Vil slippe andre til

Så ille er utviklingen for Dab at Synnevåg tror kommer til å ende med et gigantisk mageplask for en eller begge av de to kommersielle aktørene på Dab, Nent (P4) og Bauer Media, som driver Radio Norge.

Disse to har sikret seg monopol - eller rettere sagt duopol - på reklamefinansiert riksdab-radio frem til 2032 gjennom avtaler med Norkring, som står for utbygging og drift av Dab-nettverket i Norge. Avtalen er blitt kraftig kritisert av Konkurransetilsynet.

Problemet er at når lytterne uteblir, slik tallene fra SSB tyder på, uteblir også reklameinntektene som skal sikre driften til de to kanalene.

- De tre norske «dabianerne», NRK, P4 og Bauer Media, trodde de skulle fly inn i himmelen med Dab, men de flyr egentlig Fugl føniks. Den eneste måten P4 og Bauer Media kan løses fra Dab-kontraktene på er ved å gå konkurs. Eierne vil fortsette å tape penger helt frem til 2032, når kontrakten deres går ut. Det er ingen annen løsning på dette, sier han.

Kraftige fall

Han viser til at siden antallet lyttere på de kommersielle kanalene P4 og Radio Norge faller kraftig etter overgangen til Dab. Det gjør også at de går glipp av mange potensielle annonseinntekter. Bauer Media har et negativt driftsresultat på 52 millioner kroner i 2018 og 2017, etter overgangen til Dab.

P4 tjener fortsatt penger, men har fallende inntekter, i likhet med Bauer. Sammenliknet med 2016, det siste året før FM-slukkingen, var omsetningen til P4 i 2018 falt med 63 millioner .

- Det er ingen fare for NRK, utover at 70 prosent av lytterne deres nå er over 50 år. De er statlig finansiert. Skulle én av de to kommersielle dabianerne gå konkurs, akkurat nå er det Bauer som er nærmest, så vil da Norkring miste 400 millioner i omsetning de neste ti årene. Hvor skal da Norkring ta pengene ifra? Norkring skal også betjene sine banklån. De har lånt penger for å bygge ut Dab-nettverket og har vanntette avtaler med radiokanalene. Dersom det vakler, så vil det vakle skikkelig, sier Synnevåg.

Les også

Siv Jensen: - Nå slipper folk å se denne regningen 2,4 millioner flere nordmenn må betale for NRK

NRK uenig

NRK avviser at de har løyet knyttet til innføringen av Dab.

- Vi er uenige i disse påstandene. Beslutningen om å digitalisere radio ble vedtatt med bredt politisk flertall 2011, og var resultatet av en svært grundig politisk prosess. Litt historikk: I 2005 leverte en arbeidsgruppe ledet av Medietilsynet en rapport om digitalisering av radiomediet på oppdrag fra Kulturdepartementet. Digitalisering av radioen ble anbefalt i rapporten. Digitaliseringsspørsmålet ble utredet i Stortingsmelding 30 2006/2007. Beslutningen om å digitalisere radioen kom med Stortingsmelding 8 i 2011, sier fungerende radiosjef Marius Hoel i NRK til Nettavisen.

- I tillegg utarbeidet Medietilynset seks statusrapporter om radiodigitaliseringen og slukkevilkårene, og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har målt og godkjent dekningen.

- Nå er overgangen gjennomført, og vi erkjenner at overgangen har vært krevende for publikum, men er glade for den positive fremgangen vi ser på lyttertallene fra i fjor til i år

- NRKs lytterandel har falt fra 35 prosent i 2016, siste året med FM-nett, til 27 prosent i 2018. Hva tenker dere om det?

- I norsk radiobransje måles lyttertall på to måter. Den ene ved telefonintervjuer (CATI), den andre ved elektronisk måling (PPM). Siden vi har fått et nytt elektronisk målesystem etter Dab-omleggingen, er det i prinsippet bare målingen ved telefonintervju som kan gi en relevant sammenligning fra før og etter omleggingen. Det er viktig å merke seg at tallene Synnevåg bruker, er tall fra SSB, som ingen i radiobransjen (inkludert lokalradio) legger til grunn når man snakker om lyttertall.

- I 2016 viste lyttertallene målt ved telefonintervju en daglig dekning på 47,6% for NRK, mens tallet så langt i 2019 er på 38,7%. Dette er selvfølgelig en reell nedgang, men samtidig ser vi en positiv utvikling fra i fjor til i år. Det er også viktig å huske at publikums mediebruk er i stor endring (bare se på TV-markedet) og at det er stor forskjell på 2016 og 2019 når det gjelder mediekonsum. Det er altså ikke utelukkende Dab-omleggingen som har gitt utslag på lyttertallene. Vi så også en nedgang i lyttingen før 2016, sier Hoel.

- Hvilke tanker gjøre dere dere om at ingen andre land så langt har fulgt etter Norge i å slukke FM-nettet?

- Det stemmer ikke at ingen land følger etter, Sveits har besluttet å slukke sitt FM-nett innen senest 2024, sier Hoel.

P4 aviser

Radiosjef i P4, Kenneth Andresen, mener på sin side det ikke stemmer at det er en kraftig nedgang i radiolytting.

- Det finnes to offisielle radiomålinger i Norge og begge målingene viser at radiolyttingen på Dab nå er på nivåer som nærmer seg med de nivåene vi hadde før FM-slukkingen. I 2016, som var det siste hele året før FM-slukking, var det 3 millioner nordmenn som lyttet til radio daglig. Så langt i år viser den offisielle elektroniske lyttermålingen at 2,8 millioner nordmenn daglig lytter til NRK, P4 eller Bauer sine digitale kanaler. Dette er ikke påstander fra radioaktørene selv, men offisielle lyttertall som alle som er interessert kan ettergå. Det er også helt feil at våre lytterandeler faller. For P4-gruppen sin del er andelen radiolytting som skjer på våre kanaler nærmest identisk med det det var før FM-slukkingen. I 2016 var 22,5 prosent av all radiolytting på våre kanaler. Hittil i år er andelen på 22,3, sier han.

Han sier at bakgrunnen for at omsetningen for radiovirksomheten falt i 2018 er hovedsakelig at vi trakk oss helt ut av lokalradiomarkedet i Oslo, samt at radio, i likhet med alle andre tradisjonelle medier som avis og TV, opplevde et noe svakere marked i 2018 enn året før.

- P4-gruppen har gjennom de siste årene gradvis trukket oss ut av de lokale reklamemarkedene i de fire store byene og dette gjør at inntekter fra lokalradioreklame faller bort, sier han.

- Dab er den europeiske standarden for digital radiokringkasting og i likhet med Norge har de aller fleste europeiske land sendinger på Dab. Overgang til Dab er en politisk beslutning som vi forholder oss til. Hva de gjør i andre land, med andre typer markeder og topografier, er med andre ord ikke så relevant å snakke om i denne sammenhengen, sier Andresen.

Jim Receveur, sjef for i Bauer Media, skriver som følger:

- Bauer Media er plattformnøytral, men vi forholder oss til de vedtakene som er tatt av et politisk flertall. Alle som setter seg inn i tallene vil se at slukkingen av det nasjonale FM-nettet har gått overraskende bra og det norske folk har i all hovedsak adaptert til dagens radioplattformer som er nasjonal DAB, internett og lokal FM. For Bauer Media har overgangen til digital lytting også vært vellykket. Bauer har ca 1,7 millioner ukentlig lyttere noe som er på samme nivå som 2016. Vi har en større andel av lyttingen i dag (11,4%), enn før slukking i 2016 (9,7%.).