De store papiravisene mister stadig grepet, og nytt av året er at det også rammer nettavisene deres.

- Derimot ser vi en økning blant dem som leser andre nettaviser, som NRK.no og Nettavisen, sier Statistisk sentralbyrås Emma Castillo Schiro, som er ansvarlig for Norsk mediebarometer 2018.

Les mer: Trenden fortsetter: Færre leser aviser

Det er ikke noe nytt at papiravisene sliter.

På 20 år har andelen av befolkningen som leser papiraviser sunket fra 81 til 30 prosent.

Denne perioden sammenfaller med internetts, og Nettavisens, historie - og der peker pilene oppover. Ni av ti nordmenn bruker internett hver eneste dag, og i gjennomsnitt tilbringer vi to timer og 47 minutter på internett.

Målt i tidsbruk er internett nå omtrent like stort som papiraviser, radio og fjernsyn - tilsammen!

Men en gruppe av befolkningen holder stand, nemlig de eldre. Folk over 67 år er limt til fjernsynsskjermen om kvelden, mens 20-24-åringene stort sett ikke ser på TV.

De nye tallene viser at internett bare fortsetter å øke og øke, mens de gamle store mediene famler. Både fjernsyn og radio opplever mindre lyttere og seere, viser de ferske tallene.

Trenden med lengre tidsbruk kjenner vi igjen i Nettavisen også. Mens nettavis-artiklene i nettets tidlige fase var korte, bruker leserne nå lengre og lengre tid på hver artikkel.

Både i antall tegn, men også i bruk av videoer og grafikk, tilbyr nettavisene nå lengre og mer utbygde artikler. Fra bare å være først med nyhetene, er ambisjonen nå å å være fullverdige kilder for informasjon, meninger og bakgrunnsstoff.

Fortsatt henger de eldre etter, men de kommer etterhvert. Og hovedbildet er at internett er den dominerende kanalen for folk i alle aldre - og spesielt populært blant personer som er under utdannelse, eller som har studert ved universitet eller høyskole.

Da Nettavisen ble etablert i 1996, sa en av gründerne - Knut Ivar Skeid (nå avdød) - at han spådde papiravisenes død i løpet av 20 år.

Spådommen ble først latterliggjort, men etterhvert som utviklingen gikk, stivnet latteren i munnen på mange.

En rimelig tolkning av Skeids utsagn er ikke at den aller siste papiravis ville vært nedlagt i løpet av 2016, men at papiravisene ville være fullstendig marginalisert.

Skeid fikk rett når det gjaldt alle nye generasjoner, men undervurderte nok hvor seig papiravisvanen er blant de som har lest papiravisen hele sitt liv.

Lojaliteten og gleden av å lese papiravisen henger fast hos veldig mange som ikke slutter som abonnenter før de tar skrittet fra abonnementsregisteret til dødsannonsene i papiravisen de har holdt hele livet.

Men selv grunnfjellet forvitrer nå raskt. Stort sett holdt papiravisene rimelig bra stand blant dem over 67 fram til 2010, men så har andelen sunket raskt.

Forklaringen er trolig dels at noen av de eldre har hoppet over på nettet, men også at dagens 67-åringer var 44-åringer da Nettavisen startet.

Påfyllet blant de yngste eldre er nettavislesere.

Dette er et viktig tegn for årene som kommer. Riktignok lever folk lenger, men eldrebølgen vil bestå av mennesker som har levd med nettaviser i flere tiår, og som neppe skifter vane når de blir pensjonister.

Man blir ikke papiravisleser om man blir eldre.

Man forblir papiravisleser til man dør.

PS! Hva mener du? Savner du papiravisen, eller tenker du knapt på den? Skriv et leserinnlegg!