STAVANGER (Nettavisen Økonomi:) Torsdag oppsummerte Oljedirektoratet oljeåret 2019 og presenterte perspektiver for de neste årene på norsk sokkel. Retningen er tydelig:

I 2019 var letingen den høyeste siden 2014, og om noen få år kan norske oljeselskaper tangere produksjonsrekorden fra 2004. Aldri har det vært flere felt i drift i Norge enn de 87 som produserer nå. Det ble boret hele 57 lete- og avgrensningsbrønner i fjor - det høyeste antall brønner siden 2014. Da var også antallet 57. Borerekorden fra 2009 er på 65 brønner.

Leteboomen skjer samtidig som bevisstheten rundt menneskeskapte klimaendringer er svært høy, med den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg i front.

Naturvernforbundet og leder Silje Lundberg er alt annet enn fornøyd med at 2019 var et leteår på norsk sokkel som nærmet seg rekordåret 2009 i antall brønner.

– Dette er et direkte resultat av regjeringens aggressive oljepolitikk. Med Erna Solberg som statsminister har regjeringen stadig satt nye rekorder i å utlyse nytt leteareal til oljeindustrien. Dette til tross for at vi vet at vi allerede har funnet for mye olje, kull og gass dersom vi skal nå Parisavtalen, og vi viser med all tydelighet hvordan oljepolitikken ikke blir styrt av klimapolitikken, sier Lundberg til Nettavisen Økonomi.

Heller ikke Natur og Ungdoms ferske leder Therese Hugstmyr Woie er imponert over utviklingen. Hun minner om at verden kun har ti år på å halvere CO2-utslippene for å begrense den menneskeskapte oppvarmingen til 1,5 grader.

– Da kan vi ikke lete etter petroleum og samtidig forvente at det vil være et marked for den rekordhøye produksjonen vår i flere tiår fremover. Disse oljefeltene vil være i produksjon til lenge etter at verden i utgangspunktet skal ha nullutslipp, og det holder rett og slett ikke. Dersom man deler ut nye områder for leting, legger man til grunn at verden ikke vil nå klimamålene, sier Hugstmyr Woie.

Les også: Elvestuen tror ikke vi klarer å erstatte «superinntekten» fra norsk sokkel

Oljedirektøren vil ha mer nyansert klimadebatt

– Det er viktig at vi ikke lar oss blende av egne oppfatninger og konklusjoner på lite faktagrunnlag, sa den ferske oljedirektøren Ingrid Sølvberg i Oljedirektoratet da hun torsdag skulle oppsummere oljeåret 2019.

Oljedirektør Sølvberg sier til Nettavisen Økonomi at det er på tide med en mer nyansert klimadebatt.

– Hva mener du med det?

– Det jeg sa i talen var at vi ikke må la oss blende av våre egne oppfatninger.

– «Våre» som i...?

– Våre som i mennesker. Det er viktig at man møtes og utveksler erfaringer slik at man kan få en konstruktiv debatt. Da gjerne basert på fakta.

– Legger du da til grunn at dagens klimadebatt har blitt en skyttergravskrig?

– Det blir en personlig vurdering fremfor meningene til en oljedirektør, så det er kanskje ikke like interessant. Generelt er det veldig viktig at man møtes og kan ha en god dialog, sier Sølvberg.

Les også: Siv Jensen om olje-nei: - Helt virkelighetsfjernt av MDG

Hvorfor leteboom i 2019?

I oppsummeringen av sokkelåret, minnet Sølvberg på at næringen gjennom 50 år har bidratt til titusenvis av nye arbeidsplasser, utviklingen av ny teknologi og kompetanse, samt et oljefond som i 2019 passerte 10.000 milliarder kroner i markedsverdi.

Tørsten etter å finne nye olje- og gassfelt er på ingen måte slukket: I 2020 forventer Oljedirektoratet 50 nye letebrønner. 17 funn ble gjort i 2019. Selv om flere av funnene var små, kan de likevel gi store verdier til rettighetshaverne og til samfunnet, ifølge direktoratet.

Oljefunnet Echino Sør ble av mange latterligjort som et lite funn, etter at flere medier omtalte det som et av årets største funn. Oljedirektør Sølvberg minner om at funnet kan skape store verdier på tross av størrelsen.

- Det kan bli et uhyre lønnsomt funn fordi det kan knyttes til eksisterende infrastruktur. Echino Sør kan skape verdier tilsvarende kostnaden til Ryfast-tunnelen (8,1 milliarder kroner, journ. anm) og det nye universitetssjukehuset i Stavanger (godkjente kostnader: 9,5 milliarder kroner, journ. anm).

- Sist gang oljeselskapen lette så mye var i 2014. Hvorfor har 2019 vært et så heftig leteår?

- Det er mye attraktivt areal ute nå hos selskapene. Selskapene bør lete mens infrastrukturen er i drift, slik at dersom man finner olje, så kan infrastrukturen bidra til kostnadseffektivitet. Teknologien er også i utvikling, slik at man får en bedre avbildning av undergrunnen og et bedre grunnlag å jobbe med for geologene. Det gjør at man kan finne bedre letemål, sier Sølvberg.

- Så det handler ikke om at oljeselskapene nå vil lete så mye som mulig før døren lukkes?

- Det har ikke jeg noe grunnlag for å si, nei.

Les mer: Equinor-sjefen tatt på senga av ungdommens olje-svar

Spenning rundt iskanten i nord

Torsdag skriver Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum at det bygger opp til isfront internt i regjeringen i spørsmålet om oljeboring i Barentshavet Nord. Spørsmålet er hvor grensen for den såkalte iskanten skal gå. Les hele Stavrums «Nett på sak» her.

«Det handler om klimafientlig oljeleting i et sårbart havområde, slik Venstres klima- og miljøminister Ola Elvestuen ser det - eller oljevirksomhet, arbeidsplasser og offentlige inntekter, slik olje- og energiminister Sylvi Listhaug ser det», skriver Stavrum.

Under Oljedirektoratets oppsummering for 2019, viste oljedirektør Sølvberg til at det kan finnes betydelige ressurser i Barentshavet Nord.

- Vi vet ikke om det er store ressurser der, men vi gjør vurderinger basert på dataene som samles inn. Det er ikke boret letebrønner der, så vi har ikke de harde faktaene. Dataene vi har samlet inn viser store strukturer, men om de er fylt av olje og gass eller med vann, det finner man bare ut ved å bore, sier Sølvberg.

- Hva er dataene basert på, hvis ingen har boret i området?

- De er basert på tokt som Oljedirektoratet gjennomførte i Barentshavet Nord på vegne av den norske regjeringen, sier Sølvberg.

Les også: Oljegiganten gir over 900 milliarder i inntekter: - Dette er et fyrtårn

Les mer: Equinor lover utslipp «nær null» innen 2050: - Dette er lønnsomme investeringer