I Nordfjordeid i Sogn og Fjordane har en liten trio restaurantgründere fått til det gigantkjeder som McDonald's og Burger King sliter med. Aske Gatemat&Bryggeri pakker all maten de lager til å ta med hjem i 100 prosent fornybart materiale.

- Det kan kastes rett i matavfallsposen, sier daglig leder Leon Knapskog til Nettavisen Økonomi.

Knapskog startet restauranten og bryggeriet sammen med Silje Øygard og Øyvind Haugland høsten 2017. Det var ikke så vanskelig å finne resirkulerbar emballasje og bestikk:

- Det tok litt mer tid å lete og finne emballasjen. Og det har vært litt problemer med frakten, som er litt dyr fordi ingen store kjeder er koblet på her. Ellers har det gått greit.

Eskene, begerne og bestikket er produsert av norske A-packaging.

- Det er laget av for eksempel bambus, sukkerrør, tre, plantestivelse, resirkulert avfall eller annet fornybart materiale. Ingenting kommer fra plast eller olje, forsikrer daglig leder Aasa Andersen i A-packaging.

- Uforståelig at de store ikke gjør mer

Kundene er begeistret og ekstraprisen ut til kundene for å bruke fornybart materiale ubetydelig, forteller Knapskog:

- Hver rett koster to kroner ekstra på grunn av kostnaden for emballasjen. Så om man spiser her et par ganger i måneden, blir det fire kroner i måneden.

Knapskog er forundret over tregheten blant de store kjedene, som McDonald's og Burger King:

- Jeg kan ikke skjønne at de ikke har gjort mer. Det kan jo ikke være dyrere for dem enn for oss å finne leverandører som kan gjøre dette. Det er rart at de ikke kan gjøre en større innsats. Vår innsats har ikke så mye å si. Men gigantkonserner som McDonald's kan forandre verden.

Knapskog har likevel håp om at Aske Gatemat & Bryggeri bidrar til en grasrotbevegelse som kan skape virkninger:

- Vi små kan gå foran med et godt eksempel. Vi er veldig aktive på sosiale medier, og får masse respons på dette. Mange har tatt kontakt med oss for å gjøre det samme.

- Avfallshåndteringen er ikke helt på plass når det gjelder komposterbar emballasje, men det kommer. Neste år blir jo engangsplast forbudt i EU/EØS, og da blir dette veldig aktuelt. Det gir jo også langt lavere CO2-utslipp enn ordinær emballasje, sier Aasa Andersen i A-Packaging.

Alt fornybart innen 2025

McDonalds har store ambisjoner og er på god vei til å nå en rekke mål, sier Kristina Johansen, kommunikasjonssjef i McDonald's Norge. For eksempel er enkelte plastlokk borte og all fiberemballasje er fra resirkulerte kilder. Utfordringen er å finne leverandører som kan produsere emballasje i stort nok volum:

- Vi har 35 millioner gjester på besøk per år. Den største utfordringen er å finne aktører som kan levere gode produkter i vårt volum fra leverandører som har riktige sertifiseringsordninger og sporbarhetssystemer implementert. Vi er helt avhengig av å kvalitetssikre hele verdikjeden, både av hensyn til matsikkerhet, men også bærekraft, sier Johansen til Nettavisen Økonomi.

Samtidig understreker hun at etterspørsel fra en så stor aktør i seg selv kan bidra til å skape et nytt marked. Som eksempel nevner hun de mye omtalte papirsugerørene, som hun bestemt hevder kan gjenvinnes, som det har vært strid om.

- Vi skal bidra til å presse frem gode miljøvennlige løsninger ved at vi etterspør alternativ emballasje. Det var få som kunne tilby alternativer til plast da prosessen begynte, mens det nå er flere aktører på markedet som kan produsere alternativer, sier Johansen.

McDonald's har et mål om at all emballasje innen 2025 skal være fra fornybare, resirkulerte eller sertifiserte kilder.

- Nok somling nå

- Dette viser at miljøet ikke tåler mer mer somling fra de store kjedene. Avfallsproblemet fra hurtigmatbransjen kan løses nå hvis det er vilje til det, ser Alfred Bjørlo, ordfører fra Venstre i Eid kommune.

- Vi som forbruker må si krystallklart fra at dette er rett og slett ikke er godt nok fra McDonald's og de andre store, kjedene. Når en liten gründergjeng fra Nordfjordeid får til dette, er det en selvfølge at en stor kjede får det til hvis de vil. Vi må få slutt på symbolgrep som papirsugerør. Miljøet har ikke tid til å vente lenger, sier Alfred Bjørlo.

100 milliarder kroner å spare

Ifølge denne 2015-rapporten fra den amerikanske miljøorganisasjonen NRDC (Natural Resources Defense Council), er det enkelt å resirkulere de mest brukte materialene i hurtigmat-industrien - papir, polypropylen (PP) og polyetylen-ftalat (PET). Enkelte andre materialer er forbundet med større helsefare i produksjonen.

Det er stort potensial for å benytte gjenvinnbare materialer i nesten alle ledd i verdikjeden, ifølge NRDC. I 2008 gjorde Starbucks et ambisiøst framstøt ved å forplikte seg til at 25 prosent av all drikke omsatt skulle selges i resirkulerbare begere innen 2015. Men på grunn av logistikk-utfordringer oppnådde kaffegiganten kun 5 prosent.

Det er også snakk om store penger, og ikke bare miljøgevinst. NRDC anslår at 11,5 milliarder dollar (om lag 100 milliarder kroner) kunne vært spart globalt ved å gjenvinne i stedet for å bruke engangstallerkner og bestikk. Ifølge NRDC-rapporten er det bare Pret A Manger, en liten kjede i denne sammenhengen, som kunne tilby full resirkulering fra alle sine utsalg i USA.

Og selv om kjeden eller utsalgsstedet legger opp til resirkulering, vil gjennomføringen være minst like avhengig av hva lokale myndigheter har tilrettelagt fra hjemmene, og av folks faktiske atferd, siden hurtigmat oftest tas ut av utsalgsstedet.

- Hver kilo plast som gjenvinnes, sparer 2,6 kilo CO2 i redusert utslipp. Den store utfordringen er at avfallet ikke blir kastet der det skal. Omtrent en tredel av plastemballasjen fra husholdningene blir resirkulert, så det er endel å gå på, sier Kari-Lill Ljøstad, kommunikasjonssjef i Grønt Punkt, bransjeforeningen for den norske gjenvinningsindustrien.

At materialet kan resirkuleres gir derfor ingen garanti for at det faktisk blir resirkulert, poengterer rapporten.