Det hadde skjedd i all hemmelighet, og ingen i det offisielle Norge visste det som ledelsen for oljeselskapet Phillips visste: Den 24. oktober 1969 traff boret under «Ocean Viking» på spor etter olje og gass i kalklaget flere tusen meter under havoverflaten på Ekofisk-feltet.

Den formelle beskjeden kom på lille julaften: «Det norske oljeeventyret startet for alvor med funnet av Ekofisk i 1969. Lille julaften 1969 informerte Phillips norske myndigheter om funnet av Ekofisk – det som skulle vise seg å være et av de største oljefeltene som noen gang er funnet til havs.Produksjonen fra feltet tok til 15. juni 1971. I årene etter ble det gjort en rekke store funn».

I dag - 50 år etter - er det knapt noe sted i Norge som ikke har hatt enorm glede av oljefunnet. Rundt regnet 2.500 milliarder kroner - eller et kvart oljefond - er tappet opp fra Ekofisk-feltet.

Det er en halv million kroner per nordmann!

Daværende statsminister Per Borten fikk gladmeldingen, men måtte gå av etter borgerlig splittelse i mars 1971 - samme år som Ekofisk-feltet pumpet opp sine første fat med svart gull.

Det er umulig å skrive moderne norsk økonomisk historie uten at oljevirksomheten spiller en avgjørende rolle. En hel nasjon står i takknemlighetsgjelde til pionerene og sliterne som utviklet oljefeltene i Nordsjøen og gjorde det mulig for Norge å bygge ut en av verdens romsligste velferdsstater.

Vi må gjerne lire av oss utsagn som at det «er typisk norsk å være god». I virkeligheten er det nok nærmere sannheten å si at det er typisk norsk å ha flaks. I mars 1958 fastlo nemlig Norges Geologiske Undersøkelse at man «kan se bort fra mulighetene for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst».

Sjelden har en skivebom gitt en mer solid innertier!

Oljevirksomheten var ikke bare en julegave i 1969, det har fått rollen som en evigvarende julegave for hele landet. Akkurat nå er Statens pensjonsfond utland på 10.180 milliarder kroner.

Du kan følge det minutt for minutt her: Oljefondets verdi

Pengene kommer godt med, for uten oljepengene ville statsbudsjettet vært stusselige greier. Trygdeytelser, nye veier, et godt helsevesen, gratis utdanning - det finnes nesten ikke grenser for hva oljepengene har bidratt til over statsbudsjettet.

I Nasjonalbudsjettet for 2020 regner man med at staten vil ha en netto kontantstrøm på 245 milliarder kroner fra oljevirksomheten. Hvis anslaget slår til vil vi fylle mer penger inn i fondet enn vi vil ta ut av avkastningen til neste år.

Dermed vil fondet nok et år vokse - og Norge tar enda et skritt mot å bli verdens rentenist, og landet som har noen prosenter i alle selskaper over hele verden.

Hvis vi skal lære av NGOs skivebom på 50-tallet, så er den historiske lærdommen å la være å spå skråsikkert om fremtiden. Men i overskuelig fremtid ser det ut som om oljerikdommen fortsatt vil flomme inn over Norge.

For regjeringen er neste test hva som skal skje i Barenthaven, nærmere bestemt hvor iskanten skal begynne - og hvor man ikke skal lete etter olje. Venstre og Fremskrittspartiet er på hver sin pol i det spørsmålet.

Men det er også finansiell usikkerhet. Finansredaktør Terje Erikstad i Dagens Næringsliv gjengir i dag tall fra en ny forskningsrapport fra The National Bureau of Economic Research, som angivelig viser at investorene nå «straffer» oljeselskaper med store påviste reserver.

Logikken er frykt for at de skal få oljeselskapene til å investere milliardsummer i det som vil vise seg å bli forliste eiendeler («stranded assets»). Det høres ut som en ekstremt negativ betraktning, for foreløpig ville de fleste valgt å eie et felt med noen millioner fat påvist olje fremfor ikke å eie det.

Men likevel: - For Norge er dette et tydelig signal. Investorene priser selskapene basert på at gass- og oljereservene faller i verdi på grunn av klimarisikoen, skriver Terje Erikstad.

Hvis vi leser rapporten, så fremgår det at dette naturlig nok varierer ettersom hvor dyrt det er å pumpe opp oljen - og i land hvor myndighetene fører en streng klimapolitikk. På godt norsk sier rapporten at investorene ikke er like sikre på at det er smart å bygge ut oljefelt som er kostbare og som tar lang tid å bygge ut fordi klimarisikoen øker over tid.

Les rapporten: Stranded Fossil Fuel Reserves and Firm Value

Tidligere har Chevron valgt å nedskrive sine verdier med 10 milliarder dollar i frykt for at noen av eiendelene i olje og gass ikke blir lønnsomme fremover.

Men siden det er jul, så la oss fokusere på at oljen har vært en gedigen julegave for Norge og at det fortsatt er tiår med store inntekter foran oss. Vi har handlingsrom, men ikke så god tid til å utvikle nye næringer som havvind - eller bidra til at olje og gass brukes slik at det slipper ut mindre klimagasser.

God jul!

PS! Har du tid mellom juleribbe og juledram, så skriv gjerne et leserbrev om hva du mener om oljevirksomheten!