*Nettavisen* Økonomi.

Listhaug: - Svenske tilstander ble latterliggjort. Nå er det verre enn noen gang

I GAL RETNING: Sylvi Listhaug er ikke i tvil om at gjengkriminaliteten og problemer med minoritetsungdom har gått i gal retning.

I GAL RETNING: Sylvi Listhaug er ikke i tvil om at gjengkriminaliteten og problemer med minoritetsungdom har gått i gal retning. Foto: Fredrik Hagen (NTB scanpix)

Sylvi Listhaug er bekymret for ungdomskulturen i både Sverige og Norge.

16.05.20 11:03

STORTINGET (Nettavisen Økonomi): Hun er en politiker det er umulig ikke å forholde seg til, på godt og vondt. Nettavisen googlet på «Sylvi Listhaug and kontroversiell» og fikk opp 24.500 resultater. Hun har en høy stjerne hos partileder Siv Jensen, men ditto lav status hos det meste av venstresiden, miljøbevegelsen og antirasister.

Nettopp på innvandringsfeltet har hun skapt de største bølgene. Men trendene Sylvi Listhaug advarte mot for noen år siden, er aktualisert og skaper bekymringer. Det har i år vært en oppblussing av volden i Oslo øst, med flere gjengoppgjør, til tross for at Oslo har vært nedstengt under koronaepidemien.

Så er det et «Hva var det jeg sa» for den tidligere ministeren, som har pådratt seg vrede både i Norge og i vårt naboland i øst?

Les også: Listhaug provosert - regjeringen tilsidesetter menneskerettighetene

Latterliggjort

- Svenske tilstander ble jo latterliggjort da jeg kom med det under valgkampen i 2017, dette var jo ikke noe problem. Så har man sett i ettertid da det kom til overflaten, at det bidro til å skape debatten i Sverige. Situasjonen der er verre enn noen gang.

- Er du mer bekymret nå enn du var i 2017?
- Ja, både i Norge og Sverige. Det er helt åpenbart at det går i feil retning, og at vi har en ungdomskultur i deler av Oslo som er sterkt bekymringsfull.

Men Listhaug og Frp trekker alltid innvandrerkortet fremfor å si at det handler om lave inntekter, trangboddhet, manglende fritidstilbud og sviktende utdanning og skolegang.

Les også: Sylvi Listhaug om omstridt klimautspill - hva hjelper det å angre?

Pussing og polering

- Ja, men vi må jo stikke fingeren i jorden og innse at det i stor grad handler om gutter i minoritetsmiljøer. Så kan man prøve å polere og pusse på det, som man har gjort i Sverige i alle år. Vi ser hvor det har brakt dem, til en situasjon der bomber, drap, gjengoppgjør og krigsliknende tilstander skjer i deler av svenske storbyer, parerer Listhaug omgående.

Klikk på bildet for å forstørre. Norges daværende innvandrings- og integeringsminister Sylvi Listhaug på Rinkeby torg i bydelen Rinkeby i Stockholm for tre år siden.

Norges daværende innvandrings- og integeringsminister Sylvi Listhaug på Rinkeby torg i bydelen Rinkeby i Stockholm for tre år siden. Foto: Anders Wiklund (NTB scanpix)

- Og disse gjengene stopper ikke opp selv om det er korona. Det har vært mange saker som skjer her i Oslo nå som jeg har fått med meg. Ungdommene reiser til andre deler av byen, tar telefonen fra folk og banker dem opp. Det er en helt uakseptabel situasjon.

Kanskje kunne Frp trenger mer oppmerksomhet om innvandring og integrering, et gammelt vinnerkort. Partiet fikk et oppsving på meningsmålingene etter at regjeringssamarbeidet i januar var en saga blott, for ikke å si en saga i blått, og etter hvert ispedd en del grønt. Da skar det seg.

Listhaug og resten av partiledelsen sliter nå på meningsmålingene med en oppslutning på rundt 10 prosent. Det ser ikke ut til at uttellingen over å forlate regjeringen var så stor.

Unntakstilstand

- Det gikk veldig opp veldig i starten, og så har det gått nedover. Men det har vært en unntakstilstand i norsk politikk i flere måneder, og vi ser i alle land at det er høy tillit til de som styrer. Da er det veldig vanskelig å få markert våre kjernesaker, men det er ingen unnskyldning. Vi må bli tydeligere, erkjenner nestlederen.

- Folk i Norge i dag er i stor grad bekymret for fremtiden, de er redde for arbeidsplassen, for økonomien, for helsen. Det er det som er det viktigste for folk nå, og derfor må vi være tydelige.

Les også: Sylvi Listhaugs gullegg

- Frykter du at dere skal bli isolert fra de andre partiene?
- Det viktigste for oss er å stå tydelig opp for vår politikk, og så får regjeringen gjøre sine valg. Vi er ikke en del av regjeringen lenger, men vi merker oss dersom regjeringen velger å samarbeider med andre partier i saker som er viktige for Frp, er svaret.

Listhaug sier de er opptatt av å få gjennomslag for det som er viktigst for Fremskrittspartiet og å få landet gjennom den pågående koronakrisen. Frp går dit de får mest gjennomslag, men det er naturlig at de ser om de kan finne løsninger med regjeringspartiene.

Klikk på bildet for å forstørre. GRØT: - Vi følte som om vi over tid satt i en grøt med masse kompromisser, sier Sylvi Listhaug om regjeringssamarbeidet.

GRØT: - Vi følte som om vi over tid satt i en grøt med masse kompromisser, sier Sylvi Listhaug om regjeringssamarbeidet. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Lettet og glad

Det virker ikke som å sitte med regjeringsmakt er noe stort savn for partiet som var kjent som et evig opposisjonsparti. Listhaug nærmest jublet i vinter etter at partiet gikk ut av Solberg-regjeringen.

- Var det virkelig så ille å være i regjering, du selv virket både glad og lettet da dere gikk ut?
- Ja, og det tror jeg veldig mange i Fremskrittspartiet var. Vi følte som om vi over tid satt i en grøt med masse kompromisser, der vi ikke var spesielt fornøyd med den retningen regjeringen førte. Vi satt i en grå masse, beskriver Listhaug opplevelsen.

- Velgerne var ikke spesielt fornøyd med det, og det var heller ikke vi internt i partiet. Så kom saken der regjeringen valgte å ta hjem denne kvinnen som hadde tilslutning til IS. Det var dråpen som fikk begeret til å flyte over.

Fjorårets snø

Nestlederen vil ikke svare på hva som var de verste kamelene partiet måtte sluke i regjering, det er «snøen som falt i fjor».

- Det vi skal konsentrere oss om nå, er veien videre og stille opp for å få Norge gjennom krisen. En av de tingene vi er bekymret for, er helsevesenet, at køene her har økt voldsomt.

- Blant de som nå sitter og venter på hjelp fra helsevesenet, kan det være folk med alvorlige sykdommer. Undersøkelser og operasjoner er utsatt, og helsevesenet har gått på halv maskin, sier den tidligere eldre- og folkehelseministeren.

Frp har etter at de har gått ut av Solberg-regjeringen vært tydelig på at de ikke lenger føler seg bundet av regjeringsplattformen - den såkalte Granavolden-erklæringen. Et kompromiss de måtte akseptere, er forslaget om å ta imot 3000 kvoteflyktninger. Siv Jensen har truet regjeringen.

- Den erklæringen har vi ikke noe forhold til lenger. Vi har gått ut av regjeringen, fordi vi ikke står bak den. Vi var tydelige på at da vi la frem budsjettet i fjor høst, ønsket vi ikke 3000 kvoteflyktninger. Det var et kompromiss, sier Listhaug om regjeringsplattformen de var en del av.

Ikke vår politikk

- Avtroppende Venstre-leder Trine Schei Grande viser fortsatt til denne erklæringen og minner om hva dere ble enige om?
- Det må hun gjerne gjøre, men den er ikke lenger en del av Frps politikk.

- Er det noe i Granavolden-erklæringen dere står på i det hele tatt?
- Det er deler der som er vår politikk. I næringslivspolitikken har ikke-sosialistisk side et annet syn enn venstresiden har: De bruker mye tid på å rakke ned på de som skaper verdier, mistenkeliggjøre folk som skaper arbeidsplasser for andre.

Frps finanspolitiske talsperson er oppgitt over at næringsdrivende nærmest omtales som kriminelle og tyver.

- De finnes de også, men vi har bidratt til å styrke apparatet for å ta flere av dem. Og de fleste næringsdrivende er jo lovlydige og flinke folk som har jobbet seg opp og skapt verdier og som burde få honnør istedenfor å bli tråkket på.

Heldige

Men det virker nå som det nå står uendelige mange milliarder til disposisjon for det offentlige til å bruke på koronakrisen, der Frp er blant de ivrigste til å plusse på mest.

Listhaug parerer pengebruken med at Norge er i en fantastisk heldig situasjon ved at oljebransjen har bidratt med enorme inntekter til landet. Oljefondet er blitt forvaltet på en måte som har gitt «eventyrlig god avkastning».

- Og vi ser at alle land nå stimulerer økonomien, statene bruker mye penger. Men i motsetning til veldig mange andre land kan vi gjøre det uten å låne. Redningspakkene som regjeringen hadde laget, var altfor puslete.

Listhaug kaller den første redningspakken «sjokkerende liten» når de så den krisen som var i næringslivet. det trengtes å gjøre mer på de andre pakkene også.

- Det aller viktigste nå er å få landet gjennom krisen på en best mulig måte som gjør at flest mulig har en jobb å gå tilbake til, at vi kommer tilbake til en normalsituasjon så raskt som mulig. Men jeg tror at det kommer til å ta flere år.

Ingen oppfyring

- Er holdningen nå at koronakrisen skal koste hva det koste vil?
- Nei, vi skal ikke bruke penger på alt. Og en ting som vi er veldig opptatt av, er at vi skal ikke fyre masse penger inn i offentlig sektor: Å ansette mange der blant de som mister jobben i privat sektor og dermed få en enda større offentlig sektor.

- Da må skattene økes kraftig for folk og bedrifter, eller så må vi bruke enda mer av oljefondet til å finansiere offentlig sektor. Det er ikke bærekraftig.

Men Frp har gjennom behandlingen av koronapakken hele tiden plusset på regjeringens forslag, så hva vil de stramme inn på? Svaret er ikke overraskende.

- Vi mener vi bruker altfor mye penger på bistand, nivået er altfor høyt. Midlene bør i større grad innrettes mot humanitær hjelp. Vi må hjelpe flyktningene i nærområdet, slik at en større del av summen skal brukes på det.

- Vi mener det er feil prioritering å ta imot 3000 kvoteflyktninger, fordi vi vet at det er en ineffektiv og urettferdig måte å hjelpe på, svarer Listhaug. Hun vil ta de andre innsparingene i statsbudsjettet «i forhandlinger», ikke gjennom mediene.

Klikk på bildet for å forstørre. KRISETILTAK: - Det som er viktigst nå, er å sikre private arbeidsplasser gjennom krisen i størst mulig grad

KRISETILTAK: - Det som er viktigst nå, er å sikre private arbeidsplasser gjennom krisen i størst mulig grad Foto: Magnus Blaker

Nullvekst

Flere har tatt til orde for at statsansatte bør få null lønnsvekst i år som følge av koronakrisen for å ta sin del av byrden, blant annet Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum. Listhaug mener det er gode grunner for at vi skal holde igjen generelt og på alle mulige måter.

- Men det som er viktigst nå, er å sikre private arbeidsplasser gjennom krisen i størst mulig grad, stimulere til at flere kommer i gang med å skape nye arbeidsplasser. Det er ikke bærekraftig hvis veksten i antall arbeidsplasser skal komme i offentlig sektor og at vi får en privat sektor som blir mindre og mindre.

- NRK gikk med 200 millioner i underskudd i fjor, er det provoserende?
- NRK får altfor mye penger, det er vel ingen andre i medieverden som har mer penger enn dem. Vi er generelt skeptiske til at staten skal gå inn med mer penger til mediene også, fordi vi mener det er feil prioritering.

Støtter kritikken

Reiselivsbransjen har rettet kritikk mot at de i sin koronapakke tilbys mer lån fremfor å få kontanttilskudd. Det er en kritikk Listhaug stiller seg bak.

- Det sier seg selv at pengene skal betales tilbake. Hvis du ikke har inntekter og bare låner mer og mer, blir dette veldig tungt for mange. I alle krisepakkene som er behandlet, har vi tatt opp dette problemet om utsettelse på skatter og avgifter,

- Du har et inntektstap du aldri klarer å få tilbake. Har du tatt opp lån og masse innbetalinger av skatter og avgifter bare skyves på, kan det føre til at om bedriftene ikke går konkurs nå, kan de gjøre det senere. Derfor har vi vært opptatt av fritak fra skatter og avgifter og ikke bare å utsette dem. Men ingen andre partier har støttet oss i det, sukker Listhaug.

Tydelig røst

Og nå venter altså et liv i opposisjon for partiet som var i posisjon i over seks år. Listhaug vil ikke si konkretisere hva partiet vil bli fornøyd med av oppslutning i stortingsvalget i 2021.

Hun lover at Frp skal stille opp for den maritime industrien, som har tusenvis av arbeidsplasser i verft, underleverandører, rederier, men også sjøfolk.

- Å stå opp for oljenæringen mener jeg er helt vesentlig. Det er det få andre som gjør, det er ingen som tør å snakke om olje uten at de snakker om grønne løsninger i tillegg. Men vi tør å snakke om olje og er stolte av den industrien vi har.

- Den er helt avgjørende for norsk økonomi, for arbeidsplasser, for Distrikts-Norge. Forsvinner livsgrunnlaget i oljeindustrien, forsvinner veldig mange arbeidsplasser i bygdene. Dessuten forsvinner de hendene, hodene og bedriftene som skal gjøre verden grønnere fremover.

Les også: En av fire Frp-velgere vil ha Sylvi Listhaug som partileder

Rasering

- Så du frykter en rasering av lokalsamfunnene?
- Ja, det blir jo det. Hvis arbeidsplassene forsvinner, forsvinner sakte, men sikkert folkene også. Det er bare å gå ut og se de stedene i Distrikts-Norge der arbeidsplassene har forsvunnet.

- Hva slags Frp kan vi vente oss fremover?
- Det viktigste er å være en tydelig røst, at vi står på vår politikk. I de sakene vi står alene, der står vi godt. Det har vi alltid gjort.

- Og så er det å ta den vanlige mann og kvinne på alvor, som ikke får den hjelpen som de trenger.

Innom det meste

Hun trives i sin nye rolle som finanspolitisk talsperson. Listhaug har i sin statsrådkarriere rukket å ha ansvaret for ikke mindre enn landbruk og mat, innvandring og integrering, justis og beredskap, eldre og folkehelse, og senest olje og energi i en drøy måned frem til 24. januar i år.

- Men har du én hjertesak?
- Helse og omsorg har jeg alltid har vært opptatt av. Nå er jeg ekstremt av at olje- og gassindustrien og den maritime industrien skal utvikles og ikke avvikles. Jeg er fra Møre og Romsdal og vet hvor viktig disse næringene er for livsgrunnlaget til tusenvis av mennesker.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag