Energikrisen i Europa har fått alarmen til å ringe. I England har de hatt strømpriser over 30 (!) kroner per kWh, kullprisene har aldri vært høyere, kritisk industri som kunstgjødsel stenger ned fordi gass har blitt for dyrt - og ekspertene vil på ingen måte utelukke at det blir kraftrasjonering til våren.

Situasjonen omtales som den «perfekte storm». Mangel på gass, høye CO2-priser, økende forbruk ut av pandemi, lite vind til vindkraften, lite vann til vannkraften.

Men disse tingene er enten ønsket eller forventet. Hele poenget med CO2-prisingen er å gjøre det dyrt å slippe ut CO2. Gass er fossilt og noe man ønsker man å bli kvitt. «Det norske argumentet» om at gass er viktig for Europas utfasing av kull har blitt latterliggjort.

At den historiske nedstengingen av samfunnet i pandemien er over og får verden tilbake til normalen er alt alle har håpet på i halvannet år.

Så hva er egentlig årsaken til krisen?

Ungarns statsminister Viktor Orban forsøkte nylig å plassere ansvaret, ved å peke på EUs klimatiltak som rotårsaken.

- Dagens gasspriser er der de burde være i 2035. Brussel er ikke løsningen i dag, de er problemet, sa han.

EU-president Ursula von del Leyen avviser dette totalt. Hun mener problemet er at EU bruker for mye fossilt, og hun mener i stedet at «det er viktig å investere i fornybar kraft som gir oss stabile priser og mer energiuavhengighet.»

- Europa har skapt denne kraftkrisen selv

Utfordringen for Europa er nettopp at den fornybare strømproduksjonen som en ønsker ikke er stabil, og lite vind nettopp har vært en av de viktigste årsakene til de ekstremt høye prisene. Når det ikke blåser må strømmen bli produsert på en annen måte, ellers blir det mørkt.

I Danmark er vind- og solkraft de viktigste kildene. Når det blåser mye har de nok produksjon til å dekke eget forbruk (svart strek i graf), men er fullstendig avhengig av import når det ikke blåser nok.

- Jeg mener at Europa har skapt denne kraftkrisen selv. De har kuttet ned på egen stabil produksjon og gjort seg avhengig av uforutsigbar produksjon, sier Ketil Solvik-Olsen til Nettavisen.

Solvik-Olsen var tidligere energipolitisk talsperson for Frp, og har de siste årene jobbet for en rekke bedrifter etter at han gikk ut av som samferdselsminister. Han er også nestleder i Frp. Han mener politikere i liten grad har forstått energimarkedet.

- Man har politisk lukket øynene for at økt velstand betyr mer energibruk. Og så har man vært så opptatt av å telle co2-enheter at man nærmest har sammenlignet et vindkraftverk med et kullkraftverk, og ikke fått med seg energivolumene. Det har vært politisk riktig å snakke opp sol og vind. Jeg skal ikke snakke det ned, men ulempen med sol og vind er at det ikke er regulerbart.

Norges største vindpark på Fosen med 277 turbiner antas å produsere 3600 GWh i året. Det er rundt 1/3 av ett kjernekraftverk i Tyskland.

Mangler noe avgjørende for overgangen

Det å erstatte noe stabilt med noe ustabilt er svært utfordrende. Strømnettet må alltid være i balanse:

Når du starter lading av elbilen, må produksjonen økes. Når den er ferdig, må produksjonen kuttes. Med vannkraft er det veldig enkelt. Med kullkraft tar det tid.

Med vindkraft er det umulig. I stedet risikerer man at strømproduksjonen går opp når du trenger mindre energi. Det er et kjempeproblem.

- På lang sikt, når du har masse hydrogen som du kan bruke til å produsere strøm, så trenger du ikke å bry deg om skiftende vær, da har du lagring av energi slik vi har i vannkraftverkene. Men vi er ikke der nå! Det er det som er problemet.

- I skiftet fra olje og kull, til det man ønsker i fremtiden, har man fjernet produksjon så fort uten at bufferen er i orden. Batterier er fortsatt altfor dyrt, og hydrogen er fortsatt for dyrt. Da kan vi godt ha visjoner om hvordan ting er om 20-30-40 år, men nå opplever vi konsekvensen av at vekslingen ikke er i harmoni.

- Vi har lagt ned for mye av den bunnlastproduksjonen som man hadde trengt, vi er blitt for væravhengige. Da skal det ikke mye til - bare litt tilbakeholdelse av gass fra Russland - før hele systemet kommer i ubalanse, sier Solvik-Olsen.

Skapte et dobbelt så stort problem

I Europas viktigste industriland hadde i 2010 bestemt seg for å fase ut kullkraften. I stedet skulle de la kjernekraft spille en sentral rolle i det grønne skiftet: Energiwende.

Men i 2011 fikk de panikk etter Fukushima-ulykken. Dermed ble politikken å legge ned den CO2-frie kjernekraften i rekordtempo, samtidig som man skulle nå klimamålene ved å fjerne kullkraft.


I 2010 hadde Tyskland 21 gigawatt kjernekraft. Nå er det 8 GW igjen. Sverige har i tillegg redusert sin kapasitet med rundt 1/3.

Til sammenligning er hele Norges strømforbruk på sommeren 10-12 GW.

Fra nok til for lite

Tyskland er i dag omtrent selvforsynt med strøm, men neste år forsvinner all kjernekraft fra Tyskland. Da har de ikke nok kraft til seg selv, og fornybarbyggingen går ikke fort nok. Muligheten for å fjerne kullkraften er bare en en fjern drøm.

Atomkraften har i stor grad blitt erstattet av kullkraft. Det har ikke vært noen klimamessig suksess.

Forskere: 1100 personer dør hvert år fordi Tyskland faser ut atomkraft

Planen var å erstatte dette med vind og sol, men utbyggingen har gått saktere enn man hadde håpet på. Problemet med for lite investeringer er ikke bare et tysk problem, ifølge en ny rapport fra Det internasjonale energibyrået:

Public spending on sustainable energy in economic recovery packages has only mobilised around one-third of the investment required to jolt the energy system onto a new set of rails, with the largest shortfall in developing economies that continue to face a pressing public health crisis. Progress towards universal energy access has stalled

IEA World Energy Outlook

De har heller ikke klart å ruste opp strømnettet sitt i så stor grad som nødvendig. Fortsatt er det slik at det blåser nord i Tyskland, mens industrien ligger i sør. Monstermaster er upopulært også der.

Så dårlig er nettet at Tyskland ikke ville garantere at de tok imot strøm fra Norge, da det ble bygget en ny strømkabel dit.

- Det handler om å forstå volumene. Et kjernekraftverk er på 1200-1600 megawatt (1,2-1,6 GW), og da snakker vi helt jevn produksjon hele veien. Skal man ha like mye strømproduksjon fra vindturbiner, må du har tre ganger så mye installert kapasitet. Det betyr at du må bygge 4800 megawatt kapasitet for å dekke det inn, sier Solvik-Olsen.

En moderne vindturbin for land, er på rundt 6 megawatt. Det betyr at du må bygge rundt 800 stykker for å erstatte ett kjernekraftverk.

Les også: Det finnes en løsning på klimakrisen. Den hater vi mer enn klimakrisen


Et kjempeproblem

Et argument for vindkraft er at det er billig å bygge ut, men det medfører seg et veldig dyrt problem: Hva gjør du hvis det ikke blåser når du trenger strøm?

I praksis at du må ha et alternativ. I Europa er alternativet i stor grad kull og gasskraftverk som bare står og venter på at man har behov for dem. Det er ekstremt kostbart, og betyr at at disse kraftverkene må ha en veldig høy strømpris før de setter i gang.

Se for deg at du fikk en jobb der du måtte kjøpe deg en ny bil, være tilgjengelig 24 timer i døgnet på svært kort varsel og at det var behov for deg 1-20 timer i måneden. Hvor høy timespris skulle du da hatt?

I strømmarkedet er den dyreste energikilden som brukes til enhver tid som bestemmer prisen. Trenger man bare litt ekstra svindyr strøm, får alle strømprodusentene like godt betalt.

Les også: Fornybar strøm har et enormt og kjempedyrt problem de færreste tenker på

- Jeg er ikke i tvil om at vi går i retning av fornybart og at det er fornuftig, men det tar lenger tid enn man tror. Sannsynligvis vil kjernekraft være en fornuftig del av energimiksen i langt større grad enn i dag. For det første er det ikke veldig arealkrevende, og det er svært forutsigbart.

The world is not investing enough to meet its future energy needs, and uncertainties over policies and demand trajectories create a strong risk of a volatile period ahead for energy markets.

IEA

Han mener det henger tett sammen med hydrogensatsingen:

- Hadde du hatt kjernekraft i bunn av det fornybare systemet, så kunne du brukt kjernekraft til å produsere hydrogen når det er mye sol og vind. Da kan kjernekraften putre og gå hele veien. Da kunne du satt hydrogenanlegget der, og i praksis brukt kjernekraft til lagringskapasitet og transport.

- Det ville gitt et et mer robust system og langt mer forutsigbare priser, fremfor at du skal ha en haug med olje, gass og kullkraftverk liggende i møllposer, klar til produksjon på kort varsel. Det er jo en enorm kapital du binder deg opp i reserve du helst ikke skal bruke. Det koster skjorta.

- Skulle likt å være flue på veggen

Solvik-Olsen mener avgjørelsen om å fjerne kjernekraft i Tyskland må være tatt mot bedre vitende.

- Jeg skulle likt å være flue på veggen i det tyske energidepartementet når de diskuterer dette faglig, for det henger ikke sammen med virkeligheten. Utfordringene er jo at energipriser er en viktig del av innsatsfaktoren for industriproduksjon og næringsliv.

- Man overlever perioder med svingninger, selv om det ikke er kjekt, men når du får et slikt prisnivå som man har i deler av Europa og England - der man har att 20-30 kroner per kWh i korte perioder - hvordan skal man kunne drive bedrift på den måten? Alt som produseres kan fraktes. Da kan man unngå de høye prisene ved å etablere seg i andre land, sier han.

For industrinasjonen Tyskland er dette potensielt katastrofalt.

Høye strømpriser gjør at alt blir dyrere

Solvik-Olsen forteller at han til daglig jobber i en bedrift som jobber med fundamentering:

- Vi bruker mye stål og betong. Bare den siste uka har vi fått brev fra flere leverandører om høyere priser som følge av høyere energipriser. Stålprisene har mer enn doblet seg, og den ene leverandøren måtte øke prisene på betong med 30 prosent. Hva betyr det for Obos eller Vegvesenet? Hva betyr det for prisene på produktet du skal levere? Hva betyr ikke det for kvadratmeterprisen på nye leiligheter? Selvaag selger ikke for samme prisen om prisene går opp med 30 prosent.

- Mange snakker om at du ser det på strømregningen og bensinpumpa. Men de tenker ikke over at du ser det på alt som er blitt produsert i industrien. Vi holder på å ramme oss selv til de grader, både direkte gjennom energipriser, men også indirekte gjennom hvordan det påvirker andre ledd i kjeden.

- EU-sjefen mener mer fornybart vil gi mer stabile priser?

- Den dagen du har så mye hydrogenproduksjon og batterikapasitet at du kan pense all vindkraftproduksjon inn der når det er for mye produksjon - og hente det ut igjen når du trenger det - så har hun et poeng. Men min påstand er det er lenge til vi er der.

- Har ingenting med Acer å gjøre

Samtidig som Solvik-Olsen mener EU langt på vei har seg selv å takke, avviser han den vanlige teorien om at det er Acer som gir høyere strømpriser:

- En må ikke la Acer få fjerne ansvaret fra de som faktisk har gjort vedtakene. De har ikke noe med dette å gjøre. Vi hadde hatt nøyaktig de samme utvekslingskablene i dag selv om vi ikke var med i Acer. Strategien som Åslaug Haga la frem i 2008 om at Norge skulle være Europas batteri, det var en bevisst strategi om at norsk vannkraft skulle hjelpe Tyskland med å bli kvitt kullkraften. Vi skulle selge strøm, og kjøpe den billig tilbake når de hadde overproduksjon - og pumpe vannet opp igjen i vannmagasinene. I praksis var den strategien å drive rovdrift på norsk vannkraft for å hjelpe tyskerne. Det har ingenting med Acer å gjøre, men stormannsgale politikere som skulle redde verden, sier Solvik-Olsen.

Alt henger sammen med alt

Men energikrisen handler ikke bare om det som skjer i våre naboland: Det som skjer i Europa nå har en direkte sammenheng med det som skjer på andre siden av jordkloden:

- Vi har fått en globalisert økonomi, der utviklingen har gått fortere enn politikken har klart å følge med. Det er nå priser som gjelder i hele verden, og du har varestrømmer som går i hele verden - og du har epidemier som går i hele verden. Mye av dette er jo bra, men vi har ikke tatt skikkelig innover oss at det er mye usikkerhet og risiko ved det, sier Ole Gunnar Austvik, professor i politisk økonomi og petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen Innlandet.

Mer om det i neste sak.