Torsdag kom den oppdaterte oversikten over fyllingsgraden i norske vannkraftverk. Dette er tallene som forteller hvor mye vann det er i norske vannkraftverk. Tallene viser at fyllingsgraden i Sør-Norge er rekordlav.

Men dette påvirker ikke eksporten, som går som normalt. I forrige uke var 75 prosent av kraftutvekslingen mellom Norge og utlandet eksport- 25 prosent var import.

- Jeg synes situasjonen er uholdbar. Etter hvert som de tapper vannmagasinene fordi de skal eksportere, setter de vår egen forsyningssikkerhet i en risikabel situasjon, sier Ketil Solvik-Olsen, 1. nestleder i Fremskrittspartiet og tidligere samferdselsminister.

Lite vann i magasinene er det siste året oppgitt som en av forklaringene på høye strømpriser. Enkelt forklart blir vannkraften dyrere når det er lite vann i magasinene - samtidig virker markedet slik at høy pris på vannet utløser mer salg, og dermed mer eksport.

I uke 12 ble fyllingsgraden redusert med 2,4 prosent, viser oppdateringen fra NVE. For hele Norge er fyllingsgraden nå 29,2 prosent, mens normalen i samme uke er 38,6 prosent.

Les også: Prisen tidobles ved svenskegrensen: - Hvordan kan dette være riktig?


Unormalt lite vann - høy eksport

Fyllingsgraden i vannkraftverk i Sørøst-Norge falt i uke 12 fra 15,9 til 13,4 prosent - minimumsnivået i denne regionen er 11,2 prosent, ifølge NVE.

I Sørvest-Norge er det mer vann i magasinene, 25,7 prosent - men normalen er 44,1 prosent.

I hele Sør-Norge verdiene langt lavere enn normalt. I Nord-Norge er det derimot mer vann enn normalt i vannmagasinene.

Vi eksporterer samtidig langt mer enn vi importerer:

Den siste uka, fra 23. til 30. mars, har eksport/import-balansen vært 75/25 prosent, viser Statnett-tall.

Vi har eksportert nøyaktig 648.273 megawattimer, og importert 215.417 megawattimer. Samtidig ble det produsert 3,4 millioner megawattimer, mens forbruket var 2,9 millioner megawattimer, viser oversikten fra Statnett.

- Vi bør holde igjen

Solvik-Olsen understreker at han ikke er imot verken kablene eller eksporten som sådan - han mener imidlertid at lav fyllingsgrad bør føre til stans eller brems i eksporten:

- Når vi har mye vann, kan vi eksportere, det er helt fint. Men nå er det rekordlave nivåer, og vi fortsetter å eksportere. Det var ikke dette som var avtalen mellom folk og kraftselskapene. Jeg blir fryktelig irritert på regjeringen. Det virker som om de ikke engang snakker med våre naboland om muligheten til å holde tilbake som ligger i konsesjonsavtalene.

Lavere eksport ville automatisk gitt lavere strømpriser, hever Frp.-politikeren:

- Jeg mener det ville ført til betydelig lavere strømpriser. Vi kunne holdt igjen eller økt produksjonen uten å sende alt ut av landet. Så sier noen at da må vi bygge ut alt, og så blir det dyrere på grunn av det. Men poenget er at når det er så lite vann i magasinene, må vi praktisere eksporten annerledes. Norge har full kontroll over nesten all vannkraften. Vi skal eksportere når vi har mer enn nok, men du sender ikke middagen til naboen hvis du er sulten.

Les også: Ekstreme prisøkninger på byggevarer bidro til at firmaet til Kristoffer (32) gikk konkurs

- Det har tjent oss godt

Olje- og energiminister Terje Aasland talte torsdag til kraftbransjen på et bransjeseminar. Til Nettavisen forsvarer han bestemt at eksporten ikke påvirkes av magasinsituasjonen:

- Kraftutveksling har tjent Norge godt gjennom mange år. Det er nå en veldig krevende situasjon for prisnivået på energi i hele Europa, også i Norge. Nå har vi sørget for at strømkundene får en redusert strømpris gjennom støtteordningen, for å dempe urolighetene i norske husholdninger.

- Men eksporten går opp når verdien på vannet går opp?

- Vi har kraftutveksling med utlandet og det har tjent oss godt. Vi har fått god uttelling på de investeringene vi har gjort, vi har i lange perioder hatt brukbar tilgang på rimelig kraft, og det er det som ligger fast fortsatt - og så må vi ha tiltak som reduserer kostnadene og belastningene for husholdningene og overfor næringslivet. Nå må vi se hvordan vi løser dette på lengre sikt, med bedre fastprisavtaler og så videre.

Les også: Vedum vil ikke ha krisepakke til bilister: – Det blir for kortsiktig å tenke sånn

- Hva er mulighetene hvis det er for lite vann i magasinene - kan dere gripe inn og regulere eksporten?

- Det er ingenting som tyder på at vi må rasjonere.

- Men har dere politiske muligheter til å gjøre noe med dette hvis vi kommer dit?

- Da har vi muligheten for å koble ut noen industribedrifter og så kan vi sikkert håndtere noen av de utvekslingssystemene som er, men det er ingenting som tyder på at vi må rasjonere på kraften.

- Kikker i bakspeilet og fastslår at vi ikke har krasjet ennå

- Kraftutvekslingen har tjent Norge godt, sier Aasland. Han har jo rett i det, Solvik-Olsen?

- Jo, men det er som å kikke i bakspeilet og fastslå at vi ikke har krasjet ennå. Det er åpenbart at dette er helt annerledes nå. Etter ti år meds snittpris på 30-40 øre, har vi nå strømpriser på 1, 2 og helt oppe i 3 kroner. At dette har fungert før er ikke noe argument etter at Tyskland har stengt ned atomkraftverkene. Vi møter nasjoner i energisamarbeidet som ikke er i balanse. Det er dette som er problemet.

- Ifølge Aasland er det eneste å gjøre med dette å skru av noen industrivirksomheter og «håndtere situasjonen»?

- Det er den samme kverna fra Aasland som fra Mjøs Persen. De overlater alt til embetsverket. Vi tolker dette annerledes. Kablene til Tyskland og England er bygget med visse forutsetninger i konsesjonstildelingen. Når virkeligheten avviker fullstendig fra de forutsetningen, kan man revurdere konsesjonene, som for øvrig har Senterpartiets stempel på seg.

Når 23 prosent av Tyskland strøm har kommet fra kjernekraft, endres betingelsene når dette blir borte, poengterer Solvik-Olsen:

- De har lagt ned en firedel av produksjonen sin. Når verden har endret seg så dramatisk, er det tull å si at vi ikke har handlingsrom. Vi trenger ikke kollapse helt for å gjøre noe, når strømpriser bykser opp i 6 og 8 kroner.

- Kan vi gjøre noe med dette uten å reforhandle hel EØS-avtalen?

- Når Tyskland gjør det de gjør, trenger vi ikke være så diplomatiske. Da må vi praktisere konsesjonen ut fra at det er endringer i forutsetningene. Vi kan for eksempel bestemme at vi ikke skal ha netto eksport når vannmagasinene er lavere enn normalt for årstiden, sier Ketil Solvik-Olsen.

Les også: Putin-priser på strøm og bensin: Nå trenger vi helt ny politikk

Statnett administrerer det norske strømnettet og skal passe på at nettet blir best mulig utnyttet. Ifølge kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett er det ikke grunn til å være bekymret for at vannmagasinene på Østlandet går tomme.

De geografiske regionene øst og vest i Sør-Norge kalles henholdsvis NO1 (øst), NO5 (sør-vest) og NO2 (sør):

- - NO2 og NO5 har de største magasinene og er de som betyr mest. På Østlandet, i NO1 er det langt mindre magasinkapasitet, så det betyr mindre, sier Glette.

Han viser til kapasiteten i magasinene, som er henholdsvis 6 (NO1), 33,9 (NO2) og 17,1 (NO5) terawattimer. Med andre ord er det nesten seks ganger høyere kapasitet i Sør-Vest enn i Sør-Øst. Den samlede kapasiteten for alle vannmagasinene i Norge er 87,2 terawattimer.

- Nå nærmer vi oss det vi kaller vårknipa, hvor magasinene normalt er på sitt laveste, og vi venter på at snøsmeltingen skal bidra til å fylle dem opp igjen. Samlet sett er den hydrologiske situasjonen bedre, altså at vi har bedre tilgang på kraft enn det prosentandelen i magasinene kanskje indikerer.

Sør-Øst er et underskuddsområde, og hele Sør-Norge er avhengig av kraft fra områdene NO2 og NO5, påpeker Glette, som også nevner et lite omtalt fenomen:

- Magasinfyllingen er lav, men det er også mye elvevannkraft i NO1. Det betyr at det normalt kommer mye kraft inn i under vårflommen, men dette er vann som ikke kan magasineres og kraften må derfor selges unna med en gang, sier Glette.