HOTEL BRISTOL (Nettavisen Økonomi): Teknisk Beregningsutvalg (TBU) la denne uken frem de foreløpige tallene for lønnsveksten i 2019. I 2019 steg norske lønninger i de største forhandlingsområdene med 3,4 prosent, mot 2,8 prosent i 2018.

LO-toppen Jørn Eggum - kanskje den mektigste forbundslederen i LO - har foran årets lønnsoppgjør gått ut med et krav om en lønnsvekst på nærmere 4 prosent enn 3 prosent. Det er noe høyere enn den anslåtte veksten til våre handelspartnere, og det kan true arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor.

Forbundslederen understreker overfor Nettavisen Økonomi at han ikke har sagt 4 prosent, bare nærmere 4 enn 3 prosent. I forkant av et oppgjør har han bare den foreløpige rapporten fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU) å støtte seg på. Derfor vil han ha noe å gå på.

Les også: Du har blitt mye fattigere de siste årene

Brant meg

- Jeg brant meg i 2016, forrige gang det var et forbundsvist oppgjør. Da var den foreløpige prisveksten på 1,8 prosent i et oppgjør som skulle sikre kjøpekraft, sier Eggum.

- Det var ikke snakk om den gangen å øke kjøpekraften, slik jeg sier det er nå. Da vi i 2016 startet å forhandle etter at vi hadde vist kortene våre, kom en strømprisregning som ikke liknet grisen. Prisveksten gikk fra 1,8 prosent til 2,5 prosent. Jeg startet et oppgjør med kraftig oppoverbakke, fortsetter han.

Hans utgangspunkt er at det kan bli forskjeller i anslagene fra den foreløpige rapporten TBU kom med nå i forhold til den endelige rapporten senere i år. Et stort spenningsmoment er hvordan strømprisene utvikler seg.

- Det er tre ting som kan forringe forutsetningene i det bildet du ser. Det er kraftprisene, som gjør et stort inntog for norske husholdninger, så er det kronekursen, og ikke minst spiller oljeprisen inn, sier Eggum.

Les også: Økonomene venter lønnsvekst på 3,0 prosent

Tøft

Han sier det han har lagt til grunn med en lønnsvekst på nærmere 4 prosent enn 3 prosent, er en eventuell endring i forhold til det de ser til å begynne med. Ikke overraskende ønsker arbeidsgiverne med NHO i spissen en langt lavere vekst.

- Men adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri forstår at det blir tøft for ham å komme under et oppgjør på 3 prosent. Det som er OECDs prognoser, er at våre handelspartnere vil lande rundt 2,9-3 prosent, sier Eggum.

Men de statlige ansatte kunne glede seg over en vekst på hele 3,8 prosent. Det fikk den mektige forbundslederen Jørn Eggum i Fellesforbundet til å tenne på alle pluggene, han mener en slik vekst undergraver den såkalte frontfagsmodellen:

Usikre

At konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet her lager en norm som etterfølgende tariffområder følger.

- Er det intern splid i LO på grunn av dette, som mellom dere og Fagforbundet?
- De ansatte Fagforbundet fikk i fjor 3,5 prosent. Der er vi usikre på hva som har skjedd.

- Men når vi får den endelige rapporten fra TBU, skal vi ikke se bort fra at også rødgrønne kommuner i de store byene har brukt friske kommunale penger for å sjonglere i lønnsoppgjøret og å tiltrekke seg arbeidskraft, sier Eggum.

Eggum er i tillegg provosert over at eierne tar ut høye utbytter fra selskapene. Det skjerper lønnskravene i årets oppgjør.

Les også: - Krigserklæring mot Erna - gift i den norske modellen

Politisk signal

- Hvilke selskaper provoserer mest når det gjelder de høye utbyttene?
- Vi har også en god del medlemmer i de statlige selskapene. Dette har vært et politisk signal fra mitt ståsted. Vi jobber for statlig eierskap, det er viktig for innovasjon, og det er viktig å ha hovedkontorene her.

- Men så ser vi at lederne i disse selskapene, som staten på mange måter bestemmer gjennom generalforsamlingen og alt, at det er de som drar fra mest, svarer Eggum.

Han sier han forhandler for et selskap for Kongsberg Gruppen også, der Fellesforbundet har «skokk med medlemmer».

Les også: Oljegiganten Conoco Phillips hyrer inn bulgarske arbeidere til under halvparten av norsk lønn

Fjernet seg

- Her bruker de statens eiermakt (57 prosent inkl. Folketrygdfondet, red.anm.) til å fjerne seg fra virkeligheten. Så sier staten at styrene er selvstendige osv.

- Men når vi nå ser at statsoppgjøret ligger på 3,8 prosent, har de fjernet seg fra lojaliteten til frontfagene, og det er jo regjeringen som er arbeidsgiver, sier en provosert forbundsleder.

- Hva er du mest provosert over, er det høye utbytter eller er det lederlønningene?
- Alt det der er en rød tråd for meg. Det som jeg er mest skuffet over, er at vi i alle 1. og 17. mai-taler sier at frontmodellen tjener oss godt når vi skal bygge den velferden vi skal være lojale mot. Og så er det i en blå regjering vi får den største veksten i statlige lønninger, sier en oppgitt Eggum.

Forbundsvist

Årets lønnsoppgjør er et såkalt forbundsvist oppgjør. Det betyr at de enkelte fagforbundene selv forhandler med sine respektive motparter på arbeidsgiversiden og tar stilling til forhandlingsresultatet.

I et samordnet oppgjør foregår tarifforhandlinger ved at en hovedorganisasjon forhandler samlet for alle tilsluttede fagforbund og landsforeninger om generelle krav. Forbundsvise oppgjør er det normale i Norge.

- De seneste 30 årene har det statistisk hvert tiende år vært et samordnet oppgjør. Det skjer for at du skal løfte reformer. Et forbundsvist oppgjør for oss nå er helt avgjørende, vi hadde ikke klart et samordnet oppgjør, kommenterer Eggum.