Gå til sidens hovedinnhold

Lønna gikk opp med 3,4 prosent

Høyeste reallønnssvekst på sju år.

I 2019 steg norske lønninger med i de største forhandlingsområdene på 3,4 prosent, mot 2,8 i 2018. I NHO-bedrifter i industrien var den på 3,1 prosent, som samsvarer med lønnsoppgjørene.

Totalt ligger lønnsveksten på 3,5 prosent, viser rapporten fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU), som ble presentert av utvalgsleder Geir Axelsen mandag formiddag. TBU venter en prisvekst på 1,5 prosent i 2020.

Les også: Så mye bør du tjene: Her er snittlønna i 300 yrker

I dagligvare ligger den på 3,0 prosent, noe høyere i kommunene og hele 3,8 prosent i staten. Reallønnsveksten var på 1,2 prosent som er det høyeste siden 2013. Lønnsoverhenget var i gjennomsnitt på 1,2 prosent.

- Det er riktig at det er forskjeller. Vi anslår at grunnen til at økningen var høyere i staten er utslaget av variable og faste tillegg, sier Axelsen i en kommentar om forskjellene i lønnstillegg mellom staten og det øvrige arbeidslivet.

Her er lønnstilleggene i ulike sektorer og yrkesgrupper (i prosent):

  • Industriarbeider 3,1
  • Industrifunksjonærer 3,0
  • Finans 3,4
  • Varehandel 3
  • Statsansatte 3,8
  • Kommuneansatte 3,5
  • Helseforetakene 3,4

Reallønnsvekst etter skatt har vært på 1,5 prosent.

Les også: Slik sparer du opp en million kroner

Utviklingen framover

Axelsen sier at den økonomiske veksten har vært noe lavere for Norges handelspartnere enn det siste tiåret. Uavklarte handelsavtaler mellom USA og Kina og mellom Storbritannia og EU påvirker internasjonale økonomiske utsikter, påpeker Axelsen.

I norsk økonomi har det vært en moderat oppgang, mens tallene på flere områder har vist svakere vekst i siste halvdel av 2019, sier han. BNP-veksten ville vært bare 1,1 prosent, om siste halvår ble lagt til grunn.

Data fra SSB, Finansdepartementet og Norges Bank viser at oppgangskonjunkturen er over og at vi kan vente en flatere konjunktur framover, påpeker utvalgslederen.

TBU anslår en prisvekst på 1,5 prosent (konsumprisindeksen) fra 2019 til 2020. I 2020 var KPI på 2,2, justert til 2,4 prosentpoeng i etterkant.

- Valutakurs og energiprisene er viktige faktorer som påvirker KPI, sier Axelsen.

Lønnskostnadsandelen er er over det historiske snittet de siste 10-20 årene, viser rapporten.

To rapporter

TBU avgir vanligvis en rapport før lønnsoppgjøret og en rapport etter oppgjøret.

Rapportene gir oversikt over lønns- og inntektsutviklingen, prisutviklingen, inkludert en prisprognose for inneværende år, samt utviklingen i konkurranseevnen. Den gir også en oversikt over utviklingen i internasjonal økonomi og norsk økonomi.

Rapporten i juni etter lønnsoppgjørene består av en oppsummering av lønnsoppgjørene i inneværende år.

Teknisk beregningsutvalg ledes av administrerende direktør Geir Axelsen i Statistisk sentralbyrå. Dette er organisasjonene, etatene og departementene som er representert i utvalget:

  • Akademikerne
  • Arbeids- og sosialdepartementet
  • Arbeidsgiverforeningen Spekter
  • Finansdepartementet
  • Hovedorganisasjonen Virke
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet
  • KS
  • Landsorganisasjonen i Norge
  • Næringslivets Hovedorganisasjon
  • Statistisk sentralbyrå
  • Unio
  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Kommentarer til denne saken