Rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) er nå klar. Her kommer utvalget blant annet med anslag for hva prisstigningen vil bli i år og hva lønnsveksten var i fjor, både totalt og for ulike yrkesgrupper.

Den ferske rapporten viser at gjennomsnittlig lønnsvekst i 2021 anslås til 3,4 prosent, mens den forventede prisstigningen i år spås å bli 2,6 prosent.

Årslønnsveksten fra 2020 til 2021 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 3 prosent. Veksten er foreløpig beregnet til 2,75 prosent for industriarbeidere og til 3,25 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.

Les også: Pensjonistforbundet raser mot pensjonssmell: - Helt uakseptabelt

Lønnsvinnere

For Virke-bedrifter i varehandelen er foreløpig beregnet til hele 4,75 prosent, i finanstjenester er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 4 prosent.

TBU anslår lønnsveksten i Spekterbedrifter utenom helseforetakene til 2,9 prosent i helseforetakene til 3½ prosent. For ansatte i staten er årslønnsveksten foreløpig beregnet til 2,8 prosent., mens ansatte kommunene har en antatt lønnsvekst på 2,7 prosent. Statlige og kommunalt ansatte ble altså lønnstaperne i fjor.

Akademikerne er derfor raskt ute og rasler med lønnssabelen:

- For andre år på rad har årslønnsveksten i industrien blitt bedre enn anslått. Siden privat og offentlig sektor konkurrerer om de samme folkene, bidrar dette til at offentlig sektor får en utfordring med å beholde og rekruttere kompetanse, sier konstituert leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.

Les også: Hva ville Gerhardsen ha sagt?

Mistet kjøpekraft

Akademikerne mener at med en prisvekst på 3,5 prosent fra 2020 til 2021, viser de foreløpige tallene jevnt over at ansatte i offentlig sektor har hatt en reallønnsnedgang. Organisasjonen får støtte fra Unio, hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede.

- Dette understreker behovet for at offentlig sektor må ha en høyere ramme i år for å ta igjen det vi har tapt i pandemi-årene sier Unio-leder Ragnhild Lied.

Hun mener det er dramatisk både for innbyggerne og for næringslivet, fordi det offentlig taper kampen om arbeidskraft.

- Det er uansvarlig og uforsvarlig dersom denne utviklingen får fortsette. For at offentlig sektor skal kunne rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i velferdstjenestene, er det behov for en høyere ramme i offentlig sektor dette oppgjøret, sier Unio-lederen

Les også: Frontfag må ikke bli et tak

Vår tur

TBU-rapporten står helt sentralt for partene i arbeidslivet. Etter to år med koronapandemi og moderasjon vil arbeidstakerorganisasjonene nå ha en lønnsvekst som er høyere enn prisstigningen.

Nettavisen skrev for tre uker siden at det mektige Fellesforbundet krever en solid lønnsvekst i år. Styrket kjøpekraft er krav nummer én. Etter to magre år skal lønnen opp.

– Når prisene stiger uten at lønna henger med, så tjener bedriftene gode penger. Vi har hatt moderate oppgjør, mens mange bedrifter tjener veldig godt. Nå er det arbeidsfolks tur til å få sin del av kaka, uttalte forbundsleder Jørn Eggum i Fellesforbundet.

Nordea Markets spådde i januar at lønnsveksten i år kunne bli opp mot 4 prosent. Det er høyere enn det ekspertene regner prisene vil stige med, slik at det kan ligge an til en god bedring i kjøpekraften for mange arbeidstakere.

- Arbeidstakerorganisasjonene har sjelden hatt et bedre utgangspunkt for å få igjennom kravene. Vi ser for oss en lønnsvekst i år på rundt 4 prosent, uttalte sjeføkonomen til Nettavisen.

Les også: Her er gjennomsnittslønnen i 361 yrker

Enig om premissene

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets skriver i på morgenen at TBU-rapporten skal sikre enighet om premissene.

Den skal unngå at partene i arbeidslivet krangler om hvordan lønnsveksten faktisk har vært for ulike grupper, eller om hvor høy inflasjonen blir i år.

Haugland poengterer at det er særlig inflasjonsestimatet som renteinteresserte lesere bør merke seg. Jo høyere det er, jo høyere vil rammen for lønnsvekst bli, ettersom det åpenbart ifølge sjeføkonomen er et mål for arbeidstakersiden å sikre økt kjøpekraft og vel så det.

Les også: Politikerne øker sin egen lønn

Inflasjonsfrykt

Frykten for høyere prisstigning - inflasjon - var et av hovedudskapene til avtroppende sentralbanksjef Øystein Olsen i hans årstale. det kan føre til raskere renteøkninger enn det som er varslet.

TBU lager vanligvis to rapporter hvert år. Én rapport blir laget før lønnsoppgjørene, det er den som kommer nå. Den andre rapporten kommer i juni og er en oppsummering av lønnsoppgjørene i inneværende år.

Utvalget ble oppnevnt første gang 1967. Det har en nøytral leder, som gjennomgående har kommet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Nåværende leder er SSB-sjef Geir Axelsen.

TBU består av 14 medlemmer fra arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, departementer og SSB.