Gå til sidens hovedinnhold

Lønnsfest blant dagligvaretoppene: Økte lønnen 90 ganger mer enn de ansatte

Lurer du på hvor mye toppsjefene tjener på at du handler i matbutikkene deres? Vi har oversikten.

Tirsdag morgen ble skattetallene for 2019 offentliggjort. Vi har sjekket inntekten og formuen til dagligvaretoppene.

Sjefene i Norgesgruppen, Coop, Rema og Bunnpris tjener svært godt med penger, og noen av dem har en formue feitere enn de fleste av oss bare kan drømme om.

Les også: Dette bør du vite dersom du skal snoke i skattelistene

Det er uten tvil Rema-sjef Ole Robert Reitan som skiller seg ut på inntektsfronten. Han hadde en inntekt på hele 91 millioner kroner i 2019, ifølge skattetallene.

Med denne inntekten slår han både konsernsjefen i Norgesgruppen, Runar Hollevik, konsernsjef Geir Inge Stokke i Coop og Bunnpris-sjef Christian Lykke langt ned i støvlene.

Skattetallene viser likevel at Reitan er den eneste av de fire som har gått ned i inntekt fra skatteåret 2018 til skatteåret 2019. I 2018 hadde han nemlig en inntekt på 103 millioner kroner.

Les også: Nå er de Norges desidert rikeste kvinner

30 prosent lønnsøkning

Bunnpris-sjefen har derimot gått opp 1,35 millioner kroner i inntekt fra 2018 til 2019 - fra 4,5 millioner til 5,9 millioner kroner. Det er en økning på 29,6 prosent.

Lønnsøkningen til Lykke var dermed fire ganger så høy som årslønnen til en gjennomsnittlige butikkansatt.

- Det har en sammenheng med at 2019 var et bedre år enn 2018. Mesteparten av min inntekt er aksjeutbytte. Om selskapet går bra, tjener jeg bra, sier Christian Lykke til Nettavisen.

Snittlønnen til butikkmedarbeidere økte derimot med kun 15.000 kroner. Bunnpris-toppens inntekt økte dermed 90 ganger mer enn de ansattes lønn.

Tall fra SSB viser nemlig at butikkmedarbeidernes snittlønn økte med 3,6 prosent fra 2018 til 2019, og ligger nå på 429.080 kroner i året.

Lykke har ingen kommentarer til at hans inntekt, ifølge skattetallene, har økt såpass mye sammenlignet med butikkmedarbeideres snittlønn.

Lykke hadde størst lønnsøkning av alle dagligvaretoppene ifølge skattetallene for 2019. Samtidig har Lykke økt formuen sin med hele 57 millioner kroner fra 68,9 millioner til 126 millioner.

Les også: Slik sjekker du skattelistene uten å bli oppdaget: – En «guilty pleasure» (+)

Skattelistene

Se hvem som tjener mest på ditt postnummer

Bruker ni dager på å tjene normal årslønn

Norgesgruppen kontrollerer store kjeder som Kiwi, Meny, Joker og Spar, og de har klart størst markedsandel i dagligvarebransjen.

Konsernsjef Runar Hollevik tjente drøye 11 millioner kroner i 2019. Det er en økning på nesten 5,9 prosent fra skatteåret 2018 til skatteåret 2019, og det betyr at hans lønnsøkning er 1,5 årslønn for en butikkmedarbeider.

I januar i år skrev Nettavisen at Hollevik kun bruker ni arbeidsdager på å tjene mer enn det snittlønnen til en butikkmedarbeider er på ett år. Dette med utgangspunkt i inntekten hans i 2018.

Det er ikke bare konsernsjef Hollevik som tjener godt med penger, det gjør også sjefene for Kiwi, Meny og Kjøpmannshuset, som består av Spar, Joker og Nærbutikken.

Les også: Han er Norges mektigste dagligvareeier. Vet du hvem han er?

Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy er oppført med en inntekt på drøye 6,4 millioner kroner i 2019, mens Meny-sjef Vegard Kjuus er oppført med 5,3 millioner kroner i inntekt. Ole Christian Fjeldheim, sjef for Kjøpmannshuset, hadde ifølge skattetallene 5,6 millioner i inntekt i fjor.

I tabellen under kan du se hvordan inntekten og formuen til flere av dagligvaretoppene har utviklet seg fra skatteåret 2018 til 2019:

- God grunn til å bli forbannet

Rødt-politiker Marie Sneve Martinussen reagerer på hvor høy inntekt dagligvaretoppene står oppført med i skattelistene.

- De som jobber i butikkene har god grunn til å bli forbannet på dette. År etter år er dagligvarebaronene på formue- og inntektstoppen i landet, mens butikkansatte er langt nede mot bunnen av lønnsstatistikkene, sier hun til Nettavisen.

- Det er en klasseforskjell man skulle tro hørte gamledagene til. Eierne lever fett, mens de som ansatte i butikkene jobber hardt og tjener lite, påpeker hun.

Hun mener det er absurd at inntekten til for eksempel Lykke har økt så mye i forhold til det snittlønnen til butikkmedarbeidere har økt med.

- Jeg synes man bør lønnes for arbeidet man gjør, og det er sikkert mye jobb å lede en stor bedrift, men forskjellen kan umulig være så stor, sier Martinussen.

- Det er ufortjent at dagligvaretoppene tjener så mye mer enn butikkmedarbeidere, sier hun.

Spesielt nå under koronakrisen har vi sett hvor viktig butikkansatte er for å få samfunnet til å gå rundt, og derfor tror Rødt-politikeren at folk vil reagere ekstra på skattetallene.

- En slik statistikk gjør nok flere provoserte i år enn i fjor.

Les også: Avslører nordmenns økonomiske katastrofer – selv har én av dem millionlønn

Økte lønninger

Norgessjef Trond Bentestuen i Rema 1000 inntekt økte kraftig fra 2018 til 2019 ifølge skattetallene. I 2018 skal han ha hatt en inntekt på drøye 11 millioner, men 6,6 millioner i 2019. Dette er imidlertid misvisende.

- Det har å gjøre med overgangen fra DNB til Rema 1000. 2018-tallene er påvirket av utbetaling av pensjonsopptjening fra DNB, og tallene er derfor ikke sammenlignbare, sier Bentestuen til Nettavisen.

Det er konsernsjef Geir Inge stokke i Coop Norge som har tredje høyest inntekt blant dagligvaretoppene. I 2019 var inntekten hans på 7,2 millioner kroner, ifølge skattetallene. Det er en en økning på 444.012 kroner fra skatteåret 2018.

Coop er en forbrukereid organisasjon gjennom medlemskap i samvirkelag, og skiller seg dermed fra konkurrentene.

I 2006 åpnet Coop sin første lavpriskjede, Extra, som konkurrerer mot Rema 1000 og Norgesgruppens Kiwi. I november åpnet Extra sin butikk nummer 500, og har dermed vokst seg store ganske raskt.

Les også: Rett til topps: Nå er Solskjærs United-lønn avslørt for første gang

Les også: TV-profilenes inntekt: Ett navn skiller seg ut

Kommentarer til denne saken