BJØRVIKA (Nettavisen Økonomi): Lønnsoppgjøret startet for alvor onsdag da adm. direktør Stein Lier i Norsk Industri og Fellesforbundets leder Jørn Eggum møttes til såkalte frontfagsforhandlinger (se faktaramme nedenfor).
Frontfagsmodellen
- Frontfaget forhandles før de øvrige overenskomstene innen både privat og offentlig sektor.
- Opplegget for forhandlingene bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan leve med.
- Avtaleområder med stort innslag av konkurranseutsatte virksomheter forhandler først
- Resultatet herfra virker som en norm for andre avtaleområder.
De to forbundslederne ga til ære for pressen en liten brief før de første forhandlingene startet.
Les også: Lønnsdommen alle har ventet på: Her er vinnerne og taperne
Fornuftig og profesjonelt
– Vi skal gjøre det på en fornuftig måte, og vi skal ikke rane bedriftskassene, men gjøre dette på profesjonelt så vi også kan betale regningene våre, sa Eggum før forhandlingene startet ved 10-tiden.
Han lovet likevel å «riste litt i kassene» og stikke hånden langt nedi honningkrukkene. Eggum er opptatt av å få et «rettferdig bytteforhold mellom arbeid og kapital. Fellesforbundet krever et generelt tillegg, men vil foreløpig ikke tallfeste kravet.
Les også: Her er skrekkregnestykket husholdningene ikke vil se
For de områdene som enten ligger lavt eller hvor det har vært en svak lønnsutvikling i perioden, vil det bli fremmet krav om et ekstra lønnstillegg.
– Det er svært krevende tider, dette år også. I år skulle det være årets oppgjør for arbeidstakerne, i stedet har vi havnet i en krig ute i Europa. Det gjør at vi må bruke tid, men vi må sikre kjøpekraften for norske arbeidstakere, sa Eggum på konferansen.
– Vi tar sikte på å klare dette uten å gå til konflikt, fortsatte han.
Les også: Frontfag må ikke bli et tak
Knallharde
– Vi ser frem til å komme i gang med forhandlingene. Vi vet at Fellesforbundet er seriøse, men også knallharde forhandlere. Jeg tror at dette oppgjøret må skje i solidaritetens ånd, kvitterte adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri,
– Vi har også med en kravliste, selv om ikke den er like lang som din, fortsatte han noe humoristisk.
Norsk Industri er opptatt av at en god konkurranseevne er en nødvendig betingelse for norsk næringsliv og arbeidsplasser. For å sikre bedrifter og arbeidsplasser må lønnsutviklingen styrke industriens konkurranseevne.
Permitteringer
- Det vanskeligste er at krigen har endret seg ekstremt i løpet av de siste 14 dagene. Vi ser nå hvordan krigen i Ukraina påvirker råvareprisene i hele verden. Vi opplever nå en situasjon hvor varsel om permisjon ramler inn hver dag, advarte Lier Hansen.
- Bedriftene står overfor en ekstremt vanskelig situasjon. Det er veldig viktig at Fellesforbundet og Norsk Industri er omforent om hva er vi enige om og hva er vi uenige om, hvordan vi skal forstå kravene fra Fellesforbundet og de våre krav.
Lier-Hansen mener kravene til etter- og videreutdanning for Fellesforbundets medlemmer blir noe av det vanskeligste å løse.
4 prosent
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets har anslått den totale lønnsveksten fra 2021 til 2022 til 4 prosent, inklusive lokale lønnstillegg (lønnsglidning). Rammen i de sentrale oppgjørene er ventet å ligge på ca. 3,5 prosent, mot 2,7 prosent i fjor.
Et spenningsmoment er at det tekniske beregningsutvalget (TBU) torsdag kommer med oppdaterte anslag for prisstigningen i år. Foreløpige anslag var på 2,6 prosent, som også er sett på som nedre grense for lønnveksten. En oppjustering her kan påvirke lønnskravene,
I tillegg kommer februartallene for konsumprisveksten torsdag. Dette tallet kan være høyere enn antatt og også være med på å øke kravene fra arbeidstakerorganisasjonene.