- Vi jobber med å lage et inkassoregister, så du kan finne dine inkassosaker samlet på én plass og få god oversikt, sier Hallgeir Kvadsheim, leder for Pengeverkstedet.no og programleder for TV3/Viaplay-programmet «Luksusfellen».
For to år siden kom gjeldsregisteret, som gir oversikt over usikret gjeld; kredittkortgjeld og forbrukslån. Det gir imidlertid ikke et fullstendig bilde over gjelden til folk, da mange har regninger som har gått til inkasso.
Det vil Kvadsheim sammen med medprogramleder Lene Drange i «Luksusfellen» gjøre noe med. De har også fått med seg to andre på laget, og jobber nå for å få registeret på plass i løpet av året.
- Vi har med oss IT-leder Tomas Haavet, som er god på GDPR og personvern, og seriegründer Rune Brunborg, som også er god på personvern, det regulatoriske og forretningsutvikling, sier Kvadsheim.
Nylig fikk de også støtte fra Innovasjon Norge, et såkalt kommersialiseringstilskudd på 700.000 kroner, noe Innovasjon Norge bekrefter til Nettavisen.
- I Luksusfellen bruker vi en drøy uke på å få oversikt over alt folk skylder. Navs rådgivere bruker i snitt tre uker. Så hvorfor skal det gå så lang tid når det finnes så mye god finansteknologi? Derfor utvikler vi denne tjenesten nå, forklarer Kvadsheim.
Les også: Det tok fem år å få på plass et gjeldsregister. Nå ser bankene en klar effekt
Oppdatert oversikt
Tjenesten skal være gratis for privatpersoner. Det de vil tjene penger på er profesjonelle parter som tar i bruk tjenesten, for eksempel økonomiske rådgivere i Nav som hjelper folk å få oversikt over egen økonomi.
- Vi håper du skal få oppdatert informasjon om dine inkassokrav på et kvarter etter at du har logget deg inn med BankID, sier Lene Drange til Nettavisen.
Etter hvert vil du også få tilgang på en mal som du kan bruke for å sette opp en nedbetalingsavtale.
- Å få oversikt over inkassosakene er ikke nok. Folk trenger hjelp til å sette opp en plan, et forslag til nedbetaling som de kan sende til kreditorene, sier Kvadsheim.
Han påpeker at det offentlige alltid skal ha pengene sine før andre kreditorer, men dette får du hjelp til gjennom verktøyet Kvadsheim, Drange og co utvikler til Inkassoregisteret.com.
- Tjenesten kommer så fort som mulig, forhåpentligvis kan vi rulle den ut til nyttår, sier Kvadsheim.
Han forteller at de har god dialog med inkassoselskap, Forbrukerrådet, Finans Norge og departementet om tjenesten.
Les også: Inkassoselskap håver inn - kjempebonus til de ansatte
Vil at folk skal bli gjeldsfri
Drange sier at målet med inkassoregisteret er at flest mulig skal bli vedvarende gjeldsfri.
- Jeg tror og håper registeret vil ha mye å si for folks privatøkonomi og samfunnsøkonomien, sier hun, og fortsetter:
- Alt blir lettere når du får oversikt. Rådgivere i Nav får også frigitt mye ressurser når de slipper å bruke så mye tid på å finne inkassokravene.
Drange påpeker at det er vanskelig å finne ut hvor mange inkassosaker du har i dag, hvor de er og all relevant informasjon.
- Det har vi erfart i mange år gjennom «Luksusfellen». For å få oversikt må du ta kontakt med alle inkassoselskapene, og det er tidkrevende, sier hun.
Les også: Frykter gjeldssmell uten sidestykke: – Det sier seg selv at dette er katastrofe
Inkassokrav selges og kjøpes
Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet, er veldig positiv til den nye tjenesten.
- Vi er ikke i tvil om at det er behov for et inkassoregister i Norge, fordi det er ikke lett for folk med gjeldsproblemer å holde oversikt over inkassosakene sine, sier han til Nettavisen.
Noe av årsaken til at det er så vanskelig for folk å få oversikt selv, er fordi noen av inkassokravene blir solgt videre til andre selskap. For eksempel om du får inkassokrav fra bompengeselskapet, kan inkassoselskap kjøpe kravet ditt.
- Det er vanskelig å ha oversikt når forfalte regninger skifter hender. Du får en ny virksomhet å forholde deg til, og nye nummer på inkassosakene dine, sier Jensen.
Lene Drange bekrefter også at det er vanlig med kjøp og salg av inkassokrav.
- Da det skulle lages ny inkassolov sist gang, så sa vi fra «Luksusfellen» at inkassoselskapene burde være pliktige til å informere den som har kravene. De største er ganske flinke, men det er ikke alle som gir beskjed, sier Drange.
- Mange har fasttrekk fra konto på inkassokravene sine, og når et nytt selskap tar over kravene, går ikke betalingen til riktig selskap, påpeker hun.
Dette vil ikke være et like stort problem når inkassoregisteret kommer, siden man får en god oversikt over kravene sine.
Ønsker rapporteringsplikt
Dette er også en av årsakene til at Forbrukerrådet er positive til tjenesten til Kvadsheim og Drange. Jensen sier at vi trenger et register som oppdateres regelmessig og gir en best mulig oversikt over hva man skylder.
- Det må også være en plikt for inkassobyråene å melde inn inkassosakene til registeret for at dette skal fungere optimalt, sier Jensen.
Jensen er samtidig opptatt av at personvernet må stå sterkt, så sensitiv informasjon ikke kommer på avveie.
Jensen er også veldig positiv til at det ikke bare utvikles et inkassoregister, men at Kvadsheim og co skal utvikle verktøy som gjør det lett å sette opp en nedbetalingsplan.
- Det er nyttig for privatpersoner, men også for økonomiske rådgivere i kommunen. Da sparer man tid på å få oversikt, og kan heller bruke tiden på å finne løsninger som partene kan leve med, sier han.
- Må ha lovlig behandlingsgrunnlag
Miriam Karlsen, juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet, sier at de ikke kjenner til denne planlagte tjenesten godt nok, og uttaler seg derfor på generelt grunnlag.
- De som behandler personopplysninger må kunne dokumentere at de har et lovlig behandlingsgrunnlag og følger personvernreglene for øvrig, sier hun til Nettavisen.
Hun viser til at dersom man skal samle opplysninger om alle borgere med inkassogjeld i et register, vil det i utgangspunktet kreve en klar lovhjemmel. Et eksempel på dette er gjeldsinformasjonsloven som regulerer dagens ordning med gjeldsregistre.
Kvadsheim avviser imidlertid at de skal samle og lagre inkassodata fra alle borgere. De skal heller ikke lagre opplysningene over tid.
- Her er vi helt på linje med Datatilsynet. Vi gjør det kun på forespørsel fra hver enkelt bruker, og sletter dette umiddelbart etterpå hvis brukeren ber om det, sier Kvadsheim.
Informasjonen vil uansett slettes etter en bestemt tidsperiode.
- Dette er brukernes data, ikke våre. Vi har også gjennomført en full analyse av vår personvernhåndtering av advokat hos oss, sier Kvadsheim.
Karlsen i Datatilsynet sier at personvernreglene åpner for at man kan behandle personopplysninger dersom den det gjelder uttrykkelig har samtykket til dette.
- Bruk av samtykke kan likevel i praksis bli vanskelig dersom man ønsker å behandle personopplysningene til veldig mange personer. Den som behandler personopplysninger må selv kunne dokumentere at de følger personvernreglene, påpeker Karlsen.