Gå til sidens hovedinnhold

Lurte Sparebank1-topp Finn Haugan trill rundt på hans siste arbeidsdag

Etter 28 år gir børsens lengstsittende sjef seg. Det endte nesten med en hvitvaskingsskandale.

Da det ble kjent at Finn Haugan skulle slutte i jobben som konsernsjef i Sparebank 1 SMN bestemte de ansatte seg for å spille ham et puss. I all hemmelighet lånte de inn et TV-team fra NRK som fikk i oppgave å få banksjefens kommentar på en fiktiv hvitvaskingsoperasjon på hele en milliard kroner.

Se bankens egen video av «intervjuet» i videovinduet øverst i saken!

Finanstoppen blir synlig stresset av spøken, og er ulykkelig uvitende om at alt streames direkte for hundre av hans ansatte noen etasjer lenger opp i bygget. Spøken ble etter hver avslørt til en tydelig lettet konsernsjef.

Litt roligere gikk det for seg noen timer tidligere denne morgenen, da Nettavisen intervjuet Sparebank1-sjefen om hans tid som direktør.

- Jeg blir ikke pensjonist, og det blir ikke vemodig, så det får du ikke lov å skrive, innleder Finn Haugan (65).

Finanstoppen har vært i banksektoren i over 40 år og har vært administrerende direktør i Sparebank 1 SMN i 28 av disse årene. Han er den lengst sittende sjefen i et børsnotert norsk selskap. Nå trekker han seg tilbake, og Jan-Frode Janson tar over stafettpinnen.

Elsk dine fiender

Haugan forlater ikke banksektoren helt, men forsetter å inneha styreverv i blant annet BN Bank, Fremtind Forsikring og Vipps. Han forteller at samarbeid med konkurrentene overraskende har vært det arbeidet han har likt aller best.

- Jeg har fått lov å være litt utenriksminister i løpet av de seneste årene. Vi har hatt en strategi vi har kalt «Frenemies» som i realiteten betyr å bli venner med dine fiender, eller konkurrenter. Denne strategien har ført til at Sparebank 1 og DNB har funnet hverandre , både gjennom Vipps og det nye forsikringsselskapet Fremtind. Det har igjen ført til et stort samarbeid mellom Vipps, BankAxept og BankID, som har fusjonert til en industribedrift med over 150 norske arbeidsplasser, og det synes jeg er stas, sier Haugan.

Les også

Oljeekspert advarer: Historien fra i fjor kan gjenta seg

Han mener det er viktig å trygge norske banker mot internasjonale trusler og at samarbeid med de som til daglig er dine konkurrenter er veien å gå. De største truslene mot en norsk bank i dag er nemlig ikke andre banker.

- Dette er et område hvor vi må være veldig på vakt! De farligste truslene er de vi ikke ser som konkurrenter. De farligste selskapene for både oss og våre kunder er globale selskap som Facebook, Google og Huawei. Når bankene i Norge møter de samme truslene kan faktisk et samarbeid med konkurrener være den beste løsningen for å trygge norske arbeidsplasser mot store internasjonale aktører.

Haugan mener det ikke er motsetninger mellom et strategisk samarbeid på lang sikt, og knallhard konkurranse i hverdagen.

- I det daglige konkurrerer vi så busta fyker på lånerente og det å ha den beste mobilbanken. Sånn skal det være, og den kampen skal vi også vinne! Men jeg mener også det er viktig å inngå langsiktige samarbeid for eksempel for å utvikle ny teknologi, sier han.

Is i magen

Som sjef i den største norske sparebanken kjenner Haugan også på et ansvar for lokalsamfunnet banken opererer i i det daglige.

- Da jeg kom fra en forretningsbank og inn i en sparebank merket jeg at det var en annen kultur, og det var ikke bare bunnlinjen som var i fokus. Samfunnsansvaret er noe som er med oss hver dag, betyr mye, og jeg mener det hos oss best kan uttrykkes i en liten setning: "Is i magen."

Setningen har hatt stor betydning i løpet av de to finanskrisene Haugan har fått med seg i sin periode som Sparebank 1-sjef. Spesielt under finanskrisen som smalt i norske finansmarkeder i 2008 ble strategien satt på prøve.

- Vi holdt våre lånebøker åpne, også da alt pekte feil vei og de internasjonale aktørene for lengst hadde dratt. I ettertid ser vi at det var norske sparebanker, og etter hvert også DNB som holdt det norske næringslivet flytende under finanskrisen. Dette er etter min mening den viktigste delen av samfunnsansvaret vi har , understreker Haugan.

Les også

OBOS-prisene falt i april

Strategien førte også til at den norske avdelingen av den islandske banken Glitnir ble kjøpt. Banken fikk sitt gamle navn tilbake, og BN Bank var igjen blitt en trønderbank. Kjøpssummen var 300 millioner kroner, kun 10 prosent av bokført verdi, og handelen har siden den gang gitt over fire og en halv milliard kroner i overskudd og annen merverdi.

- Kjøpet har vist seg å være god butikk, kommenterer Haugan.

Når det gjelder de økonomiske utsiktene framover er ikke Haugan nevneverdig bekymret for hverken lånerente eller privatkundenes gjeldsgrad.

- Norsk økonomi er såpass stabil, og norske arbeidstakere har en solid inntektsvekst. I tillegg er utlån av boliglån strengt regulert. Når det gjelder boliglånsrenta tror jeg den skal litt opp fra dagens nivå, men ikke mye. Derfor er jeg ikke så bekymret for våre lånekunder, sier han.

Umoralske forbrukslån

Når det gjelder lån uten sikkerhet, såkalte forbrukslån, får pipen derimot en annen lyd.

- Mot slike lån har jeg i alle år vært veldig kritisk. Klassiske forbrukslånsbanker har kastet penger etter folk, i veldig stor grad ungdom, som ikke skjønner konsekvensen av en rente på 15 til 20 prosent. Jeg synes måten det blir gjort på er på grensen til umoralsk, sier Haugan.

Han sier at norske husholdninger samlet har 120 milliarder kroner i forbrukslån. Haugan frukter at det kommer en tsunami av utfordringer med alle de som ikke klarer å betjene sin forbruksgjeld.

- 120 milliarder er mye penger, men bak disse summene tror jeg det finnes mange familier som har store utfordringer med å betjene sine forbrukslån. Jeg synes praksisen er betenkelig, heldigvis ser vi at nye reguleringer er på vei inn, slik at praksisen forhåpentligvis trappes ned, eller i alle fall endres, sier han.

Selv om det er enkelte utfordringer i finansmarkedet er han likevel stort sett fornøyd med sin innsats for banken.

- I sum så har det heldigvis gått bra, derfor føles det fint å nå levere stafettpinnen videre, oppsummerer Finn Haugan.

Kommentarer til denne saken