Før koronapandemien brøt ut var de fleste allerede vant til å bruke app for å sjekke bankkontoen, betale regninger og ta bussen. Bare noen få dager og uker etter 12. mars 2020 ble jobbmøter, legetimer og kontakt med NAV raskt flyttet over på videochat.

Skillet mellom de med og uten digitale evner har blitt større gjennom koronapandemien, mener blant annet Sintef. Ifølge IKT-Norge er tre prosent av voksne, anslagsvis 130.000 nordmenn, ikke brukere av internett eller digitale verktøy som smarttelefon og PC.

Selv den 35 år gamle Rødt-politikeren Mímir Kristjánsson sliter med å henge med.

– Jeg tror mange undervurderer hvor mange som i dag faktisk er digitale analfabeter og som ikke kan bruke en smarttelefon. Disse blir parkert på siden av samfunnet fordi de ikke lenger kan bruke offentlige tjenester, bank-id eller kjøpe bussbillett som de fleste andre, sier Kristjánsson.

Les mer: Rødt går inn for norsk bitcoin-forbud

Reagerer på dyr papirfaktura

Selv om vi stadig trekkes mot å bli et kontantfritt samfunn, har forbrukere fortsatt rett til å betale med kontanter. Kristjánsson mener imidlertid at nordmenns rett til å bruke pengesedler og mynter som betalingsmiddel systematisk blir underminert. Han viser til at det kan koste opptil 20 kroner mer for voksne å ta buss dersom en betaler kontant.

– Slike gebyrer skaper et klasseskille mellom de som kan og de som ikke kan, og kan koste massevis av penger. Min egen uføre mor kan ikke bruke nettbank, og vil fortsatt få regningene tilsendt på papir. Det kan koste henne 50-60 kroner per regning. For meg som har jobb, god råd og kan bruke nettbank, er det gratis å betale regningene, sier Rødt-politikeren.

Han mener banker, mobiloperatører, transportselskaper og flere ikke skal kunne ta seg ekstra godt betalt for å sende ut papirfakturaer til kunder som ønsker dette. Kristjánsson vil at det offentlige Norge skal holde igjen digitaliseringen slik at 130.000 nordmenn ikke står utenfor og føler seg fremmedgjort.

– Hvordan mener du at vi skal bekjempe digitale klasseskiller? Ligger svaret nødvendigvis i å senke farten for den øvrige befolkningen?

– Digitalisering og teknologiske fremskritt er jo i all hovedsak bra, og sparer sikkert selskaper og myndighetene for masse papir, penger og byråkrati. Men jeg vil likevel slå alarm på vegne av mange eldre og uføretrygdede som nå står i fare for å bli akterutseilt fordi de ikke behersker digitale verktøy, sier Kristjánsson.

Nyere forskning peker på at digital ulikhet skapes langs tre hovedlinjer: Noen har tilgang på it-løsninger og internett - og noen har ikke. Noen mestrer it-løsninger og skaper innhold selv, mens andre er passive forbrukere eller har ikke gode nok ferdigheter. Noen sparer og tjener penger, blir mindre ensomme og får bedre helse av IT-løsninger, mens opplever skadelige konsekvenser av internett og digitale løsninger.

Kristjánsson mener det er en fin tanke å skulle lære opp dem som henger bak i digitaliseringen, men tror ikke det vil fungere i praksis.

– Vi snakker om eldre og folk med alvorlige sykdommer. Dataopplæring for disse er en bløff. Systemene må tilpasse seg menneskene, og ikke motsatt, sier Kristjánsson.

Les mer: Sensitive data fra alle nordmenn fins på servere på andre siden av kloden: - Blir misbrukt

Telenor mener venner og familie må ta ansvar

Nettavisen Økonomi tar kontakt med en rekke aktører som presumptivt ønsker mer digitalisering, ikke mindre. Å motta en papirfaktura fra Telenor koster 79 kroner, og telegiganten tar i reklamer og egne nyhetsbrev til orde for digitalisering som et gode som kan motvirke samfunnsproblemer som ensomhet og klimaendringene. Men er de med på å skape digitale klasseskiller?

– Snarere tvert imot. Telenor jobber for at ingen skal falle utenfor digitaliseringen. Samtidig erkjenner vi at for noen er det vanskelig å henge med. Derfor har vi introdusert ulike opplæringstiltak og står alltid parat til å bistå. Kursene gir grunnleggende kunnskaper ved bruk av nettbrett og smarttelefon til seniorer, slik at de enklere kan ta del i det sosiale, digitale samfunnet, sier pressesjef Anders Krokan i Telenor.

Telegiganten mener de har gjort det enklere for kundene å betale digitalt, og opplever at stadig flere betaler faktura gjennom app. Derfor vil det ikke være behov for Kristjánssons forslag om å hindre aktører i å ta ekstra betalt for papirfaktura.

– Vi mener dette ikke er et område der det er behov for noen form for regulering. Det vi har behov for, er at hver enkelt av oss bistår om vi har noen i familien eller i vennekretsen som sliter med å delta i det digitale liv. Vi vil fortsetter å gjøre vårt for å bidra til digital inkludering, sier Krokan.

Les mer: Korona forsterker det digitale utenforskapet

DNB har fredet brevgiroen

Det koster 49 kroner å få en DNB Mastercard-faktura i posten. DNBs Ingjerd Blekeli Spiten, som er leder for personmarked i banken, sier imidlertid at DNB har tatt flere grep for å redusere gapet mellom digitale og ikke-digitale kunder.

– Vi fredet brevgiroen og lanserte tilbudet Bank Uten Internett i 2018. Gjennom konseptet får ikke-digitale kunder brevgiro, kontofon, kontoutskrift i posten, telegiro og SMS-tjenester. Vi har også opprettet et eget direktenummer der ikke-digitale kan komme i kontakt med en rådgiver som kan hjelpe dem, sier Spiten.

Prisen er på 12 kroner per giro man mottar i posten. Banken har over 50.000 Bank Uten Internett-kunder i dag, og prisen skal kun dekke kostnader for manuelle tjenester, fysiske kontanter og papirfaktura.

DNB har også en tjeneste som gjør at kunder har tilgang til uttak og innskudd av kontanter i over 14.000 butikker over hele landet.

– Generelt er det bra for samfunnet og klimaet om vi reduserer mengden papirfaktura. Her har vi gode løsninger med avtalegiro og e-faktura, som også er gratis. I tillegg er tilbudet i Bank Uten Internett et godt alternativ for de ikke-digitale, sier Spiten.

Betaler for å opprettholde analoge tilbud

En rekke ledende aktørene innen digitaliseringen, blant annet Telenor og DNB, er medlemmer interesseorganisasjonen IKT-Norge.

IKT-Norges direktør for politikk, Liv Freihow, mener at det er veldig få som ikke kan bruke grunnleggende digitale tjenester, og at mange eldre oppgir at de rett og slett velger vekk internett og digitale verktøy. Freihow sier at det koster samfunnet mye å opprettholde både digitale og analoge løsninger som papirfaktura og kontanter.

– Når muligheten til å velge digitalt er til stede for de aller fleste, har man bestemt at de som likevel velger analogt må betale en egenandel for det. Dels for å betale for å opprettholde et system som veldig få bruker, dels som et virkemiddel for å få flere til å velge digitalt, sier Freihow.

Hun understreker at digitale skiller er et alvorlig problem dersom det ikke tas på alvor. For eksempel kan det oppstå store forskjeller dersom skolen og lærerne ikke sørger for å gi elevene den digitale kompetansen de trenger.

– Å sørge for at lærerne blir gode digitale pedagoger er en av de beste investeringene vi kan gjøre for å motarbeide digitale skiller for nye generasjoner, sier Freihow.

Les mer: Antall svindelforsøk og cyberangrep øker: – Nordmenn er ikke bekymret for dataangrep