*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Maktkampen viser at Kristelig Folkeparti er (f...) ingen søndagsskole

POLITISK MAKTKAMP: Det knallharde oppgjøret mellom Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad minner mer om maktkamp enn om kristen nestekjærlighet.

POLITISK MAKTKAMP: Det knallharde oppgjøret mellom Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad minner mer om maktkamp enn om kristen nestekjærlighet.

Politisk maktkamp trumfet kristen nestekjærlighet da Kristelig Folkeparti gikk til høyre.

Den nye boken «Hareides fall» er skrevet av hans tidligere rådgiver Emil André Erstad og tegner bildet av høk over høk i KrF-ledelsen.

- Jeg har skrevet boken for å fortelle om hvordan Knut Arild Hareide nærmest satte himmel og jord i bevegelse for å få til det han trodde på; et samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sier Erstad til Nettavisen.

Erstad stod på den tapende siden i striden om partiets sjel, og det er på den bakgrunn han bruker ord som «svik» om oppførselen til nestlederne Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad.

Det er mer nærliggende å snakke om en knallhard politisk maktkamp, der det gamle jesuitt-munnhellet om at «hensikten helliger midlene» ligger nært.

Eller for å si det med Arbeiderpartiets tidligere generalsekretær Haakon Lie, da han ble konfrontert med overvåkningen av kommunister: «Arbeiderpartiet er faen ingen søndagsskole».

Klikk på bildet for å forstørre. TAPTE KAMPEN: Hareides tidligere høyre hånd, Emil André Erstad, har skrevet bok om KrF-dramatikken i fjor høst.

TAPTE KAMPEN: Hareides tidligere høyre hånd, Emil André Erstad, mener nestlederne svek sin partileder.  Foto: Heidi Schei Lilleås

Det er åpenbart ikke Kristelig Folkeparti heller.

For hva var det egentlig som skjedde i KrF, og står noen igjen som uskyldsrene?

Svaret på det siste er nei, ifølge bildet som tegnes av Hareides tidligere rådgiver.

Skjebnevalget ble drevet frem av Knut Arild Hareide som tidlig signaliserte til sine nestledere at han ville gå i rød retning, og at han ville gå av som partileder om han ikke vant retningsvalget.

Til overmål hadde Hareide hemmelige samtaler med Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre for å sikre og forberede et samarbeid mot venstre. - Knut Arild, av og til skal du ikke bare tenke på det som er lurt - men også på det som er riktig, var rådet fra Gahr Støre.

Klikk på bildet for å forstørre. Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre.

GA RÅD: Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre rådet Knut Arild Hareide til å ta partiet mot venstre fordi det var det riktige å gjøre, ifølge ham. Foto: (NTB scanpix)

For å si det i klartekst: Knut Arild Hareide ville sette stillingen inn på å kuppe partiet til venstre, og fikk råd fra Arbeiderpartiets leder - og mulige neste statsminister - om å gjør det.

Hareides problem var at han gjorde opp regning uten vert. For de to nestlederne ønsket ikke en venstresving, men tok opp kampen. Og de fulgte partilederens strategi ved å ha hemmelig møte med statsminister Erna Solberg. Møtet munnet ut i enighet om å forsøke å stramme inn abortloven - «en genistrek», ifølge forfatteren.

Utfallet kjenner alle: Med fire stemmers overtall valgte Kristelig Folkeparti å gå til høyre og inn i flertallsregjeringen til Erna Solberg. Knut Arild Hareide gikk av som partileder, Kjell Ingolf Ropstad overtok.

Klikk på bildet for å forstørre. Knut Arild Hareide på vei ut av en dør på Stortinget.

EXIT: Knut Arild Hareide slo selv inn på veien som førte ham ut av posisjonen som leder for Kristelig Folkeparti. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Det mest interessante med «Hareides fall» er at lederne i Kristelig Folkeparti oppfører seg omtrent som ledere i andre politiske partier. Politikk handler om kamp om makt for å gjennomføre det man tror på. Det handler igjen om å skape et flertall for sin linje ved å bruke argumenter, overtalelse og taktikk.

Makt er ikke noe du får, men noe du tar.

Fasiten er at KrF-leder Knut Arild Hareide og hans rådgiver Emil André Erstad tapte kampen og ble utmanøvrert. At nestlederne ikke støttet KrF-lederens venstrevridning kan knapt kalles et svikt (og Erstad nyanserer også språkbruken i ettertid).

Boken viser tydelig hvordan Knut Arild Hareide planla sitt politiske kupp, og det virker naivt å tro at ikke motstanderne ville mobilisere for å hindre en historisk tilnærming til venstresiden. Sånn sett var ikke middelbruken så forskjellig som målene.

Selv i Kristelig Folkeparti er det slik at målet helliger midlene, men så er heller ikke KrF noen søndagsskole.

PS! Hva mener du? Falt Knut Arild Hareide for eget grep, eller ble han sveket av sine nærmeste? Skriv et leserinnlegg!

Se videointervju med forfatteren her:

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag