Gå til sidens hovedinnhold

Mange av «ofrene» for trygdeskandalen trodde selv at de gjorde noe kriminelt

Slipper straff selv om de løy og forklarte seg falskt for å få trygdepenger de trodde de ikke hadde rett på.

Et moment har druknet fullstendig etter rapporten om den såkalte NAV-skandalen, og det er også fullstendig fraværende i de mange intervjuene med «ofrene» i saken.

Spørsmålet er veldig enkelt: Var du i god tro, eller oppga du falske opplysninger for å få trygdepenger du trodde du ikke hadde rett på?

Det kan godt være at jeg har vært uoppmerksom, men jeg har ikke registrert at noen reportere har stilt dette spørsmålet. Ikke fordi det har noe å si for omgjøringen av straffesakene, men fordi dette er en sak med både moralske og politiske sider.

Å gjøre noe man tror er en straffbar handling, er ikke straffbart. (Kilde: NAV-utredningen).

Utvalget som har gransket saken har gjennomgått flere straffesaker. - Det typiske er at retten fastslår at brukeren var klar over oppholdskravet, og derfor har handlet forsettlig, eller det konstateres at det er sterkt klanderverdig ikke å være klar over at man ikke kunne reise til utlandet uten å gi beskjed til Nav, og samtidig motta ytelsen, heter det i gjennomgåelsen.

- Som regel skyldes de tilsynelatende feilaktige utbetalingene uriktig utfylling av elektroniske meldekort ved at det ikke er krysset av for ferie eller annet fravær, uten at det er gitt tillatelse til utenlandsopphold. Meldekortene har deretter dannet grunnlag for en automatisk utbetalingsprosess, skriver utvalget på side 180.

I klartekst: Det typiske er at trygdemottakerne var overbevist om at de ikke kunne ta imot norske trygdepenger samtidig som de var i utlandet, og at de derfor løy om hvor de oppholdt seg.

Og som utvalget skrivet: - Utvalget registrerer, basert på gjennomgangen av tilgjengelig dokumentasjon, at flere av de som er domfelt for forsettelig trygdebedrageri selv har oppfattet at de har mottatt trygdeytelser de ikke hadde krav på mens de opphold seg i utlandet.

Altså: De skrev feil på meldekortet, sendte det inn fra utlandet, ble tatt, måtte betale tilbake pengene og ble dømt - mange etter tilståelsesdommer hvor de la alle kort på bordet.

Men - og her er kjernen: - Å gjøre noe man tror er en straffbar handling, er ikke straffbart, skriver utvalget.

Det er åpenbart en skandale at ingen instanser så at norsk lov var i strid med EØS-retten, og at Norge ikke har lov til å bruke oppholdsland som kriterium for å nekte trygdeutbetalinger. Så kan det legges til at Norge kan stille krav om at folk som for eksempel får arbeidsavklaringspenger er tilstede og tilgjengelig for oppfølging, eller at de uansett har plikt til å gi korrekt informasjon.

Hadde loven vært utformet annerledes kunne altså mange blitt dømt for det de selv oppfattet som straffbare handlinger, men som de nå slipper unna på grunn av NAV-skandalen.

Et interessant paradoks er at NAV-skandalen bare gjelder dem som opphold seg i EØS-land. La oss tenke oss to trygdemottakere som begge gir falske opplysninger om at de oppholder seg i Norge, men hvor den ene drar til Pakistan og den andre til Spania.

I dette tilfellet vil vedkommende som dro til Pakistan kunne dømmes for for bedrageri og falsk forklaring, mens den som dro til Spania går fri som «NAV-offer». Og det altså selv om begge var overbevist om at de gjorde noe ulovlig og straffbart.

Den ene går i fengsel som trygdebedrager, den andre intervjues i mediene som «offer».

Poenget er at den som dro til EØS-land hadde juridisk rett på pengene, slik at den falske forklaringen juridisk ikke ga NAV noe tap.

Personlig er jeg ikke så opptatt av om trygdemottakere oppholder seg i Karasjok, Karachi eller Köln. Mange norske alderspensjonister oppholder seg i utlandet, og jeg forstår ikke hvorfor såkalt trygdeeksport skal være noe verre enn at også en del av norske lønninger brukes i utlandet.

Det viktige er at de får en løpende oppfølging, slik meningen er med arbeidsavklaring. Og det er vanskelig hvis trygdemottakeren er mange hundre mil unna.

Dette skriver også NAV-utvalget i en delutredning, nemlig at EØS-statene kan utforme betingelsene for å motta trygdeytelser slik at de «i praksis krever opphold på trygdeetatens territorium». Om man ønsker å begrense trygdeeksport, så er det altså politisk mulig.

Nav-skandalen bør ikke brukes som et påskudd for å fjerne krav til oppfølging, men loven må harmonere med EØS-lovgivingen. Skandalen bør heller ikke gjøre det lovlig å oppgi falske opplysninger til trygdemyndighetene. Når man mottar penger fra felleskassen, så er det også et tillitsspørsmål.

Samtidig er det både riktig og nødvendig å gjøre om straffesakene og betale tilbake trygdepenger og gi oppreisning til dem som urettsmessig er fratatt penger eller dømt for noe som viste seg ikke å være straffbare handlinger. Rett skal være rett.

PS! Hva mener du? Er det riktig å omtale folk som trodde de gjorde noe kriminelt for ofre? Og mener du at NAV-skandalen uansett er et overgrep fra staten mot mennesker i en sårbar og utsatt situasjon? Skriv et leserbrev!

Reklame

Verdens smarteste ladekabel til mobil er norsk

Kommentarer til denne saken