TYSVÆR (Nettavisen Økonomi:) For bare noen få år siden var det lite som tydet på at nordmenn, som har verdens nest lengste kystlinje å utfolde seg på, skulle satse milliardbeløp på oppdrett på land.
Ivan Vindheim, som da var finansdirektør i Marine Harvest, mente for eksempel i 2015 at oppdrett på land utgjorde en trussel for Norge som oppdrettsnasjon:
– Norge som oppdrettsnasjon burde ikke være så opptatt av å støtte opp om landproduksjon. Fordi den dagen landproduksjon skulle bli like lønnsomt som å drive til havs, så kommer man til å produsere på land og nær markedene - og dét er ikke Norge. Vi vil da rett og slett ha mistet vårt komparative fortrinn, sa Vindheim. Han er i dag konsernsjef i selskapet, som er verdens største lakseoppdretter, og har byttet navn til Mowi.
Men vinden har snudd: Og i motsetning til før, er pengesterke nordmenn villige til å bla opp for at laksen skal kunne vokse seg spiseklar på land.
Se video av den vanvittige tomten og fremtidens lakseanlegg her:
Skaper hundrevis av arbeidsplasser
Noen steinkast fra fødestedet til Lars Hertervig, en av Norges mest anerkjente landskapsmalere gjennom tidene, ligger en tomt på smått utrolige 300.000 kvadratmeter klar til bruk.
I Espevik gjør syv gründere klar til å bygge Norges største oppdrettsanlegg på land, med Europas hittil største produksjonstillatelse for settefisk og matfisk. Her skal Ecofisk, som selskapet heter, produsere 200 millioner porsjoner med laks hvert år. Mesteparten vil havne på spisebord i Europa under et døgn etter at den hentes opp av vannet.
Tysvær, en kommune med rundt 11.000 innbyggere, vil få en ny hjørnesteinsbedrift når arbeidet med å reise det gigantiske oppdrettsanlegget settes i gang. Ecofisk vil alene ansette 100 personer, og ringvirkningene vil gjøre at totalt 400 personer vil få arbeid knyttet til prosjektet.
– En bedrift av en slik størrelse som vi skaper, vil bety enormt mye. For oss som er herfra, er det en drøm. Ingenting er bedre enn å bygge en hjørnesteinsbedrift som skaper attraktive arbeidsplasser i hjembygden, sier styreleder Lars Erik Baustad i Ecofisk.
Baustad traff Bjørn Inge Staalesen, som er daglig leder i Ecofisk, for 15 år siden. De snakket om å en dag starte noe sammen i oppdrettsnæringen. Baustad og Staalesen hadde tenkt på området i Espevik. Det samme hadde en tidligere fiskeriminister, Svein Munkejord (H), og grunneierne Lars Espevik og Åsmund Sandvik.
Sammen har gründerne satset målbevisst mot et gigantisk landbasert oppdrettsanlegg like ved Boknafjorden. En viktig milepæl for selskapet var å få en rekke industrielle investorer til å sprøyte inn til sammen 40 millioner i prosjektet.
På listen står blant annet børstnoterte Akva Group, kjendisinvestor Jakob Hatteland som bygde opp Autostore, Espira barnehager-gründer Einar Magne Jansen og fisketeknologi-gründer Bjørn Apeland.
Til sammen planlegger Ecofisk investeringer verdt opp mot to milliarder kroner for å skalere opp produksjonen til 10.000 tonn i 2023. Investeringene skal vokse til seks milliarder kroner og produksjonen til 40.000 tonn i 2028.
Dette er Ecofisk
- Ecofisk ble etablert av syv gründere med ulik bakgrunn fra industrien i 2018: Lars Erik Baustad, Bjørn Inge Staalesen, Svein Munkejord, Lars Espevik, Åsmund Sandvik, Rustan Lindqvist og Bjørn Larsen.
- Selskapet har en tomt på 300.000 kvadratmeter som er ferdig regulert for oppdrett på land.
- Ecofisk fikk i fjor Europas største produksjonslisens for landbasert oppdrett, og skal produsere 40.000 tonn laks årlig fra 2028. Første trinn med 10.000 tonn starter allerede i 2023.
- Selskapet vil bruke RAS-teknologi, der vannet passerer gjennom bakteriefilet og hele tiden overvåkes med tanke på temperatur, oksygeninnhold og næringssalter. Slam og skadelige mikroorganismer fjernes på forsvarlig vis.
- De første spiseklare laksefiletene vil være klare i 2024.
- Samlede investeringer i løpet av perioden vil være på mellom fem og seks milliarder kroner, som vil finansieres med egenkapital, gjeld og kontantstrøm fra driften.
Les mer: Her er snittlønnen i 350 yrker
På land - og mer miljøvennlig
Appetitten for norsk oppdrettslaks i verden er nærmest umettelig, og oppdrettsanleggene i sjøen vil kunne få problemer med å møte den økte etterspørselen - som er anslått til å være på mellom fire og seks prosent hvert år det neste tiåret.
Lakseproduksjon i Norge har lenge vært billig, men kostnadene knyttet til avlusing og fôr øker og øker. Arealkonflikter i norske fjorder har gjort det vanskelig å ta unna den økte etterspørselen.
Mange har vært skeptiske til landbasert oppdrett, og har fryktet dårlig dyrevelferd, umoden teknologi og arealbruk.
Men landbasert oppdrett har blitt et buzz-ord i oppdrettsbransjen den siste tiden, og flere og flere kommuner, investorer og gründere har øynet mulighetene i fisk på land. Mer enn 17 små og store aktører har konkrete planer. Også Mowi og konsernsjef Vindheim har snudd.
– Landbasert oppdrett er i og for seg ikke noe nytt, men storskala produksjon av matfisk i slike anlegg er i vinden. Jeg mener det ikke er vanskelig hvis du har kontroll på teknologien. Vi bruker saltvann fra fjordene, renser vannet for virus og bakterier, og driver slamhåndtering. Vi tar tak i alle «problemene» med dagens sjøbaserte oppdrett, sier daglig leder Staalesen i Ecofisk.
– All laks begynner i grunn livet sitt på land
For mens kostnadene med oppdrett til sjøs stiger og stiger, vil Ecofisk en billigere og mer miljøvennlig oppdrett på land. Vekk med lakselus, rømming og giftige alger. Inn med avansert RAS-teknologi, som resirkulerer og renser vannet. Strømmen skal komme fra 180.000 kvadratmeter med solceller.
– På gode dager har du tilsvarende effekt fra solcellepanel her som i Berlin. Solenergi-industrien har gjort kvantesprang de siste tiårene, og på solskinnsdager er vi bortimot selvforsynt på energi, sier styreleder Baustad.
– Vi tenker 20 år fremover i stedet for 20 år tilbake. Nye energiformer blir viktig for dette området og for oss, og da måtte vi selvfølgelig velge solenergi, sier daglig leder Staalesen.
– Hav og vann dekker jo 71 prosent av jordas overflate, men mat fra havet bidrar kun til rundt 2 prosent av maten vi spiser, målt i kalorier. Er ikke det et paradoks?
– Du kan gjerne kalle det et paradoks. Men mulighetene for lakseproduksjon i sjø er begrenset. Og store antall lukkede anlegg i sjø ligger fortsatt en del år fram i tid. Oppdrett til havs gir muligheter for volum, men vil fortsatt måtte håndtere miljøutfordringer, og det beste alternativet er landbasert oppdrett, sier Staalesen og fortsetter:
– All laks begynner i grunn livet sitt på land eller i en elv som egg fram til smoltifisering, før den beveger seg ut i havet i merd eller i det fri.
Les mer: En uke på Oslofjorden gjorde at Theo dro hjemmefra som 16-åring: – Mye bedre enn byen