DNBs nye syn skal vi komme tilbake til. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en prisvekst det seneste året på hele 6,9 prosent (9,9 prosent uten strømstøtten). Like alvorlig er at den underliggende prisveksten – kjerneinflasjonen – er opp rekordhøye 5,3 prosent.

Det er denne prisveksten Norges Bank styrer sin rentepolitikk etter, og der det langsiktige målet er 2 prosent. Vi er altså skyhøyt over det målet, men er det nok til å stoppe nok en dobbel renteøkning? Nei, mener rentemarkedet, uttrykt gjennom F.R.A-rentene (se forklaring under).

– F.R.A-rentene steg som mest mandag opp rundt 0,1 prosentpoeng. Det betyr at markedet venter en styringsrente på 3 prosent ved årsskiftet, fordelt på en økning på 0,35 prosentpoeng i november og 0,40 prosentpoeng i desember, sier sjefstrateg Erica Dalstø i SEB til Nettavisen.

Les også: Nordmenn ruster seg for tøffere tider: – Jeg ikke i tvil om at kriseforståelsen er stor

Reagerer raskere

F.R.A.-rentene er «veddemålsrenter», kontrakter som store og profesjonelle aktører inngår. Kontraktene har oppgjør fire ganger i året og kan brukes som en sikring mot renteoppgang.

Norges Bank øker ikke styringsrenten med 0,35 eller 0,40 prosentpoeng, men det sier mye om sannsynligheten for økningene fremover.

– Om markedet har mer rett enn økonomene, får vi vel vente og se an. Men forskjellen er at markedet reagerer raskere på prognoseendringer enn økonomene, og det gjelder begge veier. Siden Norges Bank kom med rapporten i september, har markedets forventninger til styringsrenten variert mellom 2,90 og 3,05 prosent, sier Dalstø.

Økonomene i de store bankene mener dagens sterke inflasjonstall ikke er nok til at det blir en dobbel heving på rentemøtet 3. november, men usikkerheten har økt.

Strammer inn

– Dagens inflasjonstall øker sjansen for 0,50 prosentpoeng. Nå er renten på grensen til å være innstrammende på økonomien. Behovet for å komme opp fra et stimulerende nivå er ikke der lenger. Da kan Norges Bank ta seg litt bedre tid, uttalte senior makroøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets til Nettavisen før justeringen kom mandag ved 15-tiden.

Han skriver i en oppdatering at DNB Markets har justert opp til 0,50 prosentpoeng økning i november, fulgt av to vanlige renteøkninger både i desember og januar.

Da vil i så fall styringsrenten være oppe på 3,25 prosent i januar, en typisk boliglånsrente langt oppe på 4-tallet.

Les også: Sjeføkonom ut mot Norges Bank: – En helt unødvendig byrde

Ny dobling

Enda verre, Aamdal utelukker ikke nok en dobbel økning i desember også. Det gjør de etter å ha studert dagens konsumpristall nøye, BNP-tallene i forrige uke og statsbudsjettet for neste år. Handelsbanken er mer moderate.

– Vårt utgangspunkt er fremdeles at Norges Bank vil roe ned tempoet litt slik de har sagt, og dermed gå over til hevinger på 0,25 prosentpoeng fra november. Tallene i dag er alene ikke nok til å vippe dette til at Norges Bank foretar en dobbel heving i stedet.

–Men risikoen er så klart til stede, og det var det vi nevnte i våre kommentarer i dag, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til Nettavisen.

Norges Bank understreket i sin rapport fra september at hvis det er fare for at prisveksten blir høyere enn venter, kan det gå mot flere renteøkninger.

For kort tid

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets mener det er gått for kort tid til å se om trenden er sterkere enn ventet. Hans inntrykk er at den økonomiske veksten kommer ned, og at Norges Bank derfor vil se an.

– Vi holder muligheten åpen for en dobbel renteøkning i november, og at det kanskje blir et knepp til enn ventet. Men da må Norges Bank få en indikasjon på at norsk økonomi går en god del bedre enn det de har lagt til grunn, sier Nordeas sjeføkonom.

Med unntak av ledighetstallene i slutten av måneden, kommer det ingen andre sentrale norske nøkkeltall av betydning før rentemøtet 3. november. Olsen mener likevel at det snakk om små marginer, så han tror ikke ledighetstallene blir utslagsgivende.

Les også: Renteøkningene kan barbere makslånet med millionbeløp

Kan vippe

Norges Bank venter en registrert arbeidsledighet på 1,7 prosent for oktober og november, som øker svakt til 1,8 prosent i desember. I september var ledigheten på 1,6 prosent.

–Vi får viktige arbeidsmarkedstall mot slutten av denne måneden. Det siste tallet viste igjen at arbeidsledigheten hadde vært noe lavere enn det som var ventet av Norges Bank.

– Skulle det samme være tilfelle også i de kommende tallene for oktober, kan det i sum vippe i retning av en heving med 0,50 prosentenheter. Det kommer i så fall an på hvor stort avviket eventuelt er, og til syvende og sist blir det uansett en helhetsvurdering, sier Hov.

Undervurdering?

Inntil videre avventer han og kollegaene den endelige rentekonklusjonen. De holder på hovedforventningen om at Norges Bank vil «nøye seg» med 0,25 prosentpoeng i november.

– Samtidig er vi tydelige på hvor risikoen ligger, sier Handelsbankens sjeføkonom.

Prisveksten er uansett godt over det Norges Bank har sett for seg. Hov avviser for deres del at de systematisk undervurderer hvor mye prisene stiger med.

– Men så er det klart at prisveksten i september var høyere enn forventet. Det er vanskelig å bryte dette helt ned på hva som overrasket mest, da den videre prisoppgangen i september var bredt basert. Dette er først og fremst et uttrykk for at det underliggende prispresset er svært sterkt.

Aamdal sier at når det gjelder september, hadde de en rekke «bommer» både på opp- og nedsiden for enkeltgrupper. Samlet sett anslo DNB prisveksten fra august til september 0,23 prosentpoeng for lavt.

– Eksempelvis steg matprisene litt mindre enn ventet, det samme med gruppen møbler og husholdningsartikler. På oppsiden overrasket særlig veksten i prisene på klær og skotøy. Vi trodde heller ikke at prisene på bøker skulle stige med 3,8 prosent, sier Aamdal.

Matvaresmell

Han peker på at den høye inflasjonen i seg selv er innstrammende. Viktige utgiftsgrupper for husholdningene, som matvarer, har hatt en vesentlig høyere prisvekst enn konsumprisindeksen (12 prosent).

– Det er derfor en risiko for at den samlede innstrammingen for husholdningene kan bli for sterk.

Husleiekostnadene har de seneste tre månedene steget med 1,2 prosent, den kraftigste oppgangen siden mars 2013. Ettersom de fleste kontraktene justeres med konsumprisindeksen, kan det bli en skikkelig smell for leietakerne i 2023, 1000 kroner mer i måneden for de som leier en 3-romsleilighet i Oslo.

Importsmell

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO har kritisert Norges Bank for å gå for fort frem med renteøkningene. Han peker blant annet på at mye av prisveksten skyldes den vi importerer fra utlandet. Den får ikke Norges Bank gjort noe med ved å sette opp renten ytterligere.

Aamdal mener dagens tall viser at inflasjonsbildet i Norge ikke er så veldig annerledes enn for mange andre land. Prisveksten her hjemme er ennå ikke under kontroll. Det er ikke enkelt å lage et skille mellom importert og innenlandsk prisvekst. Men:

– Den brede oppgangen i prisene tyder likevel på at innenlandsk prisvekst betyr mye. Prisene på innenlandske varer utenom energi steg med 10,1 prosent på årsbasis, nesten det dobbelte av prisveksten på importerte varer, sier Aamdal.

– Prisveksten for både norskproduserte varer og tjenester og importerte konsumvarer var omtrent identisk, 5,3 prosent versus 5,2 prosent. Den er altså identisk med veksten i kjerneinflasjonen. Vi snakker om en bredt basert prisoppgang, sier Hov.