- Folk blir kontaktet via WhatsApp, som er en meldingstjeneste. Svindlerne utgir seg for å være ett av barna dine, og ber om penger, sier Terje Fjeldvær, svindeljeger i DNB, til Nettavisen.
Han forteller at historien man gjerne blir fortalt er at man har mistet telefonen sin, og derfor blir mødrene kontaktet fra et nytt telefonnummer.
Les også: Nå er det høysesong for boligsvindel: Ekspert kommer med kraftig advarsel
Følger med i sosiale medier
- Det kan se ut som at det går igjen at barna til disse kvinnene har flyttet hjemmefra eller flyttet til utlandet, og vi mistenker at kriminelle har funnet informasjon gjennom sosiale medier, sier Fjeldvær.
Han sier at det tyder på at svindlerne følger med på ofrene i sosiale medier, og konstruerer historiene basert på informasjon de finner i innlegg og på bilder.
- Vi har nå hatt 20-30 saker i løpet av en måneds tid hvor kvinner har overført pengene - og dermed blitt svindlet. Det er snakk om rundt 30.000 kroner per offer, sier svindeljegeren.
Han forteller at det ser ut til at det i hovedsak er kvinner over 50 år som er i målgruppen, og kontonummeret de bes føre over pengene til, er norsk.
Trodde sønnen ba om penger
Marthe Bottolfs (52) er sjokkert over hvor personlige og utspekulerte dagens svindlere er, etter hun selv ble utsatt for svindelforsøket gjennom WhatsApp for et par uker siden. Det forteller hun om til Tønsbergs Blad.
– Hadde det ikke vært for at jeg var syk og hadde feber etter koronavaksinen den dagen, hadde jeg gått rett på, sier Bottolfs, firebarnsmor bosatt i Tønsberg, til avisen.
Til Nettavisen forteller hun at fikk en melding fra det hun trodde var eldstesønnen, og han ba henne om å låne ham 40.000 kroner. «Sønnen» skal ha forklart at mobiltelefonen hans hadde havnet i vaskemaskinen, og at det var derfor han sendte meldingen fra et nytt nummer.
- Jeg ble irritert, fordi det er ikke første gangen han ber om å låne penger, men jeg hadde ikke ventet den forespørselen nå, sier hun til Nettavisen.
Hun prøvde å ringe opp nummeret meldingen kom fra, men fikk beskjed om at «sønnen» var opptatt og ikke kunne prate nå.
- Sønnen min har hjemmekontor, og det svaret har jeg fått før. Derfor trodde jeg at det kunne være ham, sier hun.
Samtalen fortsatte derfor på melding, og moren ble enig med «sønnen» om at hun kunne føre over 25.000 kroner. Hun ble imidlertid noe skeptisk da hun fikk beskjed om at beløpet ville øke jo lengre hun ventet med overføringen.
Siden hun var i dårlig form, orket hun uansett ikke å overføre pengene med en gang, og det er hun glad for i dag.
- Han ringte meg fra sitt vanlige nummer kun ti minutter etter at jeg avsluttet meldingsutvekslingen. Da skjønte jeg at jeg var blitt forsøkt lurt, sier hun til Nettavisen.
- Jeg ble ganske satt ut da jeg skjønte at det var tull. Og jeg ble veldig sint, og egentlig litt lei meg siden jeg trodde det var sønnen min. Jeg ble likevel lettet over at jeg ikke gikk på svindelforsøket, fortsetter hun.
Bottolfs har vært i kontakt med politiet, og skal anmelde svindelforsøket.
Les også: Politiet advarer mot falsk politi-telefon: – Dette er svindel
Norske muldyr
Fjeldvær forteller at de ser at det er en del norske muldyr som er med på svindelen. Det vil si at det er noen nordmenn som har sagt seg villig til å la svindlerne benytte sine kontonummer som en mellomstasjon for pengene. Dette er ofte unge personer, gjerne født etter år 2000.
Kontonummeret som svindelofrene fører over penger til, er altså ikke direkte til svindlerne, for pengene overføres videre fra muldyrene til svindlernes konto.
- Det er ikke alltid så lett å stoppe transaksjonene når pengene har gått ut fra ofrenes konto. Men vi har klart å stoppe noe i mottaksleddene, om muldyrenes kontonummer har vært DNB-konto, sier Fjeldvær.
- Svindlerne er raske og pengene flyttes veldig raskt mellom flere personer. Vi jobber ganske hardt nå med å følge opp disse mellomleddene, påpeker han.
Slik kan meldingsutvekslingen se ut. Eksemplet er et reelt eksempel fra en DNB-kunde:
- Svindleren: «Hei mamma, telefonen min havnet i vaskemaskinen (emoji)..så kan du lagre det nye nummeret. Gamle kan gå»
- Moren: «NN?» (Moren skriver navnet på barnet hun tror meldingen er fra, journ. anm.)
- *Moren får svar*
- Moren: «Da har jeg lagra som NN ny (hjerte). Håper du har det bra»
- Svindleren: «Ja det går bra. Jeg har et problem.»
- Moren: «Javel?»
- Svindleren: «Jeg må betale noe, men kan ikke komme inn på internettbanken min. Kan du utføre den betalingen, og jeg vil refundere den i morgen.»
- Moren: «OK. Går greit»
- *Svindleren oppgir betalingsdetaljer* og skriver: «send et bilde av betalingen hvis den fungerte, og jeg sender den en e-post»
- Moren: «34.000 kr?»
- Svindleren «Ja. Jeg gir den tilbake i morgen. Det er viktig.»
Les også: Politiet advarer mot banksvindel på SMS
Advarer
Fjeldvær sier at de nå ber folk være ekstra oppmerksomme om de får meldinger fra noen som ber om penger.
- Vi advarer mot denne typen svindel. Får du en henvendelse fra noen som sier de er en i familien din, må du dobbeltsjekke at det stemmer. Ikke ta det for god fisk, sier han.
Han forklarer at denne typen svindel er en ny trend, som passer inn i andre svindelmetoder de har sett over tid.
- Dette er mer målrettede angrep mot kundene, sier han.
- Mange vil forbinde bedrageri med dårlige utformede e-poster, men det er ikke dette. Dette er svindelforsøk som er målrettet mot deg, og meldingene er skrevet på godt norsk, advarer Fjeldvær.